Arne O. Holm mener Skrekk og GRU i NRK og på Svalbard

Det var onsdag den nasjonale kringkastingen teppela sine sendinger med «avsløringer» om at russisk militær etterretning er til stede på Svalbard.

Gjennom et samarbeid med russiske eksiljournalister ble konsul Andrei Chemerilo i Barentsburg sporet tilbake til et boligkompleks tilhørende den militære etterretningsorganisasjonen GRU.

Slår ned som ei bombe

Ei i og for seg kurant opplysning, basert på grundige og kompetente undersøkelser gjennomført av russiske journalister.

Det er når denne informasjonen treffer nyhetsdesken i NRK at det tar av. Der, og bare der, slår den ned som ei bombe, for deretter å pakkes inn i en dramaturgi som skal få oss til å skvette ved radio- og TV-apparatet. Tilsynelatende representerer konsulens tilknytning til GRU en dramatisk endring i Russlands tilstedeværelse på Svalbard.

Det er forunderlig vinkling, all den tid NRK har journalister med stor kunnskap om både Svalbard spesielt og nordområdene generelt.

Jeg møtte KGB i Pyramiden på Svalbard allerede på 90-tallet, den gangen et levende russisk samfunn. Det var verken overraskende eller oppsiktsvekkende.

Svalbards bibelhistorie

Andre med større Svalbardkompetanse hadde for lengst oppdaget GRUs tilstedeværelse.

Boka «Svalbards historie», skrevet av historikeren Thor B. Arlov, kom ut første gang i 1996. Den regnes som en bibel blant svalbardkjennere, og er obligatorisk lesning for alle som vil forstå Svalbard. Ikke minst forholdet mellom Norge og Russland på øygruppa.

På side 419 i mitt ganske så utslitte eksemplar omtaler Thor B. Arlov flere tiår med norsk og russisk etterretning, og skriver blant annet følgende:

«Det er en dårlig bevart hemmelighet at norsk overvåkning har identifisert personell fra den militære etterretningstjenesten GRU i de russiske bosetningene».

Minst 30 år for seint

Nesten 30 år senere insisterer NRK på at de har avslørt en hemmelighet når de forteller at også i dag, i ei tid hvor Svalbards strategiske betydning har økt betraktelig, er russisk etterretning til stede i Barentsburg

Det dramatiske alvoret, ifølge NRK, understrekes ved stadige henvisninger til militær aktivitet i nordområdene, og når et slags høydepunkt når NRK spør om russisk «militær etterretning har tatt kontroll over den russiske bosetningen på Svalbard»?

Hvis full kontroll betyr at konsulen har bakgrunn fra militær etterretning, så er svaret ja, med et nødvendig tillegg: Slik har det vært i mange tiår.

Hvis NRK hadde fulgt opp med et vel så viktig spørsmål om hvorvidt Norge har kontroll med den russiske bosetningen på Svalbard, så ville svaret også ha vært ja.

Utfordringen på Svalbard ligger ikke i gjensidig etterretning i to, tre hvis vi tar med Pyramiden, veldig transparente bosetninger. Det er tvert imot en fordel at Russland har en korrekt forståelse av norsk sikkerhetspolitikk, også på Svalbard.

Stresstester Norge

Med en himmel full av satellitter har kontrollen med uønsket aktivitet utenfor bosetningene heller aldri vært bedre.

Akkurat nå er en av utfordringene, hvis man ser bort fra økende militær aktivitet i havområdene utenfor Svalbard, et Russland som aktivt stresstester Norges suverenitetsutøvelse. Ikke ved å stille spørsmål ved norsk suverenitet, men ved å teste hvor grensene for russisk aktivitet går.

Alle som leser Svalbardposten eller High North News har fått med seg hvordan Trust Arktikugol, det russiske gruveselskapet i Barentsburg, pøser på med søknader om å få åpne alt fra spritbutikker til forskningsstasjoner på Svalbard.

Det skjer til gjengjeld i full åpenhet fordi det er den absolutt mest effektive metoden for å skape uro i sivilbefolkningen, og kanskje også hos myndighetene.

Men en «avsløring» av at GRU er til stede i Barentsburg er ingen nyhet, og skaper heller ingen uro hos Sysselmesteren på Svalbard, eller som sysselmester Lars Fause elegant svarer NRK:

– Jeg har ansatte som følger nøye med på slike spørsmål, og jeg er godt skolert i det selv.

Heller ikke norske PST er villig til å imøtekomme NRKs behov for sensasjoner. Tvert imot.

– For russiske etterretningstjenester er det viktig å ha informasjon om aktører som er involvert i forvaltningen av Svalbard. Russland søker å ha en god situasjonsforståelse i regionen, sier Inger Haugland i PST til NRK.

Skremmebilde

Derimot er NRKs presentasjon av sin egen «avsløring» velegnet som virkemiddel for å skremme sivilbefolkningen på fastlands-Norge. Lokalbefolkningen i Longyearbyen rister stort sett på hodet av opplysningene. For dem har dette alltid vært en del av den virkeligheten de lever i.

Den russiske etterretningen på Svalbard ble opprinnelig opprettet for å kontrollere sine egne bosetninger og innbyggere.

– Noe annet ville da også være svært overraskende og helt i strid med sovjetisk tradisjon når det gjelder stasjonering av folk i utlandet, skrev Thor B. Arlov allerede i 1996.

Senere ble etterretningen utvidet til å gjelde andre strategiske områder på Svalbard.

Omtrent som norsk etterretning.

NRK gjør i sin maleriske beskrivelse av situasjonen i Barentsburg også et ganske uærbødig nummer av at russiske og ukrainske innbyggerne ikke vil la seg intervjue. En telefon til sin kollega i Moskva ville «avslørt» at utfordringen er den samme der. Ingen russere innenfor russiske grenser snakker for tida med media. Heller ikke i Barentsburg.

Også det at NRK ikke får komme inn i kantina til gruveselskapet Trust Arktikugol blir mistenkeliggjort. Uten invitasjon slipper for sammenligningens skyld heller ikke jeg inn i NRKs kantine på Marienlyst.

Hadde NRK i stedet banket på døra til den norske politistasjonen som ligger ganske så midt i Barentsburg, ville de med stor sannsynlighet blitt invitert på kaffe.

Tilsatt, om ikke vodka, så kanskje en smule realitetsorientering.