– Risikoen for svekkelse av Arktisk råd bør ikke undervurderes, sier Russlands arktiske toppdiplomat

Torsdag overfører Russland formannskapet i Arktisk råd til Norge. I motsetning til tidligere, blir ikke lederskapet overlevert på et toppmøte med utenriksministrene i alle de åtte medlemslandene.

Derimot blir det et digitalt møte med utgangspunkt i den russiske arktiske byen Salekhard – uten politisk deltakelse fra de vestlige arktiske statene. Norge vil representeres av Morten Høglund, ambassadør for Arktis og påtroppende leder for det norske formannskapet.

Samarbeidet med Russland innenfor Arktisk råd ble suspendert av de sju vestlige arktiske statene etter den russiske invasjonen av Ukraina. Rådets prosjektarbeid ble dels gjenopptatt i juni uten russisk deltakelse.

I forlengelsen har et stort spørsmål vært om formannskapskiftet vil gå bra. Det er også spenning knyttet til om rådet vil overleve som det viktigste internasjonale samarbeidsorganet for arktiske spørsmål, noe Norge har som overordnet mål. Dette impliserer, sett fra norsk side, involvering av også Russland på et eller annet nivå. 

Hvordan ser du på overføringen av formannskapet nå kort tid før møtet?

– Jeg anser overleveringen som en del av beslutningen som kan tas i Salekhard den 11. mai, skriver Nikolaj Korchunov, Russlands arktiske ambassadør og leder for det russiske formannskapet i rådet, til High North News onsdag.

Tvilende til framtida 

Tidligere utsagn fra Korchunov har antydet at Russland er innstilt på å gi fra seg stafettpinnen i ordnede former. Russland har fra norsk side også blitt oppfattet som konstruktiv rundt overleveringen, ifølge Høglund.

Samtidig har Korchunov uttrykt en russisk forventning om svekkelse av rådet – og dermed ønske om å styrke samarbeid i Arktis med ikke-arktiske land, som BRICS-statene.

Til HNN har han presisert at Russland fortsatt anser rådet som et viktig forum, men opplever at dets rolle forringes.

Nylig sa den russiske arktiske toppdiplomaten at det er vanskelig å se for seg utvikling av langsiktig samarbeid med de vestlige arktiske statene selv om Arktisk råds virksomhet gjenopprettes – og pekte på fravær av tillit.

HNN ber Korchunov utdype hvordan han ser på tida framover med Norge som formann. 

– Framtida til Arktisk råd og samarbeid innenfor dette formatet under norsk formannskap synes å være usikker. Risikoen for ytterligere fragmentering av samarbeid og svekkelse av rådet er reell – og bør ikke undervurderes, understreker Korchunov.

Avventer konkretisering

I slutten av mars lanserte Norge hovedpunktene i sitt kommende formannsprogram. Prioriterte tema er hav, klima og miljø, bærekraftig utvikling og folk i nord. Disse gjenspeiler fokus på rådets kjerneoppgaver og viktige interesseområder for samtlige arktiske land, ifølge regjeringen.

Fra norsk side har klima og miljø blitt pekt på som et viktig samarbeidsområde med Russland – der også samspill kan være minst vrient.

Hva tenker du om Norges prioriteringer for dets kommende formannskap?

– Vi ble informert om disse prioriteringene, og de er brede. Det gjenstår å se hvilket spesifikt innhold de vil fylles med, skriver Korchunov.

I det russiske formannsprogrammet vektlegges følgende felt: Arktiske folk og urfolk, miljøvern og klimaendringer, sosioøkonomisk utvikling, samt styrking av Arktisk råd.

Avrunder med pressekonferanse

I morgen ettermiddag (russisk tid i Jamal-Nenets), etter det digitale møtet, skal Korchunov holde en pressekonferanse som markerer slutten på Russlands ledelse av rådet.  

På denne skal han oppsummere resultater og sentrale prestasjoner under det russiske formannskapet i den siste toårsperioden. Pressekonferansen vil direktesendes av Russia Today.

– Det som kjennetegner ministermøtene er først og fremst signering av en felleserklæring, der man er enige om å gå i samme retning videre. En felleserklæring signert av utenriksministrene blir det ikke noe av i år, men dette skjedde heller ikke i 2019, sier Svein Vigeland Rottem, seniorforsker ved Fridtjof Nansens Institutt, til HNN.

Ved ministermøtet i 2019 uteble felleserklæringen da USAs utenriksminister Mike Pompeo ikke ville stille seg bak tekst som handlet om klima.

Rottem har tidligere påpekt at en form for felles uttalelse fra årets møte kan være mulig å oppnå, og at både norske og russiske diplomater trolig har arbeidet med å komme fram til ord som alle kan enes om.