Leserinnlegg: Reiselivet til Svalbard: Tilbake som før – eller all time high?

Dette er et debattinnlegg. Alle meninger og oppfatninger er forfatterens egne.

Nei, det gjør selvsagt ikke det. Men det har vært gode måneder etter gjenåpningen i vinter. Dette til stor lettelse for lokale reiselivsbedrifter og deres ansatte, etter to skrekkelige pandemi-år. Likevel er det ingen grunn til å konstatere «all time high» - i hvert fall ikke over hele fjøla. Og i tiden fremover vil ny usikkerhet og uro prege hjørnestensnæringen i Longyearbyen.

Landbaserte reiselivet nesten tilbake

Visit Svalbard jobber primært med og for det landbaserte reiselivet i Longyearbyen, organisert gjennom medlemsforeningen Svalbard reiselivsråd. Etter gjenåpningen i vinter viser statistikkene at overnattingsstedene nesten er tilbake til 2019-nivå. I perioden februar til september var gjennomsnittsbelegget per måned på cirka 73 prosent mot 76 prosent i 2019.

Dette er bra, selv om det fortsatt var noe kapasitet ledig også i høysesong, og det i perioden var sju prosent færre gjestedøgn enn 2019. Men når vi samtidig vet at hotellprisene har vært gode, så betyr dette likevel et godt økonomisk år for bedriftene – og det er det som teller.

Gjestene som bor på lokale overnattingssteder er desidert de viktigste besøkende vi har, for de legger også igjen mye penger i andre lokale virksomheter. En tur med hundespann eller båt, litt shopping, kanskje innom et galleri eller museum, en bedre middag i godt lag. Tilbudet for besøkende er velutviklet i Longyearbyen, og leverandørene holder jevnt over et svært høyt nivå.

Dette får forfatteren til stadighet bekreftet fra samarbeidet vi har med andre reisemål, spesielt i Nord-Norge. Våre fastlandskolleger sier ofte; «Vi ser til Svalbard, der får dere det til». Det skal vi ta til oss – et profesjonelt, ansvarlig og seriøst reiseliv er bygd opp gjennom over 30 år.

Videre vekst og utvikling

– eller er taket nådd?

Videre vekst og utvikling er ikke synonymt med flere turister. Det vil si, vi trenger noen flere i månedene oktober til januar, da er det fortsatt røde tall hos mange virksomheter. Men snakker vi om de åtte månedene fra februar til september, så er vekstpotensialet i Longyearbyen i stor grad tatt ut.

Som nevnt innledningsvis var beleggsprosenten for denne perioden i år på 73 prosent - og de aller beste månedene har oppunder 80 prosent av alle rom vært utleid. Da er det ikke mye igjen å vokse på, det blir mer svingninger - litt opp og litt ned fra år til år.

Sånn er det nå, og sånn forblir det så lenge norske myndigheter har sagt at det ikke skal være en utvikling som legger ytterligere press på infrastrukturen i Longyearbyen. Vi fortolker dette som at det ikke vil bli gitt tomter og byggetillatelser til flere hoteller.

Og uten flere rom enn dagens rundt 500 i Longyearbyen, vil det ikke bli mer vekst – i hvert fall ikke i antall gjester i høysesongen fra februar til september. Longyearbyen kan på mange måter sies å være ferdigregulert, og det er i praksis satt et tak på hvor mange gjester som kan komme i samtidighet. Dette tar reiselivet til etterretning.

Derfor må vi tenke vekst langs andre dimensjoner, og i Masterplan Destinasjon Svalbard mot 2030 er dette benevnt som vekst i verdiskaping. Vi må tiltrekke oss de rette gjestene med betalingsvilje, og som vil komme til Svalbard på rett tid av året – og helst bli lenge når de først har fløyet opp.

Dette skal vi blant annet gjøre gjennom å fortsette og utvikle kvalitet over hele linja, men spesielt innenfor opplevelsene – det som får gjestene til å komme hit. Gjennom helhetlig opplevelsesutvikling, samt både tettere samarbeid og sunnere konkurranse mellom aktørene, kan vi differensiere opplevelsene bedre og legge grunnlaget for lengre oppholdstid per gjest.

Slik kan vi bidra til ikke bare økt verdiskaping, men også et forbedret miljø- og klimaavtrykk. Høye ambisjoner, men fullt realiserbart.

All time high?

Tok så Svalbardposten nylig feil i at det var all time high i sommer? Nei, for så vidt ikke. For de fleste har med selvsyn sett at det har vært en travel sommersesong i havna. Et rekordhøyt antall båter har vært i sving innenfor det såkalte explorer-segmentet, også kalt ekspedisjonscruise.

Store og små båter har tatt turen til Svalbard etter to års pandemifravær – og kanskje kan veksten i antall båter og gjester handle om en ketchupeffekt. Men ikke bare ketchup, det er en underliggende utvikling i flere skip og et voksende marked som gir bud om fortsatt høy aktivitet i årene som kommer.

Dette skaper press på lokal infrastruktur, som i havna og på flyplassen (og fulle fly!). Visit Svalbard jobber sammen med Association of Arctic Expedition Cruise Operators (AECO), Longyearbyen havn, Svalbard lufthavn, med flere, for å ta grep som bedre regulerer denne trafikken i årene som kommer.

(Saken fortsetter under)

Solnedgang for de «store hvite»

Men ikke alt i havna har gått gjennom himmelen i sommer. De konvensjonelle cruiseskipene, de «store hvite» på dagsbesøk, har nemlig en kraftig nedgang siden før pandemien. Omtrent halvparten av trafikken i dette segmentet er borte sammenlignet med 2019.

Dette antar vi i stor grad skyldes at tungoljeforbudet nå har blitt gjort gjeldende også i Isfjorden, og som gjør at skip med tungolje om bord ikke får komme inn til Longyearbyen.

Det store spørsmålet er hva som skjer i dette segmentet fremover. Det er av beredskapshensyn (NOU 2022) foreslått at skip til Svalbard kan ha maksimalt mellom 500 og 750 personer (gjester + besetning) om bord i fremtiden. Blir det vedtatt, noe vi antar det blir om ikke så altfor langt frem i tid, så betyr det stengt havn i Longyearbyen for de konvensjonelle cruiseskipene.

40 000 gjester tas dermed bort fra lokal økonomi, og det merkes selvsagt. Rundt 30 millioner kroner i omsetning forsvinner i dragsuget, og bare Miljøvernfondet vil miste nesten seks millioner årlig som en følge av dette.

Likevel - lokalt reiseliv er samstemt om at utviklingen er fornuftig ut fra både miljø- og beredskapshensyn, og har gitt positive til høringsinnspill i forbindelse med begge innstramningene.

Uro i glasskula

Forutsetningene for at Longyearbyen og Svalbard fortsatt skal være et attraktivt reisemål er gode, og vi har troa på fremtida. Men verden er ikke normal uten at det finnes bekymringer. Fortsatt er det stor usikkerhet rundt omfanget av endringene i miljøregelverket og den foreslåtte feltsikkerhetsforskriften, som hver for seg og sammen kan gi endrede rammevilkår for tilgangen til og næringsutøvelse i Svalbard-naturen.

Med pandemien allerede i glemselens slør, er det nå krig i Europa som preger vår del av verden. Globale spenninger og energikrise skaper usikkerhet, også for turismen. Dette kjenner vi på kroppen også i Longyearbyen, som blant annet preges av vår geografiske plassering og en statseid russisk virksomhet i Barentsburg som har bragt verdens uro nærmere oss den senere tid.

På toppen av det hele følger økonomisk krevende tider, trolig i år fremover. Dette kan påvirke folks reiselyst og -evne – og som på nytt kan direkte påvirke lokalt næringsliv. Så i gleden over gjenåpning og en vellykket og rask gjenoppbygging etter pandemien, må vi forberede oss på usikkerhet, urent farvann og grov sjø i årene som kommer.