Ser fram til et digitalt Arktis. – Det blir et vendepunkt

For Anu Fredrikson er Arktis hjem. Et sted hun brenner for, kjenner godt og som sårt behøver bedre datakabler for å møte fremtiden. – Bedre forbindelser i Arktis blir et vendepunkt, sier direktøren i sekretariatet for Arktisk økonomisk råd.

Entusiasmen for nordområdene er til å ta og føle på. Vi nærmer oss slutten på Arctic Frontiers, det internasjonale knutepunktet for dialog og menneskelig kontakt i Arktis. En scene som i år har hatt sterkt fokus på det Anu nettopp brenner for – digitale forbindelser i nord.

- Vi er veldig heldige i den nordiske delen av Arktis. Vi har greie internettforbindelser, men tar man turen til deler av Grønland eller Nord-Amerika, så er situasjonen veldig annerledes, sier hun.

Og hva er konsekvensene av å være utenfor det digitale veinettet? Hva skjer dersom Arktis blir stående utenfor den digitale utviklingen, uten forbindelser til resten av verdensøkonomien, den som er mer sammenkoblet enn noen gang?

- Digitalisering er den største trenden globalt, og blir vi i Arktis stående utenfor den teknologiske utviklingen, så blir vi hengende etter på alle plan. Jeg tenker umiddelbart på sikkerhet som ett aspekt, særlig innen skipstrafikk, søk og redning. Men jeg tenker også på samfunnsutviklingen i sin helhet. Både økonomisk og sosialt har gode internettforbindelser stor betydning, sier Anu.

Hun beskriver hvordan utvidet infrastruktur for bredbånd kan bedre hverdagen for avsidesliggende samfunn i alt fra helsetilbud, utdannelse over internett og ikke minst raskere responstid dersom en nødssituasjon skulle oppstå. Og viktigere enn noen gang; hvordan tilgangen til den globale økonomien kan sette fart på entreprenørskap og nye forretningsideer.

- Det finnes vanvittige muligheter, bare tenk på det at myndighetene skal kunne spre informasjon til innbyggere, få tettere kontakt med dem og ikke minst det å gi folk flere valgmuligheter i sine egne liv, sier direktøren.

Må starte nå

Klarer man å gjennomføre konkrete handlinger for å bedre forbindelsene i Arktis, vil det være et stort gjennombrudd, ikke bare for regionen – men også globalt.

- Vi må satse på å bygge opp et stort nettverk over alt i Arktis, en region som binder sammen hele tre kontinenter. Det bør ikke ha noe å si hvor man bor. Jeg har møtt mennesker som har fått til svært innovative forretningsideer fra små plasser hvor man ikke skulle tro det gikk an. Fordi de har tilgang på internett, sier Anu.

Hun forteller at Quintillion nå har lagt en datakabel til Nord-Alaska, en forbindelse som kan endre avsidesliggende samfunn totalt, hvor folk kan stole på stabile internettforbindelser og ikke minst stabile priser. Men hva skal til for å digitalisere Arktis?

- Om man realiserer planene om å knytte denne kabelen fra Alaska til Asia, og går videre med planen om å legge en kabel gjennom Nordvestpassasjen til Vest-Europa og i tillegg får en kabel fra Finland til Nord-Norge og videre via Nordøstpassasjen til Asia, så har vi en situasjon hvor vi har sjøkabel i hele Arktis, sier Anu.

Når dette er på plass, så kan Arktis begynne å tilby den korteste veien og et alternativ for datatrafikk fra Asia til Europa. Dermed kan man også øke effektiviteten i tillegg til nye handelsruter.

Kulde og fornybar energi

Arktis er fortsatt ett av de kaldeste stedene på jorden, og samtidig er regionen det laveste risikomiljøet for datasentre. Og jo kaldere ett område er, desto mindre energi behøves. Og med et stort potensiale for fornybar energi, er konkurransefordelen av å legge store datasentre til regionen store – hvis Arktis blir koblet til resten av verden.

- Når kablene er på plass, så kan vi bygge datasentre. Arktis er perfekt til dette med ressursene som ligger i den fornybare energien, sier Anu.

AEC har de siste årene utviklet «Top of The World Arctic Broadband Summit» en konferanse som skal samle bedrifter, politikere, teknologieksperter og forskning for å diskutere mulighetene for et påkoblet Arktis.

- Mange ser mulighetene og behovet, og min forståelse er at vi må satse på dialog og samarbeid. Derfor har vi invitert med bedrifter inn i denne konferansen for å vise hva det konkret er behov for. Det starter alltid med og handler alltid om å få samtalen i gang, vise politikere og næringslivet hva disse nettverksmulighetene er, sier direktøren.

Den tredje bredbånds-konferanse blir å finne sted i Sapporo, Hokkaido, den nordligste delen av Japan, i slutten av juni.

- Vi må vise hverandre hvor vi står i utviklingen, sier hun, og understreker at offentlig-privat partnerskap («public-privat partnership», PPP) kan være et av finansieringsmodellene for bredbånd i Arktis. Der legger det offentlige til rette for samarbeid og finansiering med private aktører for å minske risiko i investeringsfasen.

- Vi har et stort behov, men er bare fire millioner mennesker som bor i Arktis. Det er ikke nok skattebetalere til å finansiere et stort digitalt løft. Derfor må man vurdere bredbåndutvikling på samme måte som annen infrastruktur det investeres i, sier Anu.

Hvem har ansvaret?

Det er ikke enkelt å legge ansvaret på verken staten, menneskene som bor i Arktis eller det private næringsliv for å lage de digitale forbindelsene som må til for hele den Arktiske regionen. Likevel har det vært suksess i Finland når regjeringen besluttet å støtte bredbåndsutvikling i de områdene hvor det kommersielle tilbudet ikke eksisterte.

- Da brukte man «public-private»-modellen, hvor bredbåndsselskap hadde den offentlige pengepotten i bunn slik at de kunne ta risikoen i små avsidesliggende samfunn, sier Anu.

Og hun vet at teknologien har gjort noe for menneskene, at modernisering av blant annet landbruket har bidratt med en mulighet til å endre hele produksjonen til det mer effektive for bønder i Finland.

- Det å kunne koble seg på gjør en enorm forskjell, både i små og store sammenhenger, sier Anu.

Dialogen utvikler seg

For Anu Fredrikson har årets Arctic Frontiers vært en meget god konferanse, og sammenligner hun samtalen i år med første gangen hun deltok i 2012, er det tydelig at konseptet utvikler seg i riktig retning.

- Arctic Frontiers har blitt enda mer proff og business-delen har fått med seg mange dagsaktuelle talere som er viktig for dialogen. Det har blitt en enda bedre møteplass for å sette agenda og jeg ser en helt klar utvikling i tematiske diskusjoner, sier hun.

Aktuelle tema konkretiseres, satsningsområder blir gjeldene i en større skala og folk får kjennskap til hverandre og det som skjer i ulike regioner.

- Arktis er hjem, jeg har vokst opp i Oulu og bor i Tromsø. Det er et vanvittig spennende område å jobbe med og det er fantastisk å få lov til å arbeide for å skape vilkår for en bærekraftig utvikling i nordområdene, avslutter Anu.