Sametingsråd kaller Nussir den nye Altasaken

Det nye sametingsrådet er også motstandere av gruveprosjektet i Repparfjorden, men er ikke sikre på om de vil velge samme strategi som det forrige sametingsrådet for å vise motstand. 

- Nussirs planer er den nye Altasaken. Et så omfattende inngrep som fjerner rettighetshaverne fra området samtidig som det ødelegger en nasjonal laksefjord, er nødt til å skape engasjement i samfunnet. Kanskje ser vi en ny Altasak, hvor samer, ungdom og naturvernere går sammen om å stoppe prosjektet, sier Inger Eline Eriksen, (Árja), sametingsråd for klima og miljø.

- Det forrige sametingsrådet haddet stort fokus på å kontakte investorene i prosjektet. Den måten å jobbe på vil ikke endre selve søknaden, eller det som allerede er vedtatt i saken. Men, det er klart at dersom gruveselskapet ikke har investorer eller penger, så blir det heller ingen drift. Det er derfor fortsatt usikkert hvilken strategi vi i det nye sametingsrådet vil velge for å stoppe planene, sier hun.

Sametingets siste plenumssamling i år ble dramatisk da sametingsrådet ble kastet, og Aili Keskitalo ble erstattet av Vibeke Larsen som president. Det nye sametingsrådet er satt sammen av Arbeiderpartiet, Høyre og Árja. Sametingsråd Inger Eline Eriksen er klar på at når det kommer til Nussir er også det nye sametingsrådet motstandere. Sametingets plenum har med bredt flertall vedtatt motstand mot prosjektet, og det flertallet må sametingsrådet forholde seg til.  


Todelt motstand

Mandag kom nyheten om at Klima- og miljødepartementet ikke tar Sametingets klage på sjødeponitillatelsen til følge, Nussir ASA har dermed fått tillatelse til å etablere sjødeponi i fjorden. Tiltaket har møtt store protester i det samiske miljøet. Motstanden er begrunnet med at konsekvensene for samisk kultur og næring vil bli for store til at det kan aksepteres.  

- Motstanden fra Sametinget er egentlig todelt. Nussirs prosjekt kan ikke godtas slik det foreligger nå på grunn av de konsekvensene det vil ha for reindrifta og fiskeri i området. Det andre er myndighetenes mangelfulle saksbehandling, det er ikke utført tilstrekkelige konsultasjoner med rettighetshaverne, forklarer Eriksen. 

Sametinget er kritiske til prosessen og mener norske myndigheter har brutt folkeretten og de forpliktelsene overfor samene som urfolk.  

- En konsultasjon er ikke bare å dra på et møte og ferdig med det, de samiske interessene skal reelt konsulteres i saken, illustrerer Eriksen. 


Trafikk, støv og støy

Reguleringsplanen for industriområdet i Kvalsund ble vedtatt i Kommunal- og moderniseringsdepartementet i 2014. Den planlagte kobbergruven i Kvalsund skal ikke bruke mer areal enn det som allerede har vært i bruk til industri, selve gruvedriften skal være under jorden, men lokale reineiere mener at økt trafikk, støv og støy vil gjøre det umulig å fortsatt ha rein i området. 

Neste trinn i prosessen for Nussir er nå driftskonsesjon. Selskapet må søke Direktoratet for mineralforvaltning om driftskonsesjon, og Sametinget er konsultasjonspart i saken. Inger Eline Eriksen forsikrer at de kommer til å følge opp saken videre. 


Invitert til dialog

Nussirdirektør Øystein Rushfeldt inviterte i et intervju denne uken Sametinget til dialog. Han mener tiden nå er inne for at det samiske miljøet går i dialog med selskapet for å konkret påvirke hvordan prosjektet utformes, heller enn å sitte på utsiden. 

- I Nussir er vi åpne for å bli dyttet på, sier Rushfeldt. 

Inger Eline Eriksen forteller at det tidligere har vært forsøkt dialog med Nussir, men at det stoppet opp. Hun er likevel åpen for å prøve på nytt: 

- Det er aldri dumt å snakke sammen, men når det gjelder konsultasjonsretten så ligger den til rettighetshaverne i området. Når de sier at det ikke er mulig å få til reindrift i området må Sametinget støtte deres syn, vi kan ikke gå ut og mene noe annet. Samtidig er det vår oppgave å skape rom for dialog der det er mulig. Men det er helt klart at vi har valgt side i denne saken, og vi støtter reindrifta, fiskerne og naturen i denne saken, sier Eriksen. 


Finnmarksloven krever vedtak 

Da reguleringsplanen for området i 2014 ble vedtatt ble ikke innsigelsene fra Sametinget og Områdestyret for reindrift i Vest-Finnmark tatt til følge. Det som derimot står, er at "Det legges til grunn at tiltakshaver i samråd med reindriftsnæringen kommer frem til avbøtende tiltak som legger grunnlaget for videreføring av reindriften i området. Dette må skje før tiltaket iverksettes." 

Hvordan denne formuleringen skal tolkes er det ulike oppfatninger om, men Inger Eline Eriksen er klar på at den må tolkes i sammenheng med folkeretten. 

- Det som også gjenstår før Nussir kan starte sin virksomhet er et vedtak fra FeFo. Etter Finnmarkslovens paragrafer 4 og 10 må FeFo fatte et selvstendig vedtak som gjelder endret bruk av utmark dersom det skal skje. Dette gjelder alle saker som handler om endret bruk av utmark som har betydning for samiske interesser, de krever en tilslutning, en godkjenning fra FeFo. Sametinget legger til grunn at FeFo følger folkeretten i denne saken, sier Eriksen. 



Venter på søknad om driftskonsesjon

I Finnmarkseiendommen (FeFo) venter de på høringsrunden for driftskonsesjonen. Eirik Palm, leder for kommunikasjon og samfunnskontakt forteller at det er styret i FeFo som skal vurdere endret bruk av utmark, konsekvensene av det,  og gjøre vedtak i saken. 

Da det var høring på utslippstillatelsen ble den også behandlet i FeFos styre, men ble ikke vurdert å være en bruksendring av utmarka. 

- Det ville vært noe annet om det var planlagt et deponi på land, sier Palm. 

Nå avventer de høringsrunden på søknaden om driftskonsesjon. Den vil gi mer informasjon om virksomheten som er planlagt, og det vil da være naturlig for styret å vurdere dette opp mot Finnmarksloven.


Read article in English.