– Overraskende, Kina har aldri før engasjert seg i politikken på Svalbard, sier jusprofessor.
Professor Geir Ulfstein kaller det "interessant" at Kina kommer med høringsuttalelse som viser til Svalbardtraktaten og går så spesifikt inn i den.
Stridens kjerne synes å være fortolkningen av Svalbardtraktaten, som for øvrig fyller 100 år i 2020. Svært mange land har nå signert Svalbardtraktaten, blant dem Kina.
Kinas forskningsråd for polare strøk, Chinese Arctic and Antarctic Administration, skriver i sitt høringssvar til Forskningsrådet at de mener Svalbardtraktatens kapittel 5 gir alle parter like rettigheter til forskning på Svalbard.
Men i Stortingsmelding 32, side 22, slås det fast at bestemmelsen aldri er fulgt opp og at det er nå ikke lenger relevant å fremforhandle en egen avtale om vilkårene for vitenskapelig forskning på øygruppen. Stortingsmeldingen sier at det derfor er opp til norske myndigheter, i kraft av suvereniteten på Svalbard, å regulere forskningsvirksomheten.
Svalbardtraktaten
Internasjonal avtale. Inngått 9. februar 1920 og trådte i kraft 14. august 1925.
Slår fast Norges «fulle og uinnskrenkede høihetsrett» over Svalbard, inklusive Bjørnøya, og norske lover og regler gjelder for området.
Borgere og selskaper fra alle traktatland har lik rett til adgang og opphold på Svalbard. De skal kunne drive fiske, fangst og all slags næringsvirksomhet på like vilkår. All virksomhet er underlagt lovgivningen som norske myndigheter vedtar, men ingen kan behandles forskjellig på bakgrunn av nasjonalitet.
Skatter, gebyrer og avgifter som kreves inn, skal ikke overstige det som kreves for å dekke utgiftene ved administrasjon av Svalbard.
Traktaten er i dag ratifisert av 42 land: Afghanistan, Albania, Argentina, Australia, Belgia, Bulgaria, Canada, Chile, Danmark, Den dominikanske republikk, Egypt, Estland, Finland, Frankrike, Hellas, India, Island, Italia, Japan, Kina, Litauen, Monaco, Nederland, New Zealand, Norge, Polen, Portugal, Romania, Russland, Saudi-Arabia, Spania, Storbritannia, Sveits, Sverige, Sør-Afrika, Sør-Korea, Tsjekkia, Tyskland, Ungarn, USA, Venezuela og Østerrike.
(Kilde: Store norske leksikon, Sysselmannen, NTB)
Selvmotsigende
Professor Geir Ulfstein ved Institutt for offentlig rett ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo er mest av alt overrasket over at Kina engasjerer seg så sterkt i tolkningen av Svalbardtraktaten.
– Det er interessant at Kina kommer med høringsuttalelse som viser til Svalbardtraktaten og går så spesifikt inn i den. Det er også overraskende fordi Kina ikke tidligere har engasjert seg i politikken på Svalbard på denne måten, sier han, men antar at noe av engasjementet kan forklares med at Kina satser stadig mer på Arktis.
Ulfstein påpeker videre det han mener er en selvmotsigelse av kineserne.
- I høringsuttalelsen skriver de at de respekterer Norges suverenitet på Svalbard, for så å skrive at de savner internasjonal beslutningstaking når det gjelder forskningsstrategien.
- I tråd med norsk regelverk
Statssekretær Audun Halvorsen i Utenriksdepartementet sier forskningsaktiviteten på Svalbard må skje i tråd med relevant norsk regelverk, herunder svalbardmiljøloven.
– Denne forvaltningen er fullt ut i tråd med Norges internasjonale forpliktelser, herunder forpliktelsene i Svalbardtraktaten. Som fastslått i Svalbardmeldingen regulerer ikke Svalbardtraktaten forskning, sier Halvorsen til Universitetsavisa.
Ulfstein er enig i UDs tolkning.
Det er heller ingen andre land som har begitt seg inn på en annen tolkning av kapittel 5. Når det ikke er inngått noen konvensjoner om forskning, er det norsk suverenitet som gjelder, sier Ulfstein videre.