Rana Gruber avbryter arbeidet med økt akseltrykk

- Selv om det er samfunnsøkonomisk lønnsomt vil det ikke være bedriftsøkonomisk lønnsomt, sier administrerende direktør Kjell Sletsjøe i Rana Gruber. 

Det var stor stas og jubel i Mo i Rana da statsminister Erna Solberg og samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen i september i fjor besøkte byen for å fortelle at Jernbaneverket skulle prioritere en økning i tillatt akseltrykk på Dunderlandsbanen, fra 24 til 30 tonn.

En økning i akseltrykk ville gjort det mulig for Rana Gruber å øke produksjonen med 50 prosent, noe som kunne økt sysselsettingen og styrket selskapet som opererer i et tøft internasjonalt marked.

Men nå setter altså Rana Gruber selv bremsene på i prosjektet. Kjell Sletsjøe sier at det er flere årsaker til at de nå stopper et prosjekt som de har ønsket seg i lang tid.

En høy andel av anleggskostnadene knyttet til oppgraderingen og bygging av sidespor er en ting, høy eiendomsskatt er en annen, men den største årsaken er kanskje kjøreveisavgiften, som slår inn når tillatt akseltrykk på en strekning overstiger 25 tonn.

- Per i dag koster det 4,5 øre per tonn per kilometer. I 2015 var det 3,8 øre. Og avgiften skal tydeligvis etter hvert opp til 15 øre per tonn per kilometer, forteller Sletsjøe.


Må betale uansett

Denne avgiften slår inn uansett om kapasiteten er utnyttet eller ikke. Det betyr at selv om gruva skulle redusere produksjonen vesentlig må de likevel betale avgift på det de kunne ha fraktet på Dunderlandsbanen.

- Avgiften beregnes per tonn per kilometer vi har mulighet til å kjøre, ikke hva vi faktisk kjører, forklarer Sletsjøe. 

- Det blir en god del i løpet av året?

- Ja, etter våre beregninger ville det kostet 50-80 millioner kroner i året, uavhengig av om vi faktisk brukte kapasiteten eller ikke.

- Er det vanlig med en sånn avgift?

- Hittil tror jeg kun det har vært for jernmalm. Vi betaler ikke denne avgiften nå, men dersom vi får anledning til å kjøre mer enn 25 tonn vil avgiften utløses, forklarer Sletsjøe.



Vil ikke svare seg

Selv om en økning i akseltrykk vil gjøre det mulig å øke produksjonen med 50 prosent vil det ikke svare seg med en sånn årlig utgift slik prisene på jernmalm er. Driftssituasjonen i bransjen er allerede svært krevende med lave jernmalmpriser, for øyeblikket rundt 50 dollar.

Med kjøreveisavgiften på toppen ville det nordnorske gruveselskapet fått transportkostnader som mange ganger overskrider de utgiftene konkurrentene i andre europeiske land tillegges, og med det forverre den krevende konkurransesituasjonen ytterligere.