Skryter av norskkursene til Grieg Seafood - men gir staten stryk

- Man kan ikke legge ansvaret for norskopplæring og arbeidsinnvandring på enkeltbedrifter og vikarbyråer, mener seniorrådgiver Tom Pettersen i Kommunesektorens organisasjon (KS). - Staten er altfor defensiv, sier han.

- Forbilledlig, sier seniorrådgiveren i KS, om norskkursene Grieg Seafood har startet opp for sine utenlandske arbeidere.  

Ved lakseslakteriet på Simanes i Finnmark har fjorårets høye sykefravær halvert seg etter at ledelsen innførte varm lunch og norskkurs. 

Av totalt 70 ansatte - i en stab som består av 14 ulike nasjonaliteter - meldte i høst 34 ansatte seg på det første norskkurset, i regi av arbeidsgiveren og Alta videregående skole.

- Heldigvis er det bedrifter som ser betydningen av norskopplæring, både for egen virksomhet og for lokalsamfunnet, kommenterer Pettersen som har ansvaret for det såkalte Tilflyttingsprosjektet i KS.

"Merverdien" i en  fastboende

-  Et menneske er mer enn en arbeider, og en skatteyter. Det er også et samfunnsmedlem, fortsetter han.

Hensikten med prosjektet Pettersen leder i KS er å legge best mulig til rette for arbeidsinnvandring der det trenges. Målet er å etablere strukturer, fremme kunnskap, og bidra slik at mangelen på arbeidskraft får færrest mulig negative konsekvenser.

Da til sammen tre departementer i vår la frem rapporten "Framtid i nord", kom det frem at Nord-Norge har et enormt potensial for å øke sysselsettingen de neste tiårene. Men for at potensialet skal kunne realiseres, trenger landsdelen en massiv arbeidsinnvandring.  

Både for en arbeidsgiver og en kommune er det stor forskjell på å ha en arbeidstaker som pendler til og fra arbeidsstedet, og det å få en ansatt til å bosette seg. En ansatt som flytter til arbeidskommunen fører med seg statlige overføringer, i form av innbyggertilskudd. En som flytter til kommunen blir en del av lokalsamfunnet, og gjerne også foreninger og lag.

- Men det handler ikke bare om å være med i det lokale koret eller bridgeklubben. Det handler om å opprettholde bærekraftige lokalsamfunn, minner Pettersen.

Trenger 27.000 arbeidsinnvandrere

Under konferansen Agenda Nord-Norge, som for kort tid siden ble arrangert i Tromsø, kom det frem at Nord-Norge de neste femten årene vil ha behov for nærmere 27.000 arbeidsinnvandrere.

- Dette handler om alt fra at gamlemor har en nabo ved huset sitt, til at hun får hjelp til å snømåking dersom hun skulle falle og slå seg, eller hvis hun skulle bli syk og behøve annen hjelp, sier seniorrådgiveren.

Både i Nord-Norge og landet forøvrig er det mange små og mellomstore kommuner som er helt avhengig av arbeidsinnvandring.

- Nå er ikke Alta like presset som for eksempel et øysamfunn. Men får man folk til å bosette seg, så betyr det jo at man opprettholder annen infrastruktur også, sier seniorrådgiveren.

Han bruker fiskeribedriften Lofoten Viking som et annet eksempel på en bedrift som har lyktes godt med norskopplæring for utenlandske ansatte.

Kommer ingen vei uten språk

- Språk er kjempeviktig, sier seniorrådgiveren i KS.

Han mener god språkopplæring kan tilføre kommunene mye. Både samfunnsøkonomisk, og på den måten at det bidrar til å gjøre en arbeidsinnvandrer til en viktig ressurs, også på sikt.

En som behersker språket, og kjenner lokalsamfunnet, får seg lettere ny jobb dersom han skulle miste den han har. Hvis vedkommende derimot ikke behersker språket, opplever mange å falle utenfor, og da blir veien til hjemlandet kort. 

- Dette ser vi mange eksempler på, hvor for eksempel kun arbeidslederen snakker engelsk, og resten av arbeidsflokken kun snakker morsmålet. De kommer til kort om det oppstår noe, sier Pettersen.

- Staten må ha ansvaret

Det som er bekymringsverdig i dag, mener Pettersen, er at det egentlig ikke er noen som har et overordnet ansvar for språkopplæringen av arbeidsinnvandrere:

- Det betyr at mange går glipp av de mulighetene de kunne fått, om verken kommunen eller arbeidsgiveren deres har råd til det, sier Pettersen.

En annen problemstilling, som mange bedrifter allerede sliter med, er at det rett og slett er vanskelig å få tak i kompetanse. 

- Vi i KS, som organisasjon, mener staten må ta ansvaret for språkopplæringen. Hvis folk ikke kan språket, blir de veldig lite fleksible på arbeidsmarkedet. Arbeidsinnvandringen per i dag går utenom offentlige planer, og er i stor grad overlatt til vikarbyråene. Det er altfor defensivt i forhold til å planlegge for et behov man vet kommer til å være der, sier Pettersen.

Fakta om KS:

Kommunesektorens organisasjon (tidligere Kommunenes sentralforbund) har alle landets 428 kommuner og 19 fylkeskommuner som medlemmer (Oslo er begge deler). I tillegg står mer enn 500 bedrifter på medlemslista.