Sjømat Norge: EU stimulerer, Norge skattlegger og bremser

- EU legger til rette for økt sjømatproduksjon, mens Norge problematiserer og skattlegger. Alvorlig, sier Sjømat Norge-sjefen.

Direktør Geir Ove Ystmark i Sjømat Norge er bekymret, og advarer mot å skatte i hjel Norges sjømatnæring.

- Mens vi ser at EU, og andre land, legger til rette for og ønsker økt produksjon av sjømat, så er debatten i Norge konsentrert om problematisering, strenge reguleringer og skattelegging.


Frykter dobbeltbeskatning

I en pressemelding fra Sjømat Norge forleden heter det at: "Den siste tiden er det lansert en rekke ulike initiativ for hvordan havbruksnæringen skal beskattes. Regjeringen har satt prisen for salg av økt konsesjonsvolum historisk høyt, og det forventes inntil 3 milliarder kroner i inntekter til kommuner, fylke og stat fra dette salget gjennom Havbruksfondet. Samtidig har deler av opposisjonen jobbet for å få innført en produksjonsavgift".

- Samtidig, påpeker Geir Ove Ystmark overfor High North News, - så proklamerer altså f.eks. EU sine store ambisjoner om å øke sin egen produksjon av sjømat. Man har et industrielt fokus på å produsere mat som verden trenger.


Utlandet stimulerer

Hvis dette blir bildet fremover, at det stimuleres i utlandet og skattlegges urimelig her hjemme, så er det klart en trussel mot sjømatnasjonen Norge.

Ystmark peker på at sjømat i stor grad konkurrerer om plassen på middagstallerkene med til dels sterkt subsidierte næringer.

- Ekstra avgifter på produksjon av sunn mat blir en helt gal inngang til debatten. Konkurransen er global, og da må man ha et globalt utgangspunkt.


Truer posisjonen

- Norge er ikke alene om ha gode naturgitte fortrinn for å drive lakse- og ørretoppdrett. Økte kostnader med å drive havbruk her hjemme kan føre til at investeringene flyttes utenlands, og kan også gjøre mer geografinøytral teknologi konkurransedyktig. Det er ikke gitt at Norge til evig tid har den sterke posisjonen vi har i dag, påpeker Ystmark.

Med geografinøytralt menes for eksempel at oppdrett på land og oppdrett i sjø skattlegges på samme måte.


Merd er best - ennå

- I dag er merdbasert produksjon (i havet) mest effektivt målt med de aller fleste parametere. Det er energieffektiv gjennom at vi bruker oppvarmet sjøvann fra Golfstrømmen. Blir skatteregimene slik at et oppdrettsanlegg like gjerne kan ligge på land, så mister Norge mange av sine naturgitte fortrinn.

I en verden der landbasert oppdrett dominerer er det vel ikke trolig at Norge er ledende, sier Ystmark, og hevder at «superskattedebatten» omkring oppdrettsnæringen er særnorsk.


EU vil produsere mer

Under seminaret "Europe, the Ocean and Feeding the World", som ble arrangert i Europaparlamentet 20. mars, understreket EUs fiskerikommissær, Karmenu Vella, målsetningen om å gjøre EU mindre avhengig av oppdrettsfisk fra utenfra unionen.

- Over 2/3-deler av all fisk som konsumeres i EU importeres, påpekte Vella. 

Kommissæren mener EU bør støtte medlemslandene i å øke produksjonen, og ser på 25 % vekst for næringen innen 2020 som et høyst realistisk mål. Han uttalte videre at flere tiår med overfiske i europeiske hav har gjort det nødvendig med en mer bærekraftig utnyttelse av havressursene.


Mindre fangst, mer kultur

- Dersom vi skal kunne mate jordens befolkning, som om noen tiår er forespeilet å nå 10 milliarder, er en bærekraftig utnyttelse av havressursene sterkt nødvendig. Dessuten vil det generere økonomiske fordeler. Vi behøver mindre fangst og mer kultur, sa Vella i sin tale.

- Det er klart at dette er signaler som må tas på alvor i Norge, sier Geir Ove Ystmark.


Må ha globalt perspektiv

- Debatten om ressursrente må sees i et globalt perspektiv, ikke i et nasjonalt. Vi må få en aksept for næringsaktivitet og industrialisering, Norge trenger flere politikere som er mer opptatt av industrireising enn av særnorsk skattlegging – verden trenger mer sjømat. Da kan vi ikke kvele vår egen næring med reguleringer og skattekrav, avslutter Geir Ove Ystmark i Sjømat Norge.