Pengene strømmer inn til historisk oljerettssak

Gjennom tusen bidrag fra ulike støttespillere, har Greenpeace og Natur og Ungdom fått inn over 500 000 kroner til rettssak mot staten for å stoppe oljeboring i Arktis. Fortsatt strømmer pengene inn.

- Vi støttes av grasrota, sier leder Ingrid Skjoldvær (24) i Natur og Ungdom.

For ett år siden leverte Greenpeace og Natur og Ungdom et historisk søksmål mot staten for å stoppe oljeboring i Barentshavet. 14. november møtes de i Oslo tingrett. Dette blir første gang Grunnlovens paragraf 112 prøves for retten.

- Regjeringsadvokaten selv skal forsvare staten. Det er en ganske spesiell sak. Akkurat nå jobber vi hardt med argumenter og finner vitner. Det er nybrottsarbeid at en miljøparagraf blir brukt i retten på denne måten, sier Skjoldvær

Koster skjorta

Gjennom innsamling og donasjoner har organisasjonene samlet inn over 500 000 til søksmålet, penger som er avgjørende for å i det hele tatt kunne ta skrittet til retten.

- Det koster skjorta å gå til søksmål. Og det er vel en grunn til at det ikke er vanlig å gjøre det, men vi får bred støtte – både økonomisk, blant folk flest og ellers i sterke fagmiljø, sier Skjoldvær.

I retten vil organisasjonene argumentere for at ny, klima-ødeleggende oljeboring i Arktis er i strid med Grunnloven, og at tildelingen av nye oljelisenser derfor er ugyldige.

- Paris-avtalen og den globale enigheten om klimaproblemet, samt det begrensede karbonbudsjettet verden har til rådighet om vi skal nå disse målene, vil bli viktige beviser i saken, sier Skjoldvær, som synes det har vært lite oppmerksomhet fra norske medier.

-Vi blir jevnlig kontaktet av blant annet New York Times. Det er stor internasjonal interesse rundt denne saken, sier hun.

To advokater

Advokatene Emanuel Stenberg og Cathrine Hambro skal ifølge Skjoldvær representere Greenpeace og Natur og Ungdom.

-Søksmålet mot Norges oljeleting har blitt en del av en global bevegelse. Om vi vinner, kan konsekvensene bli tilbaketrekking av tredje konsesjonsrunde, og i et større perspektiv ending i oljeregimet, sier lederen.

Hun forteller at det per i dag ikke finnes miljømessige konsekvensutredninger før en letetillatelse.

-I dag blir ikke miljøet vurdert engang. Vi mener at nye leteområder aktivt motarbeider grunnloven, som i korte trekk sier at Staten er ansvarlig for et levelig miljø for sine borgere og ikke minst fremtidige generasjoner.


- Hører ikke hjemme i retten

Regjeringsadvokat Fredrik Sejersted, som skal føre saken for staten, sier til NRK at saken ikke hører hjemme i rettsapparatet og at en rettssak overprøver demokratiet.

- Søksmålet er et forsøk på å rettsliggjøre denne prosessen, og å flytte den over fra de demokratiske og politiske prosessene til rettsapparatet. Der mener vi fra statens side at den ikke hører hjemme, sier Sejersted til NRK og understreker at norsk petroleums- og klimapolitikk er forankret på Stortinget.

- Når politikere velger å bryte grunnloven må dette tas videre i en rettsprosess, sier Skjoldvær.

Fakta om klimarettssaken