Sjødeponi i Repparfjorden: Uvisst når klagene er ferdigbehandlet

Klima- og miljødepartementet fikk i juni formelt oversendt klagene som kom inn etter at Miljødirektoratet i desember ifjor ga sin tillatelse til sjødeponi i Repparfjorden. Fem måneder senere er det fortsatt helt i det blå når en avklaring kommer. - En hinsides tidsbruk, mener Nussirdirektøren. 

Vedtaket om å gi Nussir ASA tillatelse til å deponere avgangsmasser i Repparfjorden ble gitt av Miljødirektoratet 8. desember i fjor. Det skriftlige vedtaket var klart i januar, og både Norske Lakseelver, Sametinget, Naturvernforbundet/Natur og Ungdom og flere klagde på vedtaket. Klagene førte ikke til at Miljødirektoratet fant grunn til å endre vedtaket, og de oversendte formelt klagene Klima- og miljødepartementet for behandling den 9. juni i år. 

Kommunikasjonssjef Jon Berg sier at klagen fortsatt er til behandling, og kan ikke svare på når den blir avgjort:

- Saksbehandlingstid i en klagesak er blant annet avhengig av sakens omfang og kompleksitet, og om det er behov for møter/konsultasjon med mer. Men denne klagesaken er prioritert i departementet, sier Berg.  

- Viktigst med grundig jobb

I Norske Lakseelver er Pål Mugaas, prosjektleder for kommunikasjon, spent på utfallet av klagen:

- Vi er selvfølgelig spente på om klagen tas til følge eller ikke. Vi har klaget blant annet fordi det er veldig mye som tyder på at det ikke er noen god idé med sjødeponi i Repparfjorden, sier han.

Om behandlingstiden sier Mugaas at for dem er det viktigere at det gjøres en god og ordentlig jobb med klagebehandlingen enn at det går fort å få en avgjørelse. 

- Det er ikke uvanlig at slik klager drar ut, men for oss er det viktigste at det gjøres en ordentlig jobb, sier han. 



- En hinsides tidsbruk

For Nussir ASA er problemstillingen en helt annen. Direktør Øystein Rushfeldt forteller at tidsbruken er det største problemet i den myndighetsprosessen som kreves for å starte ny industri. 

- Vi er fornøyde med at de beslutningene som tas er ryddige og godt faglig begrunnet, men den samlede tidsbruken vårt prosjekt opplever er hinsides det enhver investor ville akseptert dersom det var kjent på forhånd, sier Rushfeldt. 

Søknaden om å kunne deponere avgangsmasser i Repparfjorden ble sendt inn i 2011, og selv om Miljødirektoratet ga sin tillatelse etter Forurensningsloven i desember 2015, er ikke denne endelig før klagene er ferdigbehandlet. Så fem år etter at det ble søkt tillatelse til sjødeponi er søknaden altså fortsatt til behandling i byråkratiet. 

For gruveselskapet hadde det vært langt mer forutsigbart om man på forhånd visste hvor lang tid denne prosessen ville ta, og Øystein Rushfeldt trekker fram to ting som spesielt vanskelig: 

- Det ene er at den samlede prosessen rundt en gruveåpning ikke er koordinert bedre i de ulike fagmyndighetene og etatene, og det andre er mangelen på transparens og at prosessen er så uoversiktlig som den er, sier han. 

- Hva legger du i at prosessen er uoversiktlig og ikke transparent? 

- Byråkratiet har ingen forhold til tidsfrister eller å opplyse hvordan de jobber med saken. Vi får null innsyn i hvordan de arbeider, hva de måtte trenge av ekstra informasjon, vi blir heller ikke konsultert hvis det er noe. Men motsatt vei må vi hele veien forholde oss til klare tidsfrister, alle våre dokumenter og søknader er offentlig tilgjengelige, og klagerne blir konsultert underveis. Det er til og med hemmeligholdt at det gjennomføres konsultasjoner med andre, slik informasjon får vi vite helt tilfeldig. Hva er hensikten med det, bortsett fra å hindre åpenhet rundt en prosess, spør Rushfeldt retorisk. 

Han mener tidsbruken ikke rimer med innholdet i prosessen, og tror tidsbruken i byråkratiet gjør det vanskeligere å skape nye industriarbeidsplasser i Norge. 

- Det hadde vært bra om vi fikk vite tidsrammene i prosessen og hva de skal bruke den tiden til, avslutter han.