Sanner kom med beroligende nyheter

Salten kom enda et hakk nærmere kommunesammenslåing etter at statsråd Jan Tore Sanner hadde sagt sitt. 

- De bedriftene som har lav sats på arbeidsgiveravgift får beholde den, også ved en kommunesammenslåing, sier kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H). Han kaller differensiert arbeidsgiveravgift det mest kraftfulle distriktspolitiske virkemiddelet vi har. 

Fryktet høyere arbeidsgiveravgift

For om bedriftslederne i Salten er aldri så sammenslåingskåte, slik en ny undersøkelse viser, ville nok pipa fått en annen lyd om en sammenslåing betyr høyere arbeidsgiveravgift.
Mens bodøbedrifter i idag betaler 7,9 prosent, er satsen i de omkringliggende kommunene 5,1 prosent. 

I går ble en fersk undersøkelse om næringslivets holdninger til kommunesammenslåing i Bodøregionen presentert, og etter at UiN-forsker Erlend Bullvåg hadde presentert tallenes tale fikk statsråd Sanner slippe til og fortelle status for, og motivasjonen bak kommunereformen. 


Hva vil dere med Salten? 

En engasjert statsråd snakket om hvorfor man skal lytte til innbyggerne, og at han etterpå skulle møte dem dette egentlig handler om, nemlig de unge. 

- Nå har næringslivet i Salten svart på hva de vil med Salten, og det er det denne reformen handler om, nemlig hva dere vil med Salten. 

Og der næringslivet etterspør flere tjenester fra kommunene, bedre og raskere saksbehandling og tilrettelegging, svarer Jan Tore Sanner med at kommunereformen nettopp kan være svaret på mange av de utfordringene kommunenorge står overfor. 


Flere oppgaver enn før

- Kommunene har mange flere oppgaver enn tidligere. Siden forrige komunereform er grunnskolen gått fra sju til ti år, vi har hatt barnehageløft, HVPU-reform, samhandlingsreform og flere til. Oppgaver løses best når de løses lokalt, nært innbyggerne, men det er utfordrende når kommunene bærer en så stor del av velferden på sine skuldre. Det er for eksempel hundre kommuner i landet med bare 2-3 ansatte i barnevernet. De ansatte er nok dyktige, men miljøet blir svært sårbart når det er så lite, sier Sanner. 

Noen kommuner løser utfordringene gjennom rekordmange interkommunale samarbeid, mens andre slår sammen sektor etter sektor, og har etatsjefer som styrer både brann, teknisk, næring, landbruk, plan og bygning, og viltforvaltning så og si uten andre kolleger enn seg selv. 

- Jeg ser at kommunereformen kan løse noen av de utfordringene kommunene har. I tillegg kan den åpne for nye muligheter, at man gjennom sammenslåing skaper mer, får mer lokal utvikling og verdiskaping. Vi må spørre oss hvordan vi skaper en kommune som får folk til å flytte tilbake og bidra til mer utvikling? 


Vil premiere gode næringskommuner

Statsråden tror sammenslåing vil gi større rom for næringsarbeid i kommunal regi, akkurat slik næringslivet etterspør. 

- Tidligere flyttet folk dit det var arbeid å få. Nå ser vi at folk flytter dit det er gode kommunale tjenester, også flytter bedriftene etter dit det er arbeidskraft. Derfor kommer samspillet mellom lokalpolitikk og næringsliv til å bli bare viktigere og viktigere, sier Sanner. 

Og kom samtidig med dagens andre gladnyhet, de kommunene som lykkes med økt næringsarbeidet skal få igjen for innsatsen. 

- Regjeringen har foreslått at kommunene skal få en andel av den lokale verdiskapningsveksten, ikke bare personskatt. Det er fordi vi ønsker at kommunene skal legge til rette for mer næringsutvikling, sier Sanner. 

Men hva mener regjeringen med vekst? I revidert nasjonalbudsjett sa man nei til en arealavgift for havbruk, men samtidig at kommunene skal sitte igjen med mer av kaka? 

- Idéen bak er å motivere kommunene til økt vekst. Derfor ønsker vi å innrette det slik at det ikke er allerede næringssterke kommuner som får mest, men at det er veksten som premieres, sier Sanner.