Sparebank 1 Nord-Norge med tidenes beste resultat

Oppturen fortsetter for landsdelsbanken Sparebank 1 Nord-Norge. Det foreløpige 2017-resultatet gir et overskudd før skatt på 1,76 milliarder kroner – og er tidenes beste for konsernet.

For et år siden kunne den nordnorske banken, med hovedsete i Tromsø, melde om et overskudd før skatt på 1,54 milliarder kroner.

2017-tallene er enda hyggeligere lesning for konsernsjef Jan-Frode Janson og co.

Hovedtrekkene i rapporten fra 4. kvartal viser at 2017-resultatet etter skatt er på 1,44 milliarder kroner. (1,25 milliarder kroner i 2016, til sammenligning).

Global vekst vil vedvare

I kvartalsrapporten trekkes det frem at den globale veksten i 2017 ble sterkere enn hva de fleste økonomer ventet seg ved inngangen til året.

- Veksten er god både i rike og fremvoksende økonomier, og de tre store lokmotivene, USA, Europa og Kina hadde alle en sterk vekst i 2017.

Den nordnorske banken mener den globale økonomien viser et sterkt syklisk oppsving som også ser ut til å kunne vedvare utover i 2018.

Banken slår også fast at den norske eksporten har økt i 2017, og at de fleste nordnorske eksportører nyter godt av en fordelaktig prisutvikling på sine varer.

Usikkerheten i norsk økonomi er først og fremst knyttet til utviklingen i boligmarkedet. Dersom boligprisfallet blir betydelig vil det kunne ha negativ effekt på norsk realøkonomi.

Nordnorsk økonomi – på sin side – er solid, og har over tid hatt en høyere vekst enn landet for øvrig.

Mangel på arbeidskraft bekymrer

Konjunkturbarometeret for Nord-Norge (KB) sine analyser fra oktober 2017 tilsier at veksten i nordnorsk økonomi de kommende år vil være høyere enn landet for øvrig, men at denne nå bare vil ligge svakt foran resten av landet.

Sistnevnte skyldes i hovedsak to ting. Det første er at veksten i norsk økonomi har tatt seg opp, og det andre er at veksten i nordnorsk økonomi forventes å bli begrenset av knappe ressurser. Den største begrensningen er mangel på arbeidskraft.

- Nord-Norge er i dag helt avhengig av arbeidsinnvandring. Det er også betydelige kapasitetsbegrensninger i sjømatproduksjon og lufthavninfrastruktur for å kunne ta unna veksten innenfor reiseliv, slår bankens styre fast.

- Sysselsettingsveksten har de senere år vært høyere i Nord-Norge enn nasjonalt, men nå er potensialet for videre vekst mindre. Det er rett og slett for få folk å ta av, samtidig som arbeidsledigheten ikke kan bli særlig lavere. I perioden fram til 2030 estimeres det i Konjunkturbarometeret et behov for 25.000 nye arbeidstakere i nord. Dette er et behov som i stor grad må dekkes gjennom arbeidsinnvandring og tilflytting til landsdelen, oppsummerer det med i rapporten.

Tror på vekst – men flere usikkerhetsmomenter

De makroøkonomiske forholdene både internasjonalt, nasjonalt og regionalt legger til rette for at også 2018 vil gi vekstmuligheter for Nord-Norge.

- Samtidig finnes det usikkerhetsmomenter både i det internasjonale makrobildet, og for hvordan kronekursen fremover vil utvikle seg og påvirke eksportnæringen og reiseliv. Det er forventet at tiltakende vekst i Norge, sammen med en høyere oljepris, vil kunne gi en sterkere krone. Dette vil i så fall være negativt for landsdelen, både for eksportindustrien og for reiselivsnæringen. Mange steder og næringer i landsdelen opplever mangel på kvalifisert arbeidskraft. Et stramt arbeidsmarked er således en utfordring for veksten i landsdelen. Det samme gjelder infrastruktur, som ikke et effektiv nok, samt gjeldende volumbegrensninger innenfor sjømatnæringen. De makroøkonomiske utsiktene for Nord-Norge vurderes likevel som like god eller bedre enn for hele landet som helhet.

Her finner du bankens foreløpige årsregnskap for 2017, samt regnskapet for 4.kvartal 2017.

Hovedtall (2016-tallene i parentes):

Resultat før skatt: 1.764 mill kr (1.544 mill kr)

Resultat etter skatt: 1.440 mill kr (1.253 mill kr)

Egenkapitalavkastning etter skatt: 12,9 prosent (12 prosent)

Resultat per egenkapitalbevis: 6,61 kr (5,79 kr)

Konsernets kostnader (eksklusive omstillingskostnader og finansskatt) øker med 4,5 prosent sammenlignet med 2016.

Utlånstap: 184 mill kr (213 mill kr)