Savner en tydeligere og mer konkret svalbardmelding

Leder Terje Aunevik i Svalbard Næringsforening ser at næring har fått et mye større fokus i svalbardpolitikken enn før. Likevel savner han tydelighet om Store Norske og føringer for lufttrafikken til øya. Lokalstyreleder Arild Olsen (Ap) er skuffet over manglende satsing på fiskeri på Svalbard, noe han mener kunne blitt en ny bærebjelke i Longyearbyen.

- Sett med næringslivsøyne er det en vesentlig endring i den nye svalbardmeldingen. Jeg har sammenlignet forrige melding fra 2009 med den som ble lagt frem i går, og det er noen interessante trekk om man for eksempel teller nøkkelord. Eksempelvis er ordet næring nevnt dobbelt så ofte i den nye meldingen, fra 157 i 2009 til 308 i 2016, sier Aunevik.

Han mener meldingen anerkjenner seriøsiteten i reiselivet, men savner føringer for fremtidig lufttrafikk til Svalbard.

- Vi ser at den bransjen får signaler som kan gi dem litt mer forutsigbarhet. Samtidig er svalbardmeldingen noe vag på et vesentlig element for reiselivet , og det gjelder luftfart. Her er jo både Finnairsaken og den Russiske luftfartsaktiviten ferske eksempler på at vi trenger klare føringer, utover at det i dag er lukket for rutetrafikk fra utenlandske lufthavner, sier Aunevik.


Savner tydelighet om Store Norske

Aunevik savner også en tydeligere holdning til hva gruveselskapet Store Norske skal være på Svalbard i fremtiden.

 - For dette er helt avgjørende i forhold til hvilken strategi Longyearbyen skal velge i forhold til næringsutvikling. I meldingen forholder man seg kun til driftshvile-modellen og Gruve 7, men det gis ingen retning på om Store Norske skal være et viktig selskap for Norge på Svalbard i fremtiden, sier Aunevik.

Han spør om selskapet skal være en fakturaavdeling for inndriving av festeavgifter til staten, eller om selskapet skal spille en aktiv rolle i ny forretningsutvikling.

- Uavhengig av hvilket ståsted man måtte ha så er den avklaringen kjempeviktig å få vite noe om. Det blir jo ikke mye utvikling i et selskap som risikerer å daglig kjempe mot avvikling. Så om staten mener at Store Norske er et viktig selskap må de si noe om hvordan de har tenkt å bruke det videre, sier Aunevik.



Politikk mellom barken og veden

Aunevik ønsker å gi gruppen i Justisdepartementet, som har jobbet med svalbardmeldingen, honnør for at de i stor grad har vært lydhøre for innspillene som er gitt lokalt.

- Det er en anerkjennelse av lokalstyret og det lokale næringslivet å bli hørt. Så er det alltid sånn at man ønsker mer konkrete og fremoverlente tiltak, og erkjennelse om at  Longyearbyen har kraft i seg til å bli en Arktisk hovedstad. Men når svalbardmeldingen erkjenner at næringsliv er viktig, så må vi ta denne utfordringen videre og fortsette det gode arbeidet vi har startet på, sier Aunevik

Skulle han likevel tillate å ikle seg en utenrikspolitisk hatt, så tenker Aunevik at Norge burde jobbet mer med en norsk-arktisk strategi.

- Vi er en stormakt på havet, og vi burde i langt større grad vise at vi er en stormakt i Arktis, sier Aunevik.  

Han mener at  den arktiske politikken havner, ikke mellom barken og veden, men mellom svalbardpolitikken og nordområdepolitikken.

- For oss på Svalbard blir nordomådepolitikken en sørområdepolitikk. Og siden svalbardpolitikken er så spesiell på grunn av traktaten, så trenger vi en tydelig norsk strategi i den arktiske politikken. Her kunne vi vært mer visjonære og langsiktige, så kanskje vi bør starte en prosess med en stortingsmelding som løfter blikket mot et enda mer overordnet nivå enn det svalbardmeldingen gjør, sier Aunevik.Skuffet 

Også lokalstyreleder, Arild Olsen (Ap) trodde at Store Norske ville få større plass i svalbardmeldingen, selv om man ikke kan bygge et robust familiesamfunn på øya etter ustabile kullpriser.

- Vi har utarbeidet lokale strategier for den langsiktige omstillingen av Longyearbyen, og vi har lyktes i vekst og økt aktivitet innen forsking, utdanning, turisme og annen tjenesteyting. Dette arbeidet har pågått i årevis. Det faktum at kull er en ikkefornybar resurs, har gjort det nødvendig å tenke nytt.  Likevel synes jeg at meldingen mangler konkrete tiltak knyttet til Store Norske og hva regjeringen faktisk ser for seg, sier Olsen. 

Og selv om veksten ikke har kommet innenfor bergverk, hadde Olsen forutsatt og ønsket at Longyearbyen kunne dratt med seg Store Norske lengre inn i framtiden enn det han forstår av svalbardmeldingen.

- Vårt arbeid for omstilling er i stor grad lagt til grunn i den nye meldingen, og det er tross alt en tillitserklæring for alle som har bidratt. Vi har blitt lyttet til. Men problemet vårt er ikke etablering av private aktører som ønsker et fotfeste på Svalbard, sier Olsen.

Han mener problemet er å finne fasiliteter fort nok, samt kompensasjon for bortfall av arbeidstakere innenfor bergverk, et bortfall som kom mye raskere enn man kunne forutse. 

- Jeg hadde håpet at meldingen var konkret på tiltak som kunne kompensere for krisen i Store Norske i en kortere periode. Altså kraftige mottiltak med tanke på omstilling, i tillegg til våre egne planer og strategier, sier lokalstyrelederen.


Trykk i arbeidsmarkedet

Olsen tror  klare forbedringer av kritisk infrastruktur kunne holdt trykket oppe i arbeidsmarkedet  og at dette ville vært strategisk riktig for målene i Svalbard meldingen.

- Dette ville gitt et robust familiesamfunn, og i tillegg et variert og attraktivt næringsliv. Jeg hadde også ønsket meg klarere mål innenfor fiskeriavsnittet. Meldingen legger først og fremt opp til lokal utnyttelse av havressursene, sier Olsen.

Og selv om lokalstyrelederen synes det er bra at svalbardmeldingen legger opp til å bruke lokal mat og fisk fra Isfjorden med tanke på turistnæringen, mener han Svalbard behøver en større motor.

- For selv om det satses på flere mindre aktører vil vi ha behov for en ny industrimotor. Fiskeri kunne blitt nettopp det, og her er jeg skikkelig skuffet, for dette handler om en kjempemulighet for alle, sier Olsen.

Han synes det er positivt at det bevilges 10 millioner kroner til oppbygging av boliger i forbindelse med raset den 19 desember. 

-  Jeg er sikker på at regjeringen er opptatt av at innbyggeren skal bo trygt, og at det vil bevilges mer penger dersom det skulle bli et behov for det. Så alt i alt er dette en melding vi kan bygge videre på, og vi skal vil bruke tiden godt fremover for å påvirke. På den måten kan endelig vedtatt svalbardmelding blir enda bedre, sier Olsen.

 

Regjeringens mål med svalbardmeldingen:

• Konsekvent og fast håndhevelse av suvereniteten
• Korrekt overholdelse av Svalbardtraktaten og kontroll med at traktaten blir etterlevd
• Bevaring av ro og stabilitet i området
• Bevaring av områdets særegne villmarksnatur.
• Opprettholdelse av norske samfunn på øygruppen

Kilde: www.regjeringen.no