Riksrevisjonen retter kritikk mot fiskeripolitikken

- Det er redusert fiskeriaktivitet i flere fiskeriavhengige kommuner. Store endringer i andel av landinger av fersk torsk. Leveringen av fisk er konsentrert på færre og større fiskerimottak. Antallet fiskemottak som har registrert fangst av torsk og norsk vårgytende sild er redusert, sa Per-Kristian Foss da han i dag presenterte Riksrevisjonens undersøkelse av kvotesystemet i kyst- og havfisket.

Riksrevisor Per-Kristian Foss presenterte i dag resultatet av Riksrevisjonens undersøkelse. Foto: Riksrevisjonen / Ilja Hende.

Riksrevisjonen har gjort en omfattende granskning av myndighetenes forvaltning av adgangen til kyst- og havfisket i perioden 2004 til 2018. 

I dag ble rapporten overlevert Stortinget.

«Undersøkelsen omhandler blant annet hvordan kvotesystemet fungerer, endringer i kvotesystemet i perioden 2004 til 2018, i hvilken grad endringer i kvotesystemet har påvirket lønnsomheten i næringen, sysselsetting og bosetting i kystsamfunnene, eierskapet til fartøyene, hvem som har tillatelsene til å fiske, flåtestrukturen og rekrutteringen til fiskeryrket,» skriver Riksrevisjonen. 

Fiskeripolitiske prinsipper utfordret

I rapporten kommer det frem at endringene i kvotesystemet i perioden 2004–2018 har bidratt til økt lønnsomhet i fiskeflåten. Samtidig har etablerte fiskeripolitiske prinsipper blitt utfordret ved at: 

• Eierskapet til fartøy med kvoter er konsentrert på færre hender. 
• Fartøy med kvoter eies i mindre grad av registrerte fiskere. 
• Flåtestrukturen er mindre variert, og fartøyene er færre og større. 
• Utenlandsk eierskap i fiskeflåten er økende, men fortsatt lavt. 
• Koblingen mellom fartøy og kvote er svekket. 

Andre hovedfunn i rapporten:

• Økte kvotepriser har gjort det vanskeligere å rekruttere nye fiskere. 
• Endringer i den minste kystflåten har negative konsekvenser for kystsamfunn. 
• Flere fiskeriavhengige kommuner har fått redusert fiskeriaktivitet. 
• Flere av endringene i kvotesystemet er ikke tilstrekkelig konsekvensutredet av departementet. 

Ett av målene for fiskeripolitikken er at fiskeressursene ikke skal konsentreres på for få hender, men undersøkelsen viser blant annet at fiskefartøyene eies av færre og større aktører.

"Eierkonsentrasjonen i fiskeflåten økte betydelig fra 2004 til 2018. I 2018 eide ti selskaper fartøyene som fisker opp rundt 80 prosent av torsketrålkvoten. Tilsvarende tall i 2004 var 25 prosent," skriver Riksrevisjonen i en pressemelding. 

Utilstrekkelig konsekvensutredning 

Riksrevisjonen benytter seg av fire kritikknivåer. Foss sier at de har brukt det nest sterkeste kritikknivået, alvorlig, om at summen av endringene i kvotesystemet har fått negative konsekvenser for fiskeriaktiviteten i mange kystsamfunn.

- Det er samfunn hvor fiskeriaktiviteten ofte er det eneste på næringsiden eller i alle fall svært dominerende. Konsekvensen er alvorlig for de kystsamfunn som mister arbeidsplasser når villfiskindustri og mottak forsvinner fra kommunen, sier Foss. 

Riksrevisjonen retter særlig kritikk mot at det ikke er gjort tilstrekkelig konsekvensutredning. 

- En sak skal etter de bestemmelsene som gjelder i det offentlige være så godt opplyst som mulig før forskrifter blir innført. Flere av endringene i kvotesystemet er ikke tilstrekkelig konsekvensutredet av Nærings- og fiskeridepartementet. 

Foss sier også at det er kritikkverdig at det ikke finnes systematisert og offentlig tilgjengelig informasjon om kvotepriser i Norge.

- Det er kritikkverdig fordi manglende oversikt over kvoteprisene gjør det vanskelig å styre fiskeripolitikken i tråd med målene som er satt av Stortinget.

Riksrevisjonen anbefaler departementet blant annet å: 

•  Sørge for at endringer i kvotesystemet blir grundig konsekvensutredet. 
• Vurdere å innføre eierkonsentrasjonsbegrensninger for kystflåten og/eller andre tiltak for å begrense eierkonsentrasjonen. 
• Registrere og offentliggjøre utviklingen i kvoteprisene, og å gjennomføre tiltak som bedrer rekrutteringen til fiskeryrket. 

Kvotemeldinga behandles i mai

Flere reagerte da regjeringens Stortingsmelding 32 «Et kvotesystem for økt verdiskaping – en fremtidsrettet fiskerinæring» skulle bli behandlet i Stortinget før Riksrevisjonen hadde fått presentert resultatet av undersøkelsen. 

Tidligere i år sa Arne Pedersen, styreleder i Norges Kystfiskarlag, til High North News at det var meningsløst å vedta kvotemeldingen i Stortinget før man har fått en rapport fra riksrevisjonens undersøkelser av myndighetenes forvaltning av adgangen til kyst- og havfisket.

Foreløpig dato for Stortingets behandling av kvotemeldingen er nå satt til 7. mai 2020.
Flere har tatt til orde for at behandlingen av kvotemeldinga må utsettes til høsten.