Søppelraseriet i nord fortsetter å vokse. Russisk høyesterett behandler nå protest-anke

– Vi er optimister. Hvis vi ikke var optimister, ville vi senket hendene våre for lenge siden og forsonet oss, sier Antonia Obednina (37).

Det siste året har den 37 år gamle salgssjefen brukt all sin fritid på å kjempe mot den planlagte søppelfyllingen ved Sjies i hjemfylket Arkhangelsk.

Obednina er opprinnelig fra Solombal, en bydel i Arkhangelsk, men bor nå i Moskva. Samtidig som russisk høyesterett skal behandle en anke om hvorvidt det skal gjennomføres en folkeavstemning om byggingen av det omstridte søppelfyllingen ved togstasjonen Sjies, forteller Obednina hvorfor hun har engasjert seg i kampen mot søppelfyllingen.

– For ett år siden ble jeg en aktivist. Og siden den gang har livet mitt endret seg 180 grader. Jeg organiserer aktivister, vi forener aktivistene. Vi har sendt hundrevis av brev til regjeringen. Vi deltar i det offentlige ordskiftet om søppelreformer. Ungdommer i dag ser, analyserer og forstår urettferdigheten i landet og handler deretter, sier Obednina til High North News.

Konflikten er fastlåst

Siden slutten av juli 2018 har demonstranter og miljøvernere blokkert byggingen av en 5000 hektar stor søppelfylling dypt inne i skogene i det russiske nord.

Helt på grensen mellom Arkhangelsk og Komi fylke, rundt 1.240 kilometer nord for Moskva, har russiske myndigheter ønsker om å bygge et deponi for usortert avfall fra Moskva-regionen.

Planen er å frakte 500.000 tonn søppel hit årlig, i 20 år.

Byggingen har satt i gang noen av de største sosiale protestene siden Sovjetunionens fall. I dag, snart halvannet år senere, er konflikten mer fastlåst enn noen gang. Sjies er blitt en samlingsplass for naturvernere og aktivister fra hele Russland. Men Sjies er også blitt et synonym på en voksende misnøye med flere sosiale utfordringer.

Obednina forteller at aktivistene og miljøvernere bruker den russiske grunnlovens paragraf 42 i sin kamp, en paragraf som handler om brudd på miljølovgivningen.

– Rettssystemet er forringet. For hver urettferdighet øker antallet dissidenter ganske raskt. Det sivile samfunnet vokser. Det er vanskelig å stå alene i dette. Derfor forener vi oss, sier Obednina.

Nye demonstrasjoner

Russiske myndigheter har strammet grepet rundt Sjies den siste tiden. Forrige måned ble både en advokat som jobber for å forsvare naturvernere og en journalist som dekker protestene tett arrestert av politiet i Arkhangelsk.

Forrige helg deltok 5.000 mennesker i en demonstrasjon mot Sjies i byen Syktyvkar i Komi fylke. I september ble det organisert lignende protester i 30 russiske byer.

Hovedparolene i demonstrasjonen lørdag var at politisjefen i Komi måtte gå av, avgangen til president Putin og statsminister Medvedjev, skroting av søppelreformen og stopp i Sjies-planene, og amnesti for arresterte aktivister, forteller Ilja Boloban, en Syktyvkar-basert journalist som har fulgt protestene tett.

En større sosial bevegelse

Engasjementet har også overrasket russerne. Sjies er blitt starten på en større sosial bevegelse som i dag handler om langt mer enn motstand mot en søppelfylling i Nordvest-Russland, sier Kirill Korotejev, advokat i menneskerettsorganisasjonen Agora.

– Engasjementet er imponerende, og det nivået vi ser i dag var utenkelig for bare få år siden. Dette handler ikke spesifikt om Sjies, det har vært flere spørsmål som har mobilisert samfunnet; valg, pensjonsreform, miljø, politiets brutalitet og akademisk frihet.

– Det er en økende forståelse i samfunnet for at disse sakene påvirker individers hverdag og verdighet. Mangelen på institusjoner som tar disse hensynene gjør at stemmene til disse personene nå blir hørt, sier Korotejev.

– Når vi snakker om Sjies – hvordan kan denne konflikten ende?

– Selv om myndighetene fortsetter sin harde hånd i Sjies, vil man ikke kunne fortsette dette prosjektet uten å gjøre endringer. Russiske myndigheter vil aldri innrømme at de har bøyd av for press, men prosjektets størrelse eller teknologien som blir brukt vil kunne være annerledes – om dette i det hele tatt blir noe av, sier Korotejev.

Øker bevisstheten hos russere

Det viktigste er ikke om man vinner eller ikke. Men gjennom disse rettsprosessene, hvor man med loven i hånd forsøker å få sine rettigheter respektert av staten, øker man bevisstheten hos stadig flere mennesker om at man faktisk kan klage, sier Inna Sangadzhieva, som er rådgiver i Den norske helsingforskomitéen.

Hun har god kjennskap til det sivile samfunnet i Russland.

– Folk gir ikke opp, til tross for de høye bøtene og represaliene som blir iverksatt overfor aktivistene. Folk stiller opp fordi forståelsen her er at man selv vil bestemme over naturen sin. Kravene har endret seg. Nå handler dette ikke lenger om søppel eller andre konkrete saker. Nå er appellene mer rettet mot myndighetene som sådan, at man ikke er fornøyd. Og da begynner man å snakke om politikk, sier Sangadzhieva.

– Avtale med samvittigheten

Antonia Obednina sier aktivistarbeidet handler om å bygge et sivilt samfunn fra bunnen av, stein på stein. Hun tror ikke dagens rettsavgjørelse fra russisk høyesterett vil gå til naturvernerne sin fordel, men mener dommerne like fullt vil «innse at de gjør en avtale med samvittigheten».

– I dag hørte jeg fra en som jobber i militæret: Han var dedikert til Putin helt fram til urettferdigheten rammet ham selv. I dag fortalte han meg at bare renselse av skyld vil redde dette landet, sier Obednina.