Ukraina-krigen Politimesteren i Finnmark: – Uten et sterkt sivilt fotavtrykk har vi ikke noe å beskytte

– Uten et sterkt sivilt fotavtrykk har vi ikke noe å beskytte, sier politimester Ellen Katrine Hætta, som administrerer 17 politistasjoner og tjenester i Finnmark politidistrikt – og det eneste politidistriktet i Norge med grense til Russland.

Med sivilt fotavtrykk mener Hætta utdanningsinstitusjoner, helsevesen og sykehus, politi og et aktivt lokalsamfunn. Rett og slett et bærekraftig samfunn. Slik er ikke situasjonen i Finnmark per i dag, og Hætta er klar på at ekstra midler fra regjeringen ikke bare bør brukes til å styrke forsvaret, men også sivil beredskap i nord. Noe som er nødvendig for å møte denne og framtidige kriser.

– Et så tynt befolket og stort distrikt krever en felles situasjonsforståelse for å håndtere kriser som pandemien og krigen i Ukraina, sier Hætta, og legger til at forståelsen av hva som kreves i Nord-Norge er bedre nå enn under flyktningkrisa i 2015.

Strakstiltak

Etter at Russland invaderte Ukraina, har regjeringen foreslått å styrke forsvarssektoren med tre milliarder kroner i 2022, og peker på strakstiltak for å øke Forsvarets tilstedeværelse i nord.

Bevilgningene skal i hovedsak gå til oppjustering av aktiviteten til sjøstyrker, landstyrker og etterretningen i nord – samt Forsvarets evne til mottak og understøttelse av allierte styrker, primært i nord.

Men for Norges nest største og nordligste – og samtidig minste politidistrikt i antall innbyggere – holder det ikke med økt militær aktivitet.

Skarp kritikk

I langtidsplanen for Forsvaret som kom ble lansert av Solberg-regjeringen høsten 2020 framheves det at sivil støtte til militære styrker er avgjørende for landets forsvarsevne:

«I en alvorlig krisesituasjon og i væpnet konflikt vil Forsvarets behov for varer, tjenester, personell og tilgang til infrastruktur overstige hva Forsvaret disponerer. Totalforsvarskonseptet innebærer at dette merbehovet må dekkes av det sivile samfunn, der en rekke kritiske varer og tjenester er til dels basert på import og grenseoverskridende flyt av arbeidskraft. Norske og allierte styrker er avhengig av sivil støtte for å kunne gjennomføre operasjoner i Norge av større omfang og lengre varighet.»

Men i «Forsvarsanalysen 2022», som Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) har utarbeidet på oppdrag fra Forsvarsdepartementet retter instituttet skarp kritikk mot den norske sivile beredskapen;

«Vi har identifisert utfordringer knyttet til sivile forsyningstjenester og bemanningen i Forsvaret. Konklusjonen er at det ikke er – eller vil bli – balanse mellom oppgaver og struktur med dagens planer», heter det i rapporten, som ble ferdigstilt før Russlands invasjon av Ukraina.

Likevel innebærer ingen av strakstiltakene i stortingsmeldingene økt støtte til den sivile beredskapen i Norges nordområder.

Politimester i Finnmark, Ellen Katrine Hætta, holdte et innlegg om utfordringer i beredskapen i Finnmark under Øvelse Nord 2022 i Bodø. (Foto: Trine Jonassen)

Ikke jevnt fordelt

Det er ikke slik at ressursene er jevnt fordelt i landet i dag.

– Norge kan ikke deles likt i et regneark og vi har ikke de samme ressursene som i sør. Derfor vil vår evne til å håndtere kriser over tid variere, sier Hætta, som har alliert seg med med den finske grensevakta som et av beredskapstiltakene for å møte utfordringene det er å være tett på et naboland i krig.

– Spesielt fordi Finland har en grense mot Russland som er mye lengre enn vår. De gir oss et godt situasjonsbilde og kan gi oss informasjon om hva som skjer fortere, og samarbeidet går begge veier, sier Hætta til High North News.

Den nye normalen

Krisehåndtering er den nye normalen, selv om Hætta mener det ikke bør være slik. Siden 2017 har for eksempel forstyrrelse, blokkering eller fastlåsing av GPS - også kalt jamming - blitt vanlig i Øst-Finnmark.

– Sist nå søndag fikk vi melding fra en pilot som sier det jammes. Det er ingenting vi kan gjøre med det og det er vanskelig at vi har en ny normal vi ikke burde hatt, sier politimesteren.

Forstyrrelsene får konsekvenser for befolkningen også. Blant annet gjør det søk og redning vanskeligere.

– Kanskje finner vi ikke fram til den som har utløst en voldsalarm. Det har også vært hendelser med ambulansefly som ikke kunne lande og entreprenører som ikke vet hvor de skal grave, forklarer politimesteren.

Lokal kjennskap

– Vil du si at den digitale infrastrukturen for dårlig?

– Vi må i alle fall lage systemer for situasjonsbygging som ikke er avhengig av teknologi, og det er en del av den ikke-digitale planleggingen som vi allerede har på plass i dag, sier politimesteren.

For i møte med cyberangrep og forstyrrelser i den digitale infrastrukturen finnes ingen tiltak annet enn at etatene i Finnmark må ha lokal kjennskap når det digitale kartet ikke lengre fungerer.

– Hva er ytterste konsekvens av manglende sivil beredskap i Finnmark?

– Det vil medføre at vår krisehåndteringsevne er svekket. Det må vi unngå, sier Hætta.

Kartlegger

I tillegg til å være politimester, sitter Hætta i utvalget til Totalberedskapskommisjonen som ble opprettet i januar i år, hvor oppgaven nettopp er å vurdere styrker og svakheter ved dagens beredskapssystemer.

– Hvordan jobber utvalget for å styrke sivil beredskap i nord?

– Vi har startet arbeidet og jobber i første omgang meg å kartlegge ressurser og styringssystemer. Deretter skal vi svare på mandatet fra regjeringen, så det vil bli svært spennende, avslutter Ellen Katrine Hætta.

Kommisjonen skal levere sitt arbeid til regjeringen i juni 2023.