Oversikt: Her er samferdselsprosjektene vi kan håpe på i nord
Transportetatene forventer økning på de aller fleste områdene også i nord, uten at dette nødvendigvis gir seg utslag i forslag til nasjonal transportplan for perioden fra mot 2029.
I grunnlagsdokumentet fra fagetatene til Nasjonal transportplan som ble lagt fram i dag heter det at de fortsetter samarbeidet med Finland, Russland og Sverige i Barentsregionen gjennom Joint Barents Transport Plan.
Se oversikt i kartet her.
Videre slår det fast at malmbanen mellom Kiruna og Narvik opprustes gjennom et nært samarbeid med svenske myndigheter og LKAB. Sjøsikkerheten skal sikres gjennom videre samarbeid med russiske myndigheter om bl.a. oljevernberedskap.
Privat delfinansiering er en forutsetning
På norsk side foreslås det å bruk 2 milliarder kroner på Ofotbanen, noe som tilsvarer halvparten av kostnadene for å bygge strekningen Katterat til Katterjokk i Sverige. Det forutsettes privat delfinansiering (tilsvarende bompenger) og at Sverige starter bygging på sin side av grensen.
Privat delfinansiering er også tatt inn som en forutsetning for oppgradering av Nordlandsbanen mellom Mo og Ørtfjell (til 30 tonns aksellast).
Nordlendingene flyr dobbelt så mye som folk i sør
Ofotbanen er også, sammen med E8 og riksveg 93, viktige sjømatruter ut av Norge, mens E105 er sett som en nasjonal strategisk viktig forbindelse til russiske markeder.
Dokumentet peker også på at lange avstander gjør luftfart viktigere i nord enn i resten av landet. I snitt foretar hver innbygger i Nord-Norge seks flyreiser per år. Snittet for resten av landet ligger mellom to og tre.
High North News presenterer her de viktigste forslagene i grunnlagsdokumentet for Nasjonal transportplan 2018 til 2029. Nå starter høringene og den politiske kampen om samferdselspengene.
Hele dokumentet som ble presentert for samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen på skuddårsdagen finner du her.Faser og prosesser på veien mot ny transportplan:
Nasjonal transportplan (NTP) presenterer regjeringens transportpolitikk.
NTP behandles i transport- og kommunikasjonskomiteen før den legges fram for Stortinget.
Transportetatene (Statens vegvesen, Jernbaneverket, Kystverket) og Avinor la 29. februar 2016 fram sine forslag i et felles grunnlagsdokument.
Regjeringen presenterer så transportpolitikken gjennom meldingen om Nasjonal transportplan som legges fram for Stortinget. Denne meldingen er grunnlaget for behandlingen i Stortinget.
Når Nasjonal transportplan er ferdig utarbeidet Avinor og transportetatene hvert sitt handlingsprogram for de fire første årene av planperioden. Handlingsprogrammene legges til grunn ved de årlige budsjettforslagene.
Fra 2018 av er planperioden utvidet med to år, og vil gjelde for perioden 2018-2029. NTP revideres hvert fjerde år.
Klikk på hvert enkelt punkt for informasjon om det aktuelle prosjektet.
(For fullskjermversjon: Klikk på det firkantede symbolet øverst til høyre i kartet.)