Russlands ambassadør: - Vi ønsker å gjenopprette det normale naboskapet

Russland ser flere muligheter for samarbeid med Norge, men er lei stadige gjentagelser om at Norge fordømmer Russlands handlinger i Ukraina. – Norge må slutte å snakke til oss gjennom politiske slagord, sier ambassadør Teimuraz Otarovich Ramishvili.

Click here for English version.

- Det politiske presset på Russland må opphøre, og Norge må vise politisk klokskap og slutte å snakke til oss gjennom politiske slagord, sier Russland nye ambassadør til Norge når High North News møter han ved landets ambassade i Oslo.

Forholdet mellom Russland og Norge har vekslet mellom kaldt og iskaldt etter annekteringen av Krim-halvøya, og sanksjoner – begge veier – står stadig som en kile i forholdet mellom våre to naboland.

Vi har nettopp spurt ambassadøren om han tror det er mulig å gjenopprette dialogen, og hva det i så tilfelle vil kreve fra norsk og russisk side.

- Forholdet må tuftes på gjensidig respekt og dialog, sier Ramishvili, tidligere ambassadør til Sør-Korea og Danmark.

Det kalde politiske klimaet har ikke bare fått følger for den politiske og diplomatiske kontakten landene imellom. Det rammer også mulighetene for økonomisk samarbeid.

- Det er nødvendig å jobbe for en diversifisering, og vi må søke etter nye «nisjer» for samarbeid, selv i en tid hvor det er sanksjoner, sier Ramishvili.

Skal fornye den russiske fiskeriflåten

- Den positive atmosfæren i det politiske forholdet mangler. Russland gjør ingenting for å spolere dette forholdet. Vi gjør tvert imot det motsatte. Men slik det er nå ser vi ikke konstruktive tegn eller signaler, slår han fast.

I årene som kommer vil det i Russland være et stort behov for å fornye landets fiskeriflåte.

Fra russisk side kan man gjerne tenke seg å samarbeid med Norge, for å få konstruert og bygd en rekke nye fiskefartøy. Norge ligger langt fremme på området, og det har langt fra gått russerne hus forbi:

- På dette området har Norge nok ekspertise og profesjonalitet, sier han.

Ambassadøren frykter imidlertid at et samarbeid her ikke blir noe av, og at det kan føye seg inn i rekken av nok en tapt mulighet som en følge av at det «økonomiske forholdet ikke har vært veldig optimistisk de siste årene».

- Derfor vil det for meg være viktig å reise rundt til de ulike regionene og byene for å se på hvilke muligheter som kan utvikles og fremmes, legger han til.

Norges standpunkt begrenser

- Det er mangel på bank- og finanssamarbeid på grunn av sanksjonene, og på grunn av den begrensede bredden i norsk økonomi er det ikke enkelt å finne nye områder for handel og samarbeid. Både innenfor industri og service er det begrensninger på grunn sanksjoner innført av Vesten, forsetter Ramishvili.

Følgene har rammet Norge i langt større grad enn Russland, mener han.

- Det har vært en alvorlig nedgang i handelen, og norsk eksport til Russland har i perioden 2013 til 2016 gått ned med 74,5 prosent i norske kroner og 82 prosent i amerikanske dollar, sier ambassadøren.

I norske kroner betyr tallene fra ambassaden at nedgangen har gått fra 8,5 milliarder kroner i 2013 til 2,1 milliarder kroner i 2016. I amerikanske dollar har nedgangen gått fra 1,4 milliarder dollar til 260 millioner dollar.

- Det bilaterale forholdet mellom Russland og Norge har blitt alvorlig testet, i lys av Norges posisjon i forbindelse med hendelsene i Ukraina, sier ambassadøren.

Norge har konsekvent sluttet opp om, og forlenget alle sanksjonene som EU har innført mot Russland.

- Problemene krever oppmerksomhet

Fortsatt er flere av de tidligere kommunikasjonskanalene mellom Norge og Russland «frosset», inkludert kommunikasjonen innenfor militært samarbeid. Det er også – i tråd med at samarbeid innen andre felt har blitt stoppet – redusert kommunikasjon mellom de ulike statlige organisasjonene.

Ambassadøren mener det nå er nødvendig å forbedre atmosfæren mellom våre to naboland.

- Det avhenger først og fremst av Norge, sier han.

Ramishvili mener problemene som preger dagens forhold mellom Norge og Russland i hovedsak er fremtidsrettede, og av strategisk betydning. De krever oppmerksomhet fra begge parter, sier han.

- Naboskapet vårt forsvinner ikke. Det vil eksistere bestandig. Derfor må vi se disse temaene i en strategisk kontekst.

Trette av politiske slagord

- De siste årenes kjølige politiske forhold tatt i betraktning; Er du optimistisk med tanke på årene som kommer?

Ambassadøren drar litt på det, før han svarer:
 
 - Basert på holdningen til den russiske regjeringen må jeg si at jeg er ganske optimistisk. Russland ser på Norge som en nabo og veldig nær partner på mange områder. Ikke bare i forbindelse med fiskerier, noe som ser ut til å være et permanent slagord fra den norske regjeringens side.

- Basert på uttalelsene fra den norske regjeringen burde jeg ikke være veldig optimistisk, fordi Norge hele tiden trekker frem sin posisjon i forhold til Ukraina. Vi kan være uenige med mange land, både i og utenfor Europa -  i utenrikspolitikken og i ulike internasjonale saker - men det betyr ikke at man må repetere disse sakene annethvert minutt, slik Norge gjør, sier Ramishvili

- Dette gir oss ikke muligheten til å bevege oss fremover, og det er heller ikke måten å løse disse tingene på. Forhandlinger bør finne sted i et passende miljø, og uttalelser bør være veloverveide og gjennomtenkte.

- Hvis ikke, kan man ikke forvente at det positive samarbeidet på noen områder - for eksempel innenfor fiskerier - skal påvirke det politiske forholdet, i tillegg til selve atmosfæren, sier ambassadøren som har innehatt flere posisjoner i det russiske utenriksdepartementet.

- Norge glemmer naboskapet

Midlertidige samarbeid er ikke interessant for Russland, sier han.

- Norge har en smart og balansert politikk, både internt og eksternt. Men Norge mangler en strategisk visjon, og naboskapet blir ofte glemt. Det er naivt av norske myndigheter å tro at de kan ha et godt forhold til Russland på et felt, og et dårlig forhold på et annet felt. Norge kan ikke bare løpe og be om noe, og forvente at Russland ikke vil be om noe tilbake. Dialog kan ikke bare være at Norge forteller oss hva vi gjør galt, argumenterer han.

- Jo mindre forståelse vi får, jo mindre velvilje er vi villige til å vise, oppsummerer han.

- Men er det en god atmosfære er alt mulig, skyter han inn.

Den gang da – og behovene nå

Ramishvili viser til historien, og århundrer med godt naboskap. Aldri har Norge og Russland hatt militære konflikter med hverandre; Russland var det første landet som anerkjente Norges selvstendighet; Russland var med på å bidra til seieren over Nazi-Tyskland; og i nord er det fortsatt mange som har nokså levende minner fra den tid.

- Vi har ingen tunge argumenter mot å fortsette det gode naboskapet, sier han.

I Finnmark er det kort avstand til Russland, og daglig reiser både nordmenn og russere hver sin vei over grensen. Antallet reisende har sågar økt her, sier Ramishvili.

- Både Norge og Russland må ta folks behov i betraktning, mener han.

- Hva vil du fokusere mest på i dine forsøk på å styrke båndene mellom Russland og Norge?

- I tiden som kommer ser jeg frem til å reise rundt i Norge, og til å lære mer om den norske livsstilen og nordmenns håp for fremtiden, sier Ramishvili.

- Det vil hjelpe meg til å ta viktige beslutninger, og det vil også være viktig i forhold til å gi råd til den russiske regjeringen. Særlig i nord er måten vi russere og nordmenn lever på nokså lik. Jeg ønsker å møte menneskene som bor her, studenter og den yngre generasjonen. Jeg vil gi dem noen utfordringer, og samtidig fortelle dem mer om hvordan vi i Russland tenker.

Les også: 

Russlands ambassadør advarer: Rakettskjold vil sette Norges grenser i fare

Russisk begeistring over besøk av Børge Brende

Brende til Russland for første gang siden 2014

Russia Wants to Cooperate with Norway on Svalbard (Article only available in English)