Arne O. Holm mener Små, gule «lapper» markerer grensa mellom diktatur og demokrati

Skogen i denne delen av Finland er pyntet med gule skilt. Tett i tett står de, nesten som små post-it-lapper. Det eneste synlige skillet mellom et demokrati og et krigersk diktatur langs veien fra Ivalo til Nellim.

Grensa mellom Russland og Finland.

På vei inn  i Nato

Den knapt synlige, vinterkledde veien vi har kjørt langs ender i Petsjenga i Russland, hadde det ikke vært for en bom som markerte slutten på demokratiske verdier og dermed setter en stopper for min videre ferd mot øst.

Det har gått et par uker siden Esa Martela tok meg med til grensa i Nellim. Den gang var ideen om finsk medlemskap i Nato en mer teoretisk øvelse. Meningsmålinger viste en stadig økende oppslutning om den vestlige forsvarsalliansen, og komiteer var satt i arbeid for å utrede spørsmålet.

Men for et par dager siden var det allerede klart for den første debatten om medlemskap i det finske parlamentet. Det skjedde bare dager etter at den tidligere russiske presidenten Dmitry Medvedev truet med å utplassere atomvåpen ved Østersjøen dersom Finland gjorde alvor av sine planer.

Finlands raske forberedelse til å gå inn i Nato legger også press på Sverige, som i går bestemte seg for å fremskynde en egen rapport om medlemskap med deadline 30. mai til 13. mai. I dag starter det regjerende svenske partiet, Socialdemokraterna, sin første større sikkerhetspolitiske debatt om mulig Nato-medlemskap.

Grunnleggende endring

Allerede 29. juni, under Natos toppmøte i Madrid, kan Finland og Sverige bli tilbudt medlemskap.

Grensa mot en krigers nabo i øst voktes av patruljer på snøscooter. (Foto: Arne O. Holm)

I går møtte den danske statsministeren, Mette Fredriksen, Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj i Kyiv.

I Norge er militærøvelsen Cold Response formelt avsluttet, men den militære opptrappingen fortsetter. Mandag kommer nye 800 amerikanske soldater til Nord-Norge for å trene.

Aldri har internasjonal sikkerhetspolitikk blitt endret så grunnleggende og så raskt som det vi er vitne til nå.

Samtidig endres også sivilsamfunnet i et forrykende tempo. Internasjonal handel og samarbeid er i krigsmodus.

Vi står i en situasjon hvor det knapt nok er tid til politiske diskusjoner i forkant av beslutningene. En krig i Europa rokker ved alle kjente forestillinger om politiske prosesser. Det snur opp ned på forståelsen av klimakrisa og skaper flyktningestrømmer vi trodde vi kunne snu ryggen til fordi de kom fra land vi ikke følte ansvar for.

Vinterkrigen

Esa Martela peker på et kart som er hengt opp inne i de finske skogene. De forteller en historie om Finlands forhold til Russland, en historie som også forteller om et Finland som denne gangen føler seg trygge på at de tør møte et aggressivt Russland med Nato i ryggen.

De ser ut som små post-it-lapper, skiltene som skiller diktatur fra demokrati. (Foto: Arne O. Holm)

Martela og hans kone Katarina Turunen bor bare noen kilometer fra grensa til Russland, men bærer med seg en arv fra sine foreldre og besteforeldre, en arv som gjør at Finland går inn i Nato med et forsvar som mer enn oppfyller Natos krav til sine medlemsland. Vinterkrigen mellom Finland og Sovjet fra 30. november 1939 til 12. mars 1940 er ikke glemt.

Den finske grensepatruljen på snøscooter hilser vennlig og ønsker meg velkommen til de finske skogene. Om arbeidsdagen deres er endret etter invasjonen av Ukraina, røper de det ikke med en mine. Den gamle grensestasjonen, Esa Martelas gamle arbeidsplass, er fortsatt stengt, men patruljeringa langs grensa fortsetter.

Ei 1.340 kilometer lang grense mot Nato, dersom det finske folket får det som de vil.