Russland ser mot Kina, men vil tilbake til Europa

Den ukrainske presidenten Volodymyr Zelenskyj tok personlig imot hver av de 35 løslatte ukrainske fangene som lørdag landet på Borispol-flyplassen utenfor Kiev.

Dette er til nå den viktigste fangeutvekslingen i den fem år lange krigen mellom Ukraina og Russland. Lørdagens hendelser kan sparke nytt liv i arbeidet med å få på plass en varig fredsløsning i en konflikt som til nå har tatt 13.000 liv, og som har ført til en krise i forholdet mellom Russland og vesten.

En flørt, men ikke ekteskap

Professor i EU-Russland-studier ved Universitetet i Tartu i Estland, Vjatsjeslav Morozov, sier Russland fremdeles orienterer mot Europa, selv om forholdet i dag er «nær-konfronterende».

– Det er fremdeles mye interaksjon og samarbeid mellom næringsliv og på folk til folk-nivået. Det er stor økning i turister begge veier, så i den konteksten er jeg optimistisk. Slik jeg ser det finnes det ingen annen vei for Russland enn en ny pro-europeisk retning. Når dette vil skje, vet jeg ikke, sier Morozov til High North News.

De folkelige protestene som veltet president Viktor Janukovitsj vinteren 2014, og den russiske annekteringen av Krim i mars samme år, har gjort forholdet mellom Russland og vesten iskaldt.

Flere forsøk på å få slutt på den blodige krigen i Øst-Ukraina, Minsk-avtalene, har ikke ført til en varig politisk løsning. I vakuumet med vestlige sanksjoner rettet mot russisk økonomi og industri, og det russiske svaret med importforbud på vestlige matvarer, har Kina rykket inn med kapital og kompetanse.

Morozov, som forrige uke besøkte Russland-konferansen til Norsk utenrikspolitiske institutt (Nupi), avviser likevel at den kinesiske flørten med Russland vil føre til varig ekteskap.

– Kina blir mer og mer viktig, og det er mye samarbeid mellom Russland og Kina om handel og fellesprosjekter. Til tross for det vil ikke Russland finne en forankring i Kina, da kinesisk politikk er veldig pragmatisk og basert på egeninteresser, sier Morozov.

Han forklarer at de fleste innbyggerne i Russland dessuten bor i den europeiske delen av landet der Kina fortsatt blir sett på som noe ukjent.

– Jeg kan ikke se for meg hvordan hverken Kina eller Russland kan tjene på en allianse, sier han.

Kinesiske penger i Arktis

Kinesisk kapital har blitt viktigere for Russland etter at de vestlige sanksjonene ble innført i 2014. I april ble det kjent at to kinesiske statseide oljeselskaper kjøper opp 20 prosent i NovateksLNG-prosjekt «Arctic LNG 2».

Novatek er Russlands størsteprivateide gasselskap og har i dag flere store industriprosjekter i den arktiske delen av Russland, blant annet på Jamal-halvøya i Nord-Russland.

I juni ble det også kjent at kinesiske Huawei skal bygge Russlands 5G-nett.

Igor Denisov, forsker ved Moskvas statlige institutt for internasjonal politikk (Mgimo), sier at de kinesiske investeringene i Russland vil øke de kommende årene. Han viser til at Novatek er rammet av amerikanske sanksjoner, og at flere russiske selskaper har vanskeligheter med å finne kapital.

– Russland vil ikke ha en formell allianse med Kina, men Moskva er interessert i militært- og teknologisk samarbeid med landet. Mongolia, Japan og Sør-Korea er også viktige partnere for Russland i Asia, sier Denisov, og understreker at det russisk-kinesiske forholdet fikk en ny vår etter de vestlige sanksjonene.

– På spørsmålet om Kina og Russland er partnere eller konkurrenter, vil jeg svare: Vi ønsket Kina inn i Arktisk råd. Og ja, vi ønsker kinesiske investorer i Arktis. Den polare silkeruten ønsker vi imidlertid ikke velkommen, sa Denisov, som også deltok på Nupis Russland-konferanse.

Et nært personlig forhold mellom Russlands president Vladimir Putin og Kinas president Xi Jinping blir av Denisov også trukket fram som en årsak til at forholdet mellom landene godt.

Sonderer fredsmuligheter

Morozov ser nå tegn på at partene i Ukraina-konflikten tenker på en mulig fredsløsning, og at denne løsningen begynner å ta form. Helgens fangeutveksling mellom Russland og Ukraina involverte flere høyprofilerte fanger, som den ukrainske filmregissøren Oleg Sentsov og Volodymyr Tsemakh. Sistnevnte blir beskrevet som et nøkkelvitne i nedskytingen av Malaysia Airlines' flight 17 sommeren 2014, som drepte 298 personer.

Den amerikanske senatoren, republikanske Mike Lee, besøkte denne helgen Moskva. I møter med Konstantiv Kosatsjev, lederen av det russiske parlamentets utenrikskomité, sa Lee at USA og Russland er på sitt beste når de samarbeider om gjensidige interesser, ifølge nyhetsbyrået Ap.

USAs president Donald Trump var ute på Twitter lørdag og beskrev fangeutvekslingen som «veldig gode nyheter, og kanskje et stort første skritt mot fred».

Men USA har vært tydelig på at Krim-halvøya skal returneres til Ukraina før det vil være aktuelt å løfte på de økonomiske sanksjonene overfor Russland. Morozov mener at Krim uansett er en tapt sak for Ukraina, og at en fredsavtale nå handler om å utarbeide et kompromiss begge parter kan selge som en seier til sine innbyggere.

– Vi ser nå en tidlig fase i det som kan bli til en varlig løsning i Ukraina. Jeg vil ikke kommentere på detaljene her ennå, men det ser ut til at det er en forståelse for hvordan et kompromiss kan se ut. I den konteksten vil det europeiske markedet etter hvert bli åpnet for Russland igjen, og Russland vil åpnes for Europa, sier Morozov.

Han mener en løsning i Ukraina vil være et skritt i retningen mot enighet i flere vanskelige saker mellom Russland og Vesten.

– Sanksjonene er innført for å forsøke å få den ene siden til å endre oppførsel. Vi ser ingen slutt på sanksjonene på kort sikt, men om du vil være optimistisk, vil jeg si at om noen år vil det være mulig å få på plass en løsning med Ukraina, om Ukraina, som vil åpne vei for en meget smertefull prosess med mål om å løfte sanksjonene, sier Morozov.

– Trolig vil Russland måtte gi opp mer enn Vesten, fordi Russland er den svake part objektivt sett. Men det må uansett se ut som et kompromiss for den russiske regjeringen, for å kunne selge dette til den russiske befolkningen.

– Hvordan kan begge sider unngå å tape ansikt i en slik prosess?

– Enhver løsning i Ukraina, der man får en føderalisering eller en form for autonomi for de østlige delene av landet, vil Russland kunne selge som en seier til egen befolkning. Krim er en annen historie, og personlig tror jeg ikke det er noen vei tilbake for Krim. Det kan tenkes at det kommer på plass en avtale om ny folkeavstemning, men selv om alle innbyggerne som har forlatt Krim, inkludert tartarene, vender tilbake, ser jeg ikke hvordan en slik folkeavstemning kan føre til at Krim går tilbake til Ukraina. Et flertall vil fremdeles stemme for Russland, sier Morozov.