Ny stortingsmelding om forsvarssektoren: Regjeringen øker sjø-, land- og etterretningsaktivitet i nord

Rett før påske, fredag 8. april, presenterte Støre-regjeringen stortingsmelding 10 «Prioriterte endringer, status og tiltak i forsvarssektoren», som nå skal behandles av Stortingets utenriks- og forsvarskomite.

For blant annet “å øke den nasjonale forsvarsevnen i nordområdene”, oppjusterer regjeringen  aktiviteten til sjøstyrker, landstyrker og etterretningen i nord – samt Forsvarets evne til mottak og understøttelse av allierte styrker, primært i nord.

– Den russiske invasjonen av Ukraina har store konsekvenser for norsk sikkerhet. Russland har betydelige sikkerhetsinteresser i nord. Det påvirker Norge og NATO. Framover vil det kreve mer av Norge å opprettholde innflytelse i våre nærområder, uttalte daværende forsvarsminister Odd Roger Enoksen (Sp) ved framleggingen av stortingsmeldingen, ifølge en pressemelding fra Forsvarsdepartementet.

Et oppdatert overblikk

Stortingsmeldingen beskriver overordnet sett sikkerhetspolitiske endringer i lys av Russlands angrep på Ukraina, og hvilke konsekvenser disse vil ha for regjeringens prioriteringer på kort og lang sikt.

Meldingen gjør også opp status for realiseringen av langtidsplanen for Forsvaret (2021-2024), hvor det framgår at tilstanden ikke er slik den burde være med forsinkelser, kostnadsoverskridelser og kompetanseutfordringer. 

I forlengelsen av etterslepet vil regjeringen “konsolidere og omprioritere for at Forsvaret deretter kan vokse og styrkes.” 

1. april annonserte regjeringen at den foreslår å styrke forsvarssektoren med tre milliarder kroner i 2022, og pekte da på strakstiltak for å øke Forsvarets tilstedeværelse i nord.

Disse grepene, som beskrives i stortingsmeldingen, nå til behandling i Finanskomiteen som del av et større budsjettforslag om økonomiske tiltak som følge av krigen i Ukraina. Komiteen skal avgi sin innstilling 28. april. 

Grepene i nord

Mer utdypende presenterer regjeringen i meldingen følgende grep med nordlig nedslagsfelt:

• Økt maritim aktivitet og understøttelse av denne: For bedre situasjonsforståelse og reaksjonsevne, øker antall seilingsdøgn med fregatter, ubåter, korvetter og Kystvaktens fartøyer i nordområdene. Understøttelse av operasjonene i form av vedlikehold og forsyningsberedskap skal også styrkes.
• Økt aktivitet i Hæren og Heimevernet: Brigade Nord og Finnmark landforsvar skal øve mer for å bedre reaksjonsevnen, styrke fellesoperativt samvirke og bidra til tettere alliert integrasjon. Aktiviteten i det nasjonale Heimevernet økes også, og regjeringen vil blant annet prioritere årlig trening av dets innsatsstyrker. 
• Økt etterretningsaktivitet i nord gjennom styrking av Etterretningstjenesten i 2022, ut over det langtidsplanen fastsetter. Dette er ment å bidra til bedre situasjonsforståelse og nasjonal kontroll i nord.
• Styrking av evnen til mottak av allierte styrker: Forsvarets samlede evne til å ta imot og tilrettelegge for alliert støtte, da allerede i fredstid og i en tidlig krisefase, skal økes, i første rekke i nord. På utvalgte lokasjoner skal operative flater oppgraderes og bomberomkapasiteten for fly bedres. Blant annet skal Andøya flystasjon videreføres og få økt vedlikehold. Stasjonen vil tjene som permanent mottaksbase for allierte styrker, ble det varslet like før stortingsmeldingen ble framlagt.
• I tillegg skal forbedring av eiendom, bygg og anlegg berede grunnen for mer alliert samtrening i Indre Troms. 
• Regjeringen varsler også videre utredning av omfanget av tilrettelegging for øving, trening og mottak av allierte i Nord-Norge.

En stortingsmelding er orientering fra regjeringen til Stortinget om saker som ønskes drøftet blant stortingsrepresentantene.

Utenriks- og forsvarskomiteens arbeid med den nye meldingen om forsvarssektoren vil munne ut i en innstilling med blant annet komiteens merknader og anbefaling. Innstillingen skal så behandles i Stortinget.