- Populisme ingen trussel for Russland

Den ansvarlig redaktøren i Vedomosti, Maxim Trudolyubov, er også forfatter og skribent i New York Times. Han mener det russiske regimet er et slitent regime, som nå er tatt for gitt av Putins eliter og en bredere befolkning. (Foto: Skjermdump/NUPI) // Maxim Trudolyubov, Editor-in-Chief of Vedomosti, is also an author and writer at the New York Times. He argues that the Russian regime is a worn-out one that is now being taken for granted by Putin’s elites as well as the wider population. (Photo: Screenshot/NUPI)

- Det meste er retorikk, sier Maxim Trudolyubov om at Putins regime de seneste årene har uttrykt støtte til høyrepopulistiske politikere som Frankrikes Marine Le Pen og Nederlands Geert Wilders. Vedomosti-redaktøren mener det er lite sannsynlig at Russland selv kan vente seg et populistisk opprør.

Innad i Russland kan det synes som om det har vært en samling rundt regimet etter annekteringen av Krim. Men er konsensusen, eller enstemmigheten, rundt Russlands president Vladimir Putin autoritære regime nå i ferd med å slå sprekker?

Ansvarlig redaktør i den uavhengige avisen Vedomosti, en av Russlands mest innflytelsesrike aviser, mener man ikke lengre kan ta den interne stabiliteten i Russland for gitt.

- Putin har ikke endret seg, men bakgrunnen som Putin sees mot endrer seg raskt, og det er i denne sammenhengen Putin blekner, sier Maxim Trudolyubov.

Kreml alltid forberedt

At den populistiske bølgen, som har skyllet over en rekke land både i Europa og den øvrige verden de siste årene, kan ramme Russland selv, har han ingen tro på.

- Det er usannsynlig at Putins system vil bli utfordret av vanlig populisme, for Kreml kjenner til dette på forhånd og forsøker å kontrollere det.

- Den eneste politiske kraften som er synlig i dagens Russland, og som ikke er assosiert til Russlands allerede etablerte politiske system, er bevegelsen til Aleksej Navalnyj (russisk politisk aktivist, journ.anm). Den er egentlig den eneste utfordringen, men den er for svak, kommenterer redaktøren som også er forfatter, og skribent for den amerikanske storavisen New York Times.

Aleksej Navalnyj, som blant annet har frontet flere kampanjer mot korrupsjon, var en av lederne under demonstrasjonene i Moskva - mot parlamentsvalget i 2011. Vedomosti-redaktøren sier Russlands politiske system gjør det både vanskelig – og usannsynlig - for Navalnyjs politiske bevegelse å få gjennomslag.

- Den nåværende politiske institusjonen er designet spesifikt for å hindre ukontrollerte bevegelser adgang, uansett hvilken form eller størrelse den kommer i, sier Vedomosti-redaktøren.

Det "usynlige" Russland

Men, sier redaktøren:

- Det fins andre krefter i Russland, som er mer kaotiske, og jeg tror faktisk de representerer den virkelige store utfordringen for Kreml.

- Det jeg mener er interessant, og dette er noe jeg alltid har tenkt i mitt forsøk på å forstå hva som foregår, det er at den viktigste delen av Russland er den som vi ikke ser. Det er det usynlige som er det interessante. Og det som er «usynlig», det er at minst halvparten av Russlands arbeidsstyrke – som grovt regnet er på 70 millioner mennesker – eksisterer på utsiden av den statlige institusjonen Russland. De betaler ikke skatt, eller de betaler delvis ikke skatt, sier han, før han føyer til at det også innenfor disse grupperingene er en naturlig utveksling av penger, men at det foregår på en helt annen måte.

- Den eneste måten man kan registrere dette på er ved å «måle» skyggeøkonomien, eller registrere strømforbruk. Staten ser ikke dette i de offisielle statistikkene, for det er ikke noe som vises på et papir. Men i Russland har vi til og med elektrisitetssystemer og elektrisitetslinjer, blant annet i små byer, som ingen vet hvem som eier – og det er fakta, sier Trudolyubov.

Gamle menn - og et slitent regime

Tidligere i år ga avisredaktøren - som også er seniorforsker ved Kennan Institute i Washington DC - ut boken «The Tragedy of Property: Private Life & Ownership in the Russian State”.

Trudolyubov mener det er en feil å tro at et autoritært regime vokser organisk. På samme måte som et demokrati, må det oppfostres og forsvares. Og akkurat som et demokrati, blir det lett tatt for gitt av de som drar nytte av det. 

Avisredaktøren mener det russiske regimet et slitent regime, som nå er tatt for gitt av Putins eliter og en bredere befolkning.

På et seminar i regi av Utenrikspolitisk institutt i går problematiserte han, blant annet, at flere av dagens russiske toppolitikere er godt oppe i 70-årene – og at de ser ut til å slite med å få med seg yngre politikere opp på toppnivå.

Putin, sier han, har – når den inneværende presidentperioden er over – snart sittet like lenge som Stalin, som er det statsoverhodet i Russland som har regjert lengt – og i nesten 25 år.

PR og kontroll med media 

Allerede tidlig på 2000-tallet tok Putin grep for å etablere kontroll over «utfordrende» institusjoner som kunne tenkes å stikke kjepper i hjulene for landets politiske regime.

- Han (Putin, journ.anm) startet med media, og fjernsynskanalene først - og fikk kontroll over alle de viktige mediene. Alle de store ble satt under statlig kontroll, på en eller annen måte, kommenterer han.

Hva den uttalte støtten til flere høyrepopulistiske ledere gjelder, mener redaktøren at det er verdt å merke seg at det for det meste handler om retorikk – og ikke pengestøtte – selv om også en russisk bank var blant de som ga lån til partileder Marine Le Pen og hennes franske nasjonalistparti da hun trengte penger under valgkampen.  

- Under gjeldskrisen var det flere land som ba Russland om støtte. Blant annet Hellas. Det ble omtalt i mediene, men det materialiserte seg aldri i form av noen konkret støtte, eksemplifiserer han.

- Populistene kommer til Moskva, og tror de skal få støtte. Men i Moskva møter de sta politikere, som bare spiller retorisk på det – og prøver å få noe ut av europeerne. Det koker ned til lite, og er egentlig bare PR, sier Trudolyubov.

 

 

 

 

 

 

Nøkkelord