Russland planlegger å sette ny isbryter i tjeneste tross motorfeil
En skadet motor vil begrense motorkraften og kapasitetene til Russlands nyeste atomdrevne isbryter frem til en varig reparasjon kan bli utført i 2021.
Russlands nyeste og kraftigste atomdrevne isbryter ‘Arktika’ fikk skader på sin styrbord motor forrige måned. Det har skapt tvil om hvorvidt skipet vil kunne settes i tjeneste i mai 2020 som opprinnelig planlagt. Etter at skipet har ligget for anker en tid og deretter gjennomgått tester til sjøs, vurderer Russland nå en rekke muligheter for rettidig levering av den nye isbryteren, som var ment å være et flaggskip. Det mest sannsynlige scenarioet er at skipet settes i tjeneste med redusert kraft frem til omfattende reparasjoner kan bli utført i 2021, skriver den russiske avisen Kommersant.
Under testing til sjøs forrige måned viste det seg at skipets styrbord fremdriftsmotor, en enorm motor som veier 300 tonn, har feil og må byttes ut.
Skipet fortsatte likevel å ligge oppankret og å gjennomføre tester til sjøs og lyktes med å ta i bruk atomdrevne reaktorer og dampturbiner. United Shipbuilding Corporation, hvor skipet ble bygget, bekreftet at fremdriftsmotoren det er feil ved kan drives med redusert kraft. Som en kortsiktig løsning ligger det an til at skipet vil bli satt i tjeneste med redusert motorkapasitet, rundt 40-50 MW i stedet for de 60 MW som opprinnelig var planlagt. Den endelige avgjørelsen om hvorvidt man skal fortsette med mer avansert testing til sjøs og sette skipet inn i tjeneste ligger hos den russiske regjeringen.
Motoren som det er feil på vil deretter bli erstattet under et langvarig slip-opphold i Kronstadt i 2021. Eksperter sier at den krevende utbyttingen av motor mest sannsynlig vil ta flere måneder. Det kan komme til å omfatte at man skjærer hull i styrbord side av skipet, gjennom ballasttanken, for å få tilgang til og fjerne den ødelagte motoren, samt sette inn en ny.
Ikke worst-case scenario
Eksperter fryktet opprinnelig at skipet ikke ville få noe kraft ut av den ødelagte motoren, noe som ville ha gjort styrbord [høyre] propell utsatt for skader fra isklumper når skipet beveger seg i isdekt farvann. Når et skip seiler gjennom is, bør propellene alltid være i bevegelse for å sikre at propellbladene alltid treffer isen med den forsterkede ytterkanten.
Selv med redusert motorkraft skal det fortsatt være tilstrekkelig kraft igjen for å utføre avanserte tester til sjøs og muligens tjenestegjøre langs Den nordlige sjøruten (NSR) i sommer. Med sine 40-50 MW kraft er skipet fortsatt blant de kraftigste isbryterne som opererer i dag.
Det blir først når den ødelagte motoren blir demontert og tatt fra hverandre neste år at man vil få vite den nøyaktige årsaken til skaden. Det er flere ting som kan ha ført til skaden; overspenning da enheten først ble koblet til strøm, en skadet forbindelse eller produksjonsfeil. Eksperter peker på at det er i verftets interesse å undersøke skaden nøye og ta forholdsregler for å unngå lignende tilfeller i fremtiden, særlig siden ytterligere fire skip av samme type skal bygges innen 2027.
Leveres tre år forsinket
Byggingen av ‘Arktika’, det ledende av en flåte på fem planlagte nye atomdrevne isbrytere, har stadig møtt på forsinkelser. United Shipbuilding Corporation fikk byggekontrakten i 2012 for levering i 2017. imidlertid resulterte tekniske utfordringer, inkludert konstruksjonen av en innenlands bygget dampturbin, i en tre år lang forsinkelse.
De siste tilbakeslagene, samt en stopp i konstruksjonen som følge av coronasituasjonen, gjør at Rosatomflot nå venter å få skipet overlevert i slutten av mai. Skipet skal operere i Barentshavet, Pekora-havet og Kara-havet, samt i grunnere farvann ved munningen av Yenisei-elva og i Ob-bukta.
Isbryteren har et fleksibelt design som tillater den å operere både i de dype farvannene i Polhavet så vel som i grunnere kystområder og ved elvemunninger. De atomdrevne turboelektriske fremdriftsmotorene skaper mer enn 81.000 hestekrefter, nesten dobbelt så mye som den planlagte nye amerikanske isbryteren, noe som gjør den i stand til å bryte gjennom opptil tre meter tykk is. Den kan dermed seile langs mesteparten av NSR gjennom hele året.
- Med denne serien av en ny generasjon isbrytere knytter vi håp til utviklingen av Den nordlige sjøruten. Dette er et grunnleggende nytt skip, sa visestatsminister Juri Borisov under sjøsettingen i fjor.
Denne artikkelen ble opprinnelig publisert på engelsk og har blitt oversatt av HNNs Elisabeth Bergquist.