Sikkerhetseksperter: - Verden står foran en ny æra med betydelig maktkamp

Den globale og liberale verdensordenen er i oppløsning. Hvem kan få brikkene til å passe sammen igjen? Det er et av spørsmålene som stilles i den omfattende rapporten som har vært med på å danne bakteppe for den nylig avholdte og årlige sikkerhetskonferansen i Munchen.

I rapporten, som har fått tittelen "The Great Puzzle: Who Will Pick Up The Pieces”, beskrives dagens verden – i et sikkerhetspolitisk perspektiv - langt på vei som et ødelagt puslespill.

På konferansen - som har samlet alt fra NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg til et hundretall statsledere, diplomater, offiserer og sikkerhetseksperter fra hele verden - har flere av diskusjonene i år handlet om en skiftende verdensorden og betydelige endringer blant annet i USAs utenrikspolitikk.

- Ingenting er slik det en gang var

- Hele den liberale verdensordenen ser ut til å gå i oppløsning – ingenting er slik det en gang var. Da Vladimir Putin annekterte Krim og startet den blodige konflikten med Ukraina i 2014, var det mange som anså han som hovedårsaken til den globale destabiliseringen. Ingen kunne vite at USAs president, av alle mennesker, bare noen få år senere skulle komme til å utfordre den nåværende internasjonale orden. Donald Trump stiller like mange spørsmål ved frihandel som han gjør ved det vestlige verdisettet eller NATO. Dette har massive konsekvenser, og ikke bare for oss europeere.
 
Det skriver Wolfgang Ischinger, mangeårig styreleder for den internasjonale sikkerhetskonferansen, i denne kronikken.

Ischinger, som har bakgrunn som tysk ambassadør til USA, mener Trump på mange måter er et symptom på endring, snarere enn årsaken til den.

En ny æra - og en ny politisk tid

- Den globale sikkerhetssituasjonen er mer farlig i dag enn på noe annet tidspunkt siden Sovjetunionen kollapset. Vi går gjennom et epokeskifte; en æra er over – og de grove konturene av en ny politisk tid har bare så vidt begynt å vise seg. Uansett hvilke retninger vi snur oss i er det endeløse konflikter og kriser – kriser som i stor grad vil påvirke oss europeere, fortsetter han.

I den over 100 sider lange rapporten, som er utarbeidet av en rekke sikkerhetseksperter fra anerkjente institusjoner verden over, presenteres data og analyser fra noen av de mest fremtredende sikkerhetspolitiske utfordringene som verden i dag står ovenfor.

Både terror, våpenkappløp, Syria og gamle konflikter på det afrikanske kontinent som står i fare for å ulme opp igjen, omtales.

Maktkampen: Kina, USA, Russland

Kina, USA og Russland - og ikke minst forholdet mellom sistnevnte land og vesten – vies mye plass i rapporten.

I oppsummeringen slår konferansesjef og talsmann Ischinger fast at verden står foran en ny æra med en betydelig maktkamp mellom nettopp disse tre statene.

Les også: Det kinesiske dilemmaet

Ischinger peker også på at denne maktkampen akkompagneres av et "visst lederskapsvakuum" i det vi best kjenner som den liberale, internasjonale verdensorden.

- Mens ingen kan si hvordan den fremtidige ordenen vil bli, er det åpenbart at det trenges nye ledelsesverktøy for å unngå å havne i en situasjon hvor det kanskje ikke er mye igjen å plukke opp, sier han.

Lavrov: - Ekstremt intens situasjon

Blant de mange internasjonale toppolitikerne på konferansen var også Russlands utenriksminister Sergei Lavrov. 

Han åpnet sin lange tale med å slå fast at dagens politiske sikkerhetssituasjon, både på det europeiske kontinentet og generelt i den euro-atlantiske regionen, er ekstremt intens. 

- Stadig nye sprekker kommer til overflaten, og de gamle blir dypere. Jeg tror at det, under disse omstendighetene, både er relevant og rettidig å vende seg til ideen om det «Europeiske hjem», uansett hvor merkelig dette kan høres ut i den nåværende situasjonen.

Russlands utenriksminister sier det i moderne tid er flere toppolitikere som har innsett at det er behov for å samle "potensialene" til absolutt alle de europeiske statene.

- Kansler Helmut Kohl (Tysklands kansler fra 1982 til 1998, journ.anm) og president Francois Mitterand (Frankrikes president fra 1981 til 1995, journ.anm) snakket også om viktigheten av å i stabilitetens og sikkerhetens navn ha et bredest mulig partnerskap med Russland, sier Lavrov.

Les også: Lavrov kommer til Kirkenes

Utenriksministeren snakket også om «NATO-sentrisme», og at det etter den kalde krigens slutt er mange noble planer som hadde potensiale til å bli fullt ut implementert – men som fortsatt ikke er noe annet enn bare gode intensjoner.

Stiller spørsmål ved NATOs intensjoner i nord

På forespørsel om det vil være mulig å fortsette med et samarbeid i den arktiske regionen, til tross for forverringen i relasjonene mellom øst og vest, sier Lavrov at det utvetydige svaret på det er ja, fra Russlands side.

- Vi følger selvfølgelig med på NATOs økte aktiviteter i regionen. Vi har diskutert dette med våre norske partnere. Hvilke mål er det NATO har i Arktis? Det ønsker vi å forstå, sier Lavrov i talen som i sin helhet er gjengitt på det russiske utenriksdepartementets nettsider.

- Når man hører på uttalelsene til den britiske utenriksministeren, Gavin Williamson, får man inntrykk av at det er ingen andre enn NATO som har rett til å ha interesser et annet sted enn innenfor sine egne grenser, legger han til.

Les også: Russlands ambassadør advarer: Rakettskjold vil sette Norges grenser i fare (2017)

- Vi har gang på gang kommet med ulike konstruktive forslag i Arktisk råd og en rekke andre regionale organisasjoner. Vi er trygge på at samarbeid i Arktisk ikke forutsetter en militær komponent. Jeg håper våre partnere er enige i denne tilnærmingen, sier Lavrov.

Les også: - Russland er en ansvarlig aktør i Arktis