- Polarkoden er ikke streng nok
Seniorrådgiver i Sjøfartsdirektoratet, Turid Stemre (foran, i midten), er fornøyd med at Polarkoden endelig kommer på plass. (Foto:Steinar Haugberg/Sjøfartsdirektoratet)
Med den nye polarkoden kan sjøfartsnasjoner nekte sine skip adgang til polområdene, i tillegg skjerpes miljøkravene. Dette har skapt debatt, spesielt hos russerne.
Med den nye polarkoden kan sjøfartsnasjoner nekte sine skip adgang til polområdene, i tillegg skjerpes miljøkravene. Dette har skapt debatt, spesielt hos russerne.
Forslaget om en egen Polarkode kom allerede i 2009, og er nå klar til godkjenning hos FNs sjøsikkerhetsorganisasjon IMO. Polarkoden skal sørge for større sikkerhet i polare strøk og vil ha betydning for skipsfarten i de arktiske landene. Koden består av en sikkerhetsdel og en miljødel, og kommer i tillegg til det regelverket som allerede finnes.
Begge utkastene er godkjent av hovedkomiteene for sikkerhet og miljø i IMO. Det kan fortsatt komme endringer frem mot endelig vedtak som er i november i år, og mai neste år. Den nye polarkoden er ventet å tre i kraft 1. januar 2017.
Utfordrende å få på plass
Seniorrådgiver i Sjøfartsdirektoratet Turid Stemre, som har arbeidet med denne avtalen siden 2009, sier den har vært vanskelig å få på plass.
- Det er en del sterke organisasjoner som ikke ønsker endring i måten de opererer på. Spesielt cruiseindustrien har vist lite endringsvilje. Når det er sagt driver de fleste cruiserederiene veldig fornuftig, men de vil helst gjøre det på sin måte. Det har vært en utfordring, sier Stemre.
De store cruiseselskapene har støtte i flere av de store flaggstatene, landet der skipet er registret, og de blir hørt sier Stemre.
- Det handler om å finne en balansegang, og det tror jeg vi har klart. Det viktigste er at vi har fått på plass det nye regelverket, men perfekt er det ikke, sier Stemre.
Hun skulle ønske Polarkoden var enda strengere, uten å ville gå inn på akkurat hvilke områder hun skulle ønske var annerledes.
- Det er alltid sånn når man utarbeider nye regelverk, at vi ikke ser hvor effektivt det virker før det blir testet i praksis. Denne koden kan endres senere om den ikke fungerer etter hensikten. Man håper jo at man har tenkt på alt, men det er ikke sikkert vi har gjort det, sier Stemre.
Kan nekte skip adgang
Med det nye regelverket kan landet hvor skipet er registrert, sette inn begrensninger på hva slags type is og temperaturer skip kan operere i. Det kan også settes inn begrensinger i hvilke breddegrader skipene kan seile i, avhengig av hva slags systemer de har for navigasjon og kommunikasjon.
Den nye polarkoden kan få konsekvenser for Norge, og ytterste konsekvens kan bli at noen skip ikke lenger kan brukes i polområdene.
- Jeg har ikke fullstendig oversikt over hvor mange skip dette gjelder i Norge, men koden må følges. Det kan bety at noen skip som tidligere har blitt brukt, ikke lenger kan brukes i disse områdene, eller at man må foreta en oppgradering av skip for at de skal kunne benyttes.
Ikke alle har vært like positive
Ingen har turt å si at de har vært imot Polarkoden, men noen land har vært vanskeligere å få med på tilleggskravene enn andre. Turid Stemre vil ikke nevne enkeltland, siden alle har jobbet hardt med å inngå kompromisser, men forteller at Russland har vært skeptiske til totalforbudet mot utslipp av olje.
-Russland har flere isbrytere som opererer over lengere perioder og da er det vanskelig å ha nok kapasitet til å beholde alt avfall om bord til de går i land og får levert, sier Stemre.
Ingen store endringer
Polarkoden vil etter planen tre i kraft 1. januar 2017. Stemre tror ikke det vil skje noen store endringer frem mot den endelige godkjenningen.
- Det diskusjonen handler om nå, er operasjonsbegrensninger for skip i polområdene. Det går på hva slags is-forsterkninger skipene må ha og om de må ha forsterkninger i det hele tatt. I tillegg er det en diskusjon om spesialavtaler for skip som kun skal gjennomføre en tur i området, sier Stemre.
Sikkerhet og miljø
Seniorrådgiver i Sjøfartsdirektoratet, Turid Stemre sier at det er sikkerhet og miljø som ligger bunnen for den nye polarkoden.
- Denne avtalen er først og fremst viktig for å sikre alle ombord i skipene som ferdes i disse områdene. Det er lite infrastruktur, og det kan ta lang tid før man får assistanse skulle en ulykke oppstå. I tillegg er det snakk om et svært sårbart miljø og, det er svært vanskelig å rydde opp etter ulykker i disse områdene, sier Stemre.
Polarkodens sikkerhetsdel:
Avhengig av forholdene skipet skal operere under, stiller Polarkodens sikkerhetsdel krav til skip som ferdes i Arktis og Antarktis. Fartøyene skal ha is-forsterkninger, spesielt redningsutstyr, og alt utstyr skal fungere under temperaturene skipet operer i. I tillegg skal mannskap ha trening i hvordan man håndtere vanskelige situasjoner i de kalde områdene. Dette blir en del av den såkalte SOLAS konvensjonen.
Polarkodens mijødel:
De nye miljøreglene vil sørge for at utslipp av olje blir ulovlig i Arktis. Nå kan man slippe ut olje om med 15 ppm(per deler million),- med den nye Polarkoden blir det et totalforbud mot utslipp av olje. I tillegg blir det totalforbud mot utslipp av giftig flytende laster. Lasterester, matavfall og kloakk er det i dag lov å slippe ut om man er langt ifra land, nå gjelder disse reglene også avstand til is. Dette blir en del av den såkalte MARPOL konvensjonen.
Den internasjonale skipsfartorganisasjonen (IMO):
IMO er FNs sjøsikkerhetsorganisasjon. Organisasjonen ble opprettet i 1948, for å ivareta sikkerhet til sjøs og å hindre forurensning av det marine miljø. IMO har 170 medlemsstater og har en rekke spesialiserte komitéer som utvikler internasjonal lovgivning og reguleringer.
Forslaget om en egen Polarkode kom allerede i 2009, og er nå klar til godkjenning hos FNs sjøsikkerhetsorganisasjon IMO. Polarkoden skal sørge for større sikkerhet i polare strøk og vil ha betydning for skipsfarten i de arktiske landene. Koden består av en sikkerhetsdel og en miljødel, og kommer i tillegg til det regelverket som allerede finnes.
Begge utkastene er godkjent av hovedkomiteene for sikkerhet og miljø i IMO. Det kan fortsatt komme endringer frem mot endelig vedtak som er i november i år, og mai neste år. Den nye polarkoden er ventet å tre i kraft 1. januar 2017.
Utfordrende å få på plass
Seniorrådgiver i Sjøfartsdirektoratet Turid Stemre, som har arbeidet med denne avtalen siden 2009, sier den har vært vanskelig å få på plass.
- Det er en del sterke organisasjoner som ikke ønsker endring i måten de opererer på. Spesielt cruiseindustrien har vist lite endringsvilje. Når det er sagt driver de fleste cruiserederiene veldig fornuftig, men de vil helst gjøre det på sin måte. Det har vært en utfordring, sier Stemre.
De store cruiseselskapene har støtte i flere av de store flaggstatene, landet der skipet er registret, og de blir hørt sier Stemre.
- Det handler om å finne en balansegang, og det tror jeg vi har klart. Det viktigste er at vi har fått på plass det nye regelverket, men perfekt er det ikke, sier Stemre.
Hun skulle ønske Polarkoden var enda strengere, uten å ville gå inn på akkurat hvilke områder hun skulle ønske var annerledes.
- Det er alltid sånn når man utarbeider nye regelverk, at vi ikke ser hvor effektivt det virker før det blir testet i praksis. Denne koden kan endres senere om den ikke fungerer etter hensikten. Man håper jo at man har tenkt på alt, men det er ikke sikkert vi har gjort det, sier Stemre.
Kan nekte skip adgang
Med det nye regelverket kan landet hvor skipet er registrert, sette inn begrensninger på hva slags type is og temperaturer skip kan operere i. Det kan også settes inn begrensinger i hvilke breddegrader skipene kan seile i, avhengig av hva slags systemer de har for navigasjon og kommunikasjon.
Den nye polarkoden kan få konsekvenser for Norge, og ytterste konsekvens kan bli at noen skip ikke lenger kan brukes i polområdene.
- Jeg har ikke fullstendig oversikt over hvor mange skip dette gjelder i Norge, men koden må følges. Det kan bety at noen skip som tidligere har blitt brukt, ikke lenger kan brukes i disse områdene, eller at man må foreta en oppgradering av skip for at de skal kunne benyttes.
Ikke alle har vært like positive
Ingen har turt å si at de har vært imot Polarkoden, men noen land har vært vanskeligere å få med på tilleggskravene enn andre. Turid Stemre vil ikke nevne enkeltland, siden alle har jobbet hardt med å inngå kompromisser, men forteller at Russland har vært skeptiske til totalforbudet mot utslipp av olje.
-Russland har flere isbrytere som opererer over lengere perioder og da er det vanskelig å ha nok kapasitet til å beholde alt avfall om bord til de går i land og får levert, sier Stemre.
Ingen store endringer
Polarkoden vil etter planen tre i kraft 1. januar 2017. Stemre tror ikke det vil skje noen store endringer frem mot den endelige godkjenningen.
- Det diskusjonen handler om nå, er operasjonsbegrensninger for skip i polområdene. Det går på hva slags is-forsterkninger skipene må ha og om de må ha forsterkninger i det hele tatt. I tillegg er det en diskusjon om spesialavtaler for skip som kun skal gjennomføre en tur i området, sier Stemre.
Sikkerhet og miljø
Seniorrådgiver i Sjøfartsdirektoratet, Turid Stemre sier at det er sikkerhet og miljø som ligger bunnen for den nye polarkoden.
- Denne avtalen er først og fremst viktig for å sikre alle ombord i skipene som ferdes i disse områdene. Det er lite infrastruktur, og det kan ta lang tid før man får assistanse skulle en ulykke oppstå. I tillegg er det snakk om et svært sårbart miljø og, det er svært vanskelig å rydde opp etter ulykker i disse områdene, sier Stemre.
Polarkodens sikkerhetsdel:
Avhengig av forholdene skipet skal operere under, stiller Polarkodens sikkerhetsdel krav til skip som ferdes i Arktis og Antarktis. Fartøyene skal ha is-forsterkninger, spesielt redningsutstyr, og alt utstyr skal fungere under temperaturene skipet operer i. I tillegg skal mannskap ha trening i hvordan man håndtere vanskelige situasjoner i de kalde områdene. Dette blir en del av den såkalte SOLAS konvensjonen.
Polarkodens mijødel:
De nye miljøreglene vil sørge for at utslipp av olje blir ulovlig i Arktis. Nå kan man slippe ut olje om med 15 ppm(per deler million),- med den nye Polarkoden blir det et totalforbud mot utslipp av olje. I tillegg blir det totalforbud mot utslipp av giftig flytende laster. Lasterester, matavfall og kloakk er det i dag lov å slippe ut om man er langt ifra land, nå gjelder disse reglene også avstand til is. Dette blir en del av den såkalte MARPOL konvensjonen.
Den internasjonale skipsfartorganisasjonen (IMO):
IMO er FNs sjøsikkerhetsorganisasjon. Organisasjonen ble opprettet i 1948, for å ivareta sikkerhet til sjøs og å hindre forurensning av det marine miljø. IMO har 170 medlemsstater og har en rekke spesialiserte komitéer som utvikler internasjonal lovgivning og reguleringer.