Regjeringen nevner ikke at Norge er en nordområdestat i nytt dokument

European Green Deal er et sett med politiske initiativer fra Europakommisjonen med det overordnede målet å gjøre Europa klimanøytralt innen 2050.

Den norske regjeringen har nylig utarbeidet et posisjonsnotat med 71 punkter om hvordan Norge skal være en samspillpartner opp mot EUs arbeid med European Green Deal.

Norge som nordområdestat

I notatet er det ingen referanser til at Norge er en nordområdestat. Dette reagerer fylkesrådsleder i Nordland fylkeskommune, Tomas Norvoll (Ap) sterkt på.

– At utenriksministeren står i nordområdedebatten på Stortinget og lovpriser nordområdene som Norges strategisk viktigste satsningsområde, samme dag som dette dokumentet frigis fra regjeringen er litt spesielt, sier Norvoll og fortsetter:

– Det fremstår som at det er relativt langt fra ordene i nordområdemeldingen til handlingene som er beskrevet i de 71 punktene om hva Norge har tenkt å gjøre inn mot det grønne skiftet i Europa. Vi er veldig enige i at man må ta vare på de umistelige naturverdiene som er i nord. Men man må ikke glemme at det bor mennesker her oppe. Den beste garantien for at man har en bærekraftig utvikling er at man sikrer en positiv utvikling som gjør at folk har sikre og godt betalte jobber som gjør at folk ønsker å være og bo her, og dermed også ønsker å ta vare på naturen og miljøet i nord. Hvem skal løfte disse poengene hvis ikke den norske regjeringen gjør det? spør Norvoll. 

Hvilke negative konsekvenser kan det få hvis Norge ikke poengterer at man er en nordområdestat?

– Når man snakker om Arktis i Europaparlamentet eller Europakommisjonen, snakker man for det meste om vern. Det meste av villmarksressurser i Europa er bygd ned, og nå brukes Arktis som en felles dårlig samvittighet, og at dette må man i hvert fall ta vare på og ikke gjøre noen form for inngrep der. Faren med en slik holdning er at dette kan føre til at samfunnene i nord degenereres. Videreutvikling og høsting av naturressurser i nordområdene er svært viktig, og er det mange lever av i nord, og det skaper kompetansearbeidsplasser. Hvis det settes store begrensinger på dette, kan det få alvorlige konsekvenser. Det finnes ingen eksempler på samfunn som er i nedgang som er flinke på å ta vare på miljøet rundt seg, avslutter Norvoll. 

Uenig med Norvoll

Statssekretær Jens Frølich Holte (H) i Utenriksdepartementet sier han er helt uenig med påstandene til Norvoll. 

– Dersom Norvoll leser regjeringens posisjonspapir godt, vil han se at situasjonen faktisk er helt motsatt av hva han hevder: vi peker på en rekke tematiske områder der Norge ønsker økt samarbeid med EU. Felles for nesten alle områder er at Nord-Norge er selve svaret. Konsekvensen av dette posisjonspapiret er altså at vi kommer til å peke på løsninger fra Nordland og Nord-Norge i enda større grad. Posisjonsnotatet er ikke ment å være en liste over alle klimatiltak eller satsinger knyttet til grønn omstilling i Norge. Det er ment å gi en oversikt over norske posisjoner på utvalgte temaer som står særlig sentralt i EU-kommisjonens melding om den grønne given.

Nordland er relevant 

Holte sier at i posisjonsnotatet lister regjeringen opp flere konkrete eksempler på hvordan Nordland er relevant for oppfølgingen av dette posisjonspapiret. Regjeringen vil kreve hydrogendrift på fergene på Vestfjorden fra 2024 og det vil kunne gi store lokale ringvirkninger. Han nevner også at regjeringen peker på at batteriutvikling- og produksjon vil være avgjørende for grønn transport i Europa, og sikter til den planlagte batterifabrikken til Freyr i Mo i Rana. I notatet skriver regjeringen også hvordan klimavennlig mat fra havet vil bli viktigere i fremtiden. Holte refererer da spesielt til innovasjonen som Andfjord Salmon står bak.

Viktig at europeiske politikere forstår norsk nordområdepolitikk

– Dokumentet gjør det rett og slett umulig å komme utenom Nordland og Nord-Norge, og det synes jeg at Norvoll bør være hoppende glad for. Men en ting er jeg helt enig med Norvoll om: Det er svært viktig at våre europeiske partnere forstår norsk nordområdepolitikk og hvordan vi arbeider med bærekraftig bruk. Posisjonspapiret om Europas grønne giv er imidlertid ikke måten vi tar opp denne type spørsmål med EU på. Her bruker vi andre metoder og diplomatiske kanaler, inkludert direkte kontakt med EU-kommisjonen og Europaparlamentet. I nordområdemeldingen som ble lagt fram i fjor høst, slå regjeringen fast at det at det går bra i Nord-Norge, er viktig for hele Norge, sier Holte, og legger til:

– Jobb og verdiskaping er et kjerneanliggende, og vi ønsker å styrke koblingen mellom kunnskap og næringsliv. Omstilling og innovasjon er grunnleggende for å styrke bo- og næringsattraktiviteten i nord. Livskraftige byer og tettsteder er viktige forutsetninger for regional vekst og verdiskaping. Arktis i Norge er levende samfunn, ikke kald tundra. I alle sammenhenger hvor vi deltar i diskusjoner i internasjonale fora om Arktis, framhever vi denne forskjellen, som er så viktig for Norge.

Hele posisjonsnotatet kan leses her.