Selv på nordspissen av Novaja Semlja ligger plast langs strendene

I fire uker på sensommeren seilte to forskere fra den norske kunnskapsbedriften Salt med russiske kolleger til nordspissen av Novaja Semlja i Russland for å kartlegge forsøpling.

High North News fortalte i forrige uke hvordan Salt sammen med Grid-Arendal, har utviklet et kartleggingsverktøy for marin forsøpling.

Ved å gjøre detaljerte registreringer av marin forsøpling på tilfeldig utvalgte kyststrekninger, kan man ved hjelp av et kartverktøy, såkalt GIS, beregne hvor store mengder søppel som finnes i ulike områder.

Fant noe, men trodde det var mer

Marthe Larsen Haarr, en av Salts to forskere som deltok i det ti-manns sterke toktet, sier hun var forberedt på mer søppel enn man fant.

– Vi forventet at selv om vi var langt ifra folk, ville vi finne mye avfall, spesielt fra fiskeriaktivitet i havområdene rundt. Havstrømmene i Barentshavet går den veien, men i grove trekk var Novaja Semlja renere enn hva vi kunne forventet.

– Men bare det at det ligger søppel langs strendene og til havs så langt mot nord, sier noe om hvor utbredt dette problemet er, sier Haarr.

Som på tilsvarende tokt til Finnmark er det fiskerirelatert avfall som er blant gjengangerne, som taustumper, nett, trålkuler, flasker, sko og husholdningsavfall. Brøytestikker dukket også opp, noe som viser hvor store avstander avfall blir fraktet over.

Ingen har tidligere dokumentert marin forsøpling så langt mot nord som i den russiske nasjonalparken helt øverst på Novaja Semlja. Dataene skal nå plasseres inn i modellene til Salt, og sammenstilles med tilsvarende felttokt langs kysten av Norge.

– Vi skal nå forsøke å estimere de totale mengdene søppel i området, og hvor mye det varierer fra strand til strand. Vi sammenligner dette deretter med dataene vi har for Finnmark sør i Barentshavet. På den måten kan vi kanskje si noe om kilder til og transport av marin forsøpling i Barentshavet, sier Haarr.

I Barents' fotspor

Toktet seilte totalt rundt 3.000 kilometer fra Murmansk og rundt nordspissen av Novaja Semlja sammen med den russiske organisasjonen Association Maritime Heritage. Det var her den nederlandske sjøfareren og oppdageren Willem Barents overvintret på sin siste ekspedisjon i 1596 til 1597, på det som ble hans siste tur.

Willem Barents regnes som oppdageren av Novaja Semlja i 1594 på sin første ekspedisjon så langt nord. Men den tredje ekspedisjonen i 1597 endte med at mannskapet måtte forlate skipet som var fastfrosset.

I åpne båter tok mannskapet seg tilbake til kysten av Kolahalvøya, men Willem Barents døde senere den sommeren.

Motoren brøt sammen

Hjemturen ble mer dramatisk enn hva Haarr og resten av mannskapet hadde forestilt seg. Motoren på den 18 meter lange seilbåten brøt sammen. Det som var beregnet til å være en femdagers reise tilbake til Murmansk tok i stedet ti dager.

– Det var fantastisk vær med lite vind. Båten holdt en hastighet på fire kilometer i timen. Det var god stemning om bord, og siden vi ikke var i en nødssituasjon ble det ikke påkalt hjelp, sier Haarr og legger til:

– Ingen har vært på Novaja Semlja med dette formålet tidligere, så derfor finnes det ingen tilsvarende data. Vi føler oss privilegerte over at vi fikk lov til å være med på dette, sier Haarr.