Russlandspionerer i 25 år

-Det aller viktigste for å drive vellykket samarbeid med Russland og russere er respekt. Husk at du er gjest i et annet land.

Sjefen i Akvaplan-niva, Salve Dahle, er ikke i tvil. Og etter 25 års erfaring med russlandssamarbeid har han og selskapet solid bakgrunn for sine synspunkter.

-Vi var vel de aller første fra Vesten som fikk seile inn i russisk territorialfarvann på russisk forskningsskip for å undersøke radioaktiv stråling fra prøvesprengningsfeltene på Novaja Semlja og andre forurensninger langs Kola kysten, østlige Barentshavet og inn i Karahavet, sier Dahle.

-Samarbeidet med russiske forskere kom i gang på bakgrunn av ubekreftede meldinger om store miljøkatastrofer på russisk, eller sovjetisk, side av grensen på slutten av 1980-årene. Det var snakk om oljeforurensning, radioaktiv stråling og andre vesentlige forurensningskilder som både burde og skulle kartlegges, forteller Dahle. Vårt arbeid var en del av en sirkumpolar kartleggingen av miljøforhold i regi av Det arktiske miljøovervåkningsprogrammet - AMAP, som i dag er ei arbeidsgruppe under Arktisk Råd.

Landgang i 1992

Akvaplan-niva har spesialisert seg inn mot to hovedområder; akvakultur og miljøområdet, både i privat sektor og for offentlig myndigheter. Selskapet tilbyr forskning og utvikling, ekspertrådgivning og beslutningsstøtte og teknologi og innovasjon.

Salve Dahle er overbevist om at det er det langvarige og gode samarbeidet med russiske partnere og kolleger som er bakgrunnen for at Akvaplan-niva kunne gjennomføre den aller første samarbeidsekspedisjonen i 1992, med landgang på øyene i østlige Barentshavet Kolgujev, Novaja Semlja, Dolgij og Vaigatsj.

-Den russiske partneren var MMBI - Murmansk Marinbiologiske Institutt (Kola Vitenskapssenter under det russiske vitenskapsakademi), og oppdraget var studier av biologisk mangfold, og kartlegging av forurensning fra olje, miljøgifter og tungmetaller, samt målinger av radioaktivitet

Ikke-statlig selskap

-Hvordan kom dere med i et slikt arbeid? Det er vel ikke slik at alle og enhver slapp til på prøvesprengningsfelt for atomvåpen?

-Det var fordi vi allerede hadde svært gode kontakter og partnere i Russland, og fordi vi er et ikke-statlig selskap med den brede ekspertisen som var etterspurt. Russiske myndigheter hadde, gjennom våre partnere i landet, tillit til oss, og vi hadde gode erfaringer fra tidligere samarbeid, sier Dahle. Og våre russiske partnere la også merke til av vi inviterte dem med på tilsvarende miljøkartlegging i norske farvann, og særlig Svalbard.

I begynnelsen av juni i år markerer Akvaplan-niva 25 års samarbeid i og med Russland med å reise til St. Petersburg. De skal møte kolleger til faglige samtaler og delta i seminarer og markeringer.

Tillit og respekt

Og Salve Dahle er ikke i tvil om hva som er, og har vært, viktig for de mange samarbeidsprosjektene.

-Man må huske at man er gjester i et annet land. Man må ha respekt. Gjennom respekt opparbeider man tillit, en tillit som går begge veier. Uten denne tilliten kan man bare glemme å få til noe som helst. Våre russiske partnere må vite at de får presentere resultatene i sitt hjemland i forkant av internasjonal offentliggjøring, at de blir medforfattere på internasjonale rapporter og publikasjoner.

Og så må man legge fra seg tanken om at forholdet til tid er det samme som i det er hjemme. Man må rett og slett ha en god porsjon tålmodighet i møtet med et samfunn som fungerer på en annen måte enn vårt.

Direktør og bokholder

Men, poengterer Salve Dahle, -når den fornødne tilliten og den gjensidige respekten er på plass så er man hjertelig velkommen og blir tatt imot på beste måte.

Sånn sett snakker vi jo egentlig om det å kunne oppføre seg som folk, ha respekt for sitt vertskap og være klar over at tillit ikke er skapt på en dag.

Det aller første man må gjøre hvis man, som oss, vil etablere et russisk selskap, er å ansette en direktør. Rett etterpå må man ansatte en bokholder/regnskapsfører som passer på at alt – absolutt alt – går etter boka. En god regnskapsfører kan spare ethvert selskap for store summer i mulkter og bøter for ikke å følge stadig skiftende og kompliserte regler og lover, forteller Dahle.

Merker markedssvikten

Akvaplan-nivas engasjement i Russland var sterkt utover 1990-tallet. Det var i denne perioden at de sammen med en rekke russiske partnere gjennomførte de omfattende miljø- og forurensingsundersøkelsene nordøst i Russland.

-Det resulterte i en rekke rapporter, og våre undersøkelser var en del av det materialet som senere lå til grunn for vestlige og russiske vurderinger av nødvendige og ønskelige tiltak.

Selskapet har hatt en omsetning i Russland på mellom to og fem millioner kroner per år i alle disse årene, men merker markedssvikten nå.

Oljeindustrien borte

-Vi skulle blant annet være med på å kartlegge miljøaspektene ved en rekke Rosneft-Exxon-prosjekter i Karahavet, men det ble jo helt skrinlagt i og med sanksjonspolitikken.

Vi ser at vestlige selskaper er svært tilbakeholdende med å investere i Russland for øyeblikket, så de prosjektene vi har der i dag er i stor grad finansiert gjennom Norges forskningsråd, Barentssekretariatet, russiske forskingsfond og EU. Det er mer eller mindre rene utrednings- og forskningsprosjekter.

Akvakultur har hele tiden vært et samarbeidsområde med russiske kollegaer og russiske oppdrettsselskap. Vi ser i dag at Russland som vel har verdens største potensiale for oppdrett i ferskvann, er svært interessert i vår ekspertise. Dette er en viktig grein av samarbeidet med vår store nabo, og blir et tema ved vårt besøk til St. Petersburg.

Kontor i «møllpose»

En følge av det sviktende markedet og sanksjonspolitikken er at Akvaplan-nivas kontor i Murmansk er lagt i «møllpose» for tiden.

-I forbindelse med oppkjøringen til Stohkmanutbyggingen var jo optimismen stor, hos flere enn oss, og vi åpnet vårt kontor i 2006. Nå er det stengt, men klart til å åpnes på øyeblikks varsel dersom tidene skulle bedre seg, forteller Salve Dahle, direktør i Akvaplan-niva.