Klimatoppmøtet i Madrid: To skritt fram og ett tilbake

I snart to uker har representanter fra nærmere 200 land vært samlet til klimatoppmøte i Madrid (COP25).

Årets klimaforhandlinger er de 25. i rekken, og arrangeres av FN i håp om å få til en global, kollektiv innsats for å motvirke katastrofale klimaendringer.

Målet er utarbeide et mer detaljert regelverk for Parisavtalen, som ble vedtatt på de tilsvarende forhandlingene i 2015.

Det som skjer på dette klimatoppmøtet er viktig for om Parisavtalen blir en suksess eller ei. Neste år skal alle land melde inn nye og mer ambisiøse mål for kutt i klimagassutslippene sine. 

Fredag i forrige uke møtte nærmere 500.000 opp på klimademonstrasjon i Madrid. 

Dyster, men ikke desperat

FNs generalsekretær António Guterres kalte situasjonen "dyster, men ikke desperat" i sin åpningstale. Han hevdet vider at det ikke er teknologiske eller vitenskapelige hindre som står i veien for å redusere utslipp, men politisk vilje.

- Verden har to valg, sa Guterres og fortsatte:

- Enten takle klima­endringene eller overgi seg til en framtid der liv og helse vil bli satt på spill.

FN-sjefen er særlig bekymret for at ikke nok fossile brensler blir liggende i bakken. Guterres kritiserte spesielt de mange kullkraftverkene som fortsatt bygges og planlegges.

USA klimakuttvinner

En rekke statsledere har deltatt på hele eller deler av toppmøtet. Fra Norge har statsminister Erna Solberg vært innom, samt klima- og miljøminister Ola Elvestuen.

Elvestuen ba i sitt nasjonale hovedinnlegg til klimatoppmøte i Madrid tirsdag flere land om å innføre strengere klimakrav.

- Vi vil aldri vil nå 1,5 gradersmålet uten at de største landene også bidrar til utslippskutt, sa han.

Men mange sentrale statslede deltar ikke, deriblant USAs president Donald Trump. USA er, som kjent, eneste land i verden som har valgt å trekke seg fra Parisavtalen. Formelt er imidlertid ikke landet ferdig utmeldt før 5. november 2020. 

Men, til tross for at Trump er en kjent klimafornekter, tyder mye på at det er USA som kan får til de største klimakuttene i år. Årsaken til det er at prisene på fornybar energi er blitt lavere enn prisen på kull. 

Kvotetrøbbel

Det mest sentrale diskusjonstemaet under årets forhandlinger er kjøp og salg av utslippskvoter. I Parisavtalen fra 2015 ble det åpnet for at at deler av de nasjonale forpliktelsene kan tas i andre land, der det er billigere å kutte utslipp.

Det kan for eksempel bety klimakutt ved hjelp av kvotekjøp. Da kan et land, for eksempel Norge, kjøpe kvoter i et prosjekt i et annet land som skal sørge for at det blir utslippskutt. Dette kan være prosjekter som bygging av fornybar energi.

Målet med møtet i Madrid er altså å få på plass et sett «regler» på hvordan slike ordninger skal fungere.

Men flere frykter at man ved dette regelverket vil kunne kutte utslipp «på papiret», men uten at det vil ha en reell effekt på klimaet.

Forhandlingene førte ikke fram

Den siste uka har forhandlere fra flere land jobbet for fullt med forslaget til en avtaletekst som nesten 200 land skal bli enige om. 

Den norske delegasjonen har ledet forhandlingene om hvordan landene skal bokføre og rapportere sitt klimaregnskap. Men man har ikke klart å blir enige om et datasystem og en veileder som forklarer hvordan landene gjøre nettopp dette.  

Et system for dette ble først laget under fjorårets klimaforhandlinger i Katowize i Polen, og i år var planen at forhandlerne komme et steg videre, sånn at arbeidet med å gjøre det ferdig og sette i det verk kan fullføres neste år.

I stedet stoppet det opp.

– Det var ikke mulig å komme til enighet om veien videre. Vi jobbet bra gjennom uka med forhandlingene, men vi ble ikke enige om en beslutning og kom ikke videre. Det vil si at det ikke blir noe arbeid inn mot neste år, sier forhandlingsleder Henrik Hallgrim Eriksen til VG. 

- Vanskelig å være optimistisk

De globale CO2-utslippene fra fossil energi ligger an til å bli på nesten 37 milliarder tonn, viser beregningene fra forskningssamarbeidet Global Carbon Project.

I forhold til i fjor vil dette være en økning på 0,6 prosent. Til sammenligning var veksten i 2018 på 2,1 prosent.

Tallene ble presentert onsdag, under klimakonferansen. i Madrid. Selv om utslippsøkningen ser ut til å gå langsommere, er de samlede globale CO2-utslippene de største noensinne.

- Det er vanskelig å være optimistisk på grunnlag av dette, sier professor Rob Jackson til nyhetsbyrået AP.

Kina er versting

Kina er verdens desidert største utslippsnasjon og står alene for nesten 30 prosent av de globale klimautslippene.

I Kina ligger det an til at klimautslippene i år stiger 2,6 prosent, mens utslippene i India trolig stiger med 1,8 prosent, skriver NTB.  

Samtidig faller utslippene i USA trolig med 1,7 prosent. Også i EU ligger det an til et utslippsfall på 1,7 prosent. Her stuper bruken av kull, og nedgangen ser ut til å bli på over 20 prosent fra 2018 til 2019.

Selv om utslippene ikke stiger like raskt som før, mener forskere at vi styrer mot en global oppvarming på tre grader mot slutten av dette århundret.  Målet er to grader, helst ned mot 1.5. 

Urfolk invitert til klimatoppmøtet

For første gang har verdens urfolk en egen plattform på FNs klimatoppmøte. 

- Denne kunnskapen må anerkjennes i Parisavtalen. Verdien av tradisjonell kunnskap må ikke undervurderes. Urfolk har en viktig rolle i å bygge en verden som er motstandsdyktig i møtet med klimapåvirkninger, sa Patricia Espinosa, sjef for FNs klimaorgan, i sin tale til plattformen.

En FN-rapport som ble lagt frem tidligere i år slår alarm. Urfolk sine stemmer må bli hørt i debatten om klodens fremtid.

Urfolk lever og forvalter store og viktige områder for naturmangfold. Og mange av verdens urfolkstammer bor også i områder som allerede er sterkt berørt av klimaendringer.

– Her i Arktis dreier det seg om rein, snøforhold og bruken av arealer. En lite dokumentert kunnskap som brukes hver dag og som fungerer, sier Anders Oskal, direktør ved Internasjonalt reindriftssenter, til NRK. 

– Det er en stor seier at vår tradisjonelle kunnskap om naturen endelig blir satt pris på. Jeg er helt sikker på at vi kan bidra med dette globalt, sier Maret Ravdna Buljo, som kommer fra en reindriftsfamilie i Kautokeino, til NRK.