Ukraina-krisen: Regjeringen foreslår tre milliarder til Forsvaret

En økonomisk krisepakke ble fredag presentert i Stortinget av statsminister Jonas Gahr Støre (A). Pakken handler om å håndtere situasjonen i Norge tre uker etter at Russland invaderte Ukraina.

De viktigste tiltakene fra regjeringen for nordområdene går på forsvar og sivil beredskap.

Regjeringen vil be Stortinget om en ekstrabevilgning på 3,5 milliarder kroner for å styrke Forsvaret og sivil beredskap i 2022.

– Dette er nødvendig fordi vi står overfor et mer uforutsigbart og aggressivt russisk regime – vårt naboland. Dette får konsekvenser for både norsk og alliert sikkerhet, sier Støre.

Forventer digitale angrep

Han legger til at det samtidig ikke er noe som tyder på at Russland ønsker å involvere Nato i denne konflikten.

– Russland har allerede lidd store tap og bundet opp store deler av sine militære styrker i Ukraina. Derimot er risikoen for at Russland benytter ikke-militære under terskelen for væpnet konflikt høy, også mot Norge. Vi må særlig forvente digitale angrep og etterretnings- og påvirkningsaktivitet, advarer Støre.

Dette har etterretningstjenesten varslet i åpne orienteringer i en årrekke.

– Nå må vi ta det på alvor.

Økt spenning i nord

Russland har sine kjernefysiske ubåter på Kola-halvøya, nær den norske grensen. Regjeringen mener at i en tilspisset situasjon som nå, vil Russland ha et behov for å beskytte disse styrkene.

– Det er en tilnærming vi er kjent med og har sett ved tidligere anledninger med økt spenning. Norge kan lese bildet i nord, det har vi lang erfaring med, sier Støre.

Selv om konflikten ikke er rettet direkte mot Norge, øker spenningen likevel i Norges nærområder, og Støre sier at Nato forventer at norske myndigheter følger godt med som Natos øyne og ører i nord.

– Det vi betyr at vi vil og må og skal være i stand til å følge den russiske aktiviteten enda tettere. Og vårt utgangspunkt for det er godt. Vi kjenner nordområdene og har lang erfaring med operasjoner i nærheten av Russland i nord, sier statsministeren.

Styrke nordisk samarbeid

Den ekstraordinære bevilgningen regjeringen nå ber om til forsvaret, har blant annet som mål å styrke det norske forsvarets tilstedeværelse i nordområdene.

– Vi skal seile mer med alle marinens fartøyer og vi skal styrke vår evne til overvåking og situasjonsforståelse i nord. Vi skal også styrke politiets evne til å oppdage og motvirke etterretningstrusler, særlig i de nordlige delene av landet. Vi legger også opp til økt aktivitet i sjøforsvaret, hæren og heimevernet. I tillegg skal vi øke beredskapen og utholdenheten til forsvaret ved innkjøp av materiell, ammunisjon og reservedeler. Det er helt nødvendig, sier Støre.

Også nordisk forsvarssamarbeidet skal i møtet med de utfordringene Norden nå står overfor.

Øke digital kompetanse

Regjeringen foreslår også en ekstrabevilgning på 500 millioner kroner for å styrke sivil beredskap og samfunnssikkerhet.

– Vi må særlig anta at antallet digitale angrep både mot offentlige og private aktører vil kunne øke i tiden framover. Vi styrker derfor vår evne til å forebygge, avverge og håndtere digitale angrep. Kompetansen til å oppdage og håndtere uønskede hendelser både i kommunene og i privat sektor må bli bedre. Og her har igjen alle ansvar! påpeker statsministeren.

Regjeringen vil komme tilbake med en stortingsmelding om digital sikkerhet i 2022.

Den russiske invasjonen av Ukraina understreker hvor viktig Nato-medlemskapet er for norsk sikkerhet og torsdag samles Nato for å diskutere krigen og de alliertes respons.

– Vi har noen gode tiår bak oss. Vårt eget nærområde har i liten grad utfordret. Det er nå endret, avslutter Jonas Gahr Støre alvorlig.