Staten vant i saken om snøkrabbefangst utenfor Svalbard
Høyesterett var enstemmig i sin dom rundt striden om snøkrabbefangst utenfor Svalbard. (Foto: Forsvaret).
Høyesterett avga i dag en historisk dom i saken om snøkrabbefangst og det geografiske virkeområdet til Svalbardtraktaten. Høyesterett har nå konkludert at traktaten ikke gir latvisk rederi rett til snøkrabbefangst på kontinentalsokkelen utenfor Svalbard.
Høyesterett i plenum har behandlet spørsmålet om hvorvidt det latviske rederiet SIA North STAR Ltd. har rett til å drive fangst av snøkrabbe på kontinentalsokkelen utenfor Svalbard.
Mandag konkluderte Høyesterett enstemmig at Svalbardtraktaten ikke gir det latviske rederiet rett til snøkrabbefangst på kontinentalsokkelen utenfor Svalbard.
Som High North News tidligere har skrevet, handler saken overordnet sett om Svalbardtraktatens geografiske virkeområde – og slik kjernespørsmål for Norge: Hvor langt ut fra Svalbards kystlinje skal traktaten gjelde?
Svaret har stor betydning for Norge. Dersom dommen hadde gått i rederiets favør, ville Norge måtte dele på ressursene som befinner seg på Svalbards kontinentalsokkel, skriver NRK.
– Og da gjelder det ikke bare snøkrabber. Det gjelder også olje, gass, mineraler og fiskeri. Konsekvensen av en dom der Svalbardtraktaten gjøres gjeldende på kontinentalsokkelen vil ha potensielt store konsekvenser for Norge, har Øystein Jensen, ekspert på havrett og jussprofessor ved Fridtjof Nansens Institutt i Oslo tidligere uttalt til NRK.
Uenigheter om Svalbardtraktaten
I 2019 fikk det latviske rederiselskapet SIA North STAR Ltd. avslag på sin søknad om dispensasjon for å fangste snøkrabbe på den norske kontinentalsokkelen. Avslaget ble først gitt av Fiskeridirektoratet og deretter av Nærings- og fiskeridepartementet. Den norske reguleringen innebærer i praksis at bare norske fartøy har tillatelse til å fange snøkrabbe på kontinentalsokkelen, opplyser Høyesterett.
Saken som begynte i januar gjaldt gyldigheten til Nærings- og fiskeridepartementets avslag. Det sentrale spørsmålet er om vedtaket og forskrifta om forbud mot fangst av snøkrabbe er i strid med Svalbardtraktaten.
Høyesteretts konklusjon mandag er altså at Nærings- og fiskeridepartementets vedtak er basert på en riktig tolkning av traktaten, og at SIA North Star Ltd. ikke har rett til å fangste snøkrabbe på kontinentalsokkelen utenfor Svalbard.
Svalbardtraktaten fra 1920 gir Norge full suverenitet over Svalbard. Samtidig inneholder traktaten prinsippet om likebehandling av borgere fra traktatslandene på øygruppa og dens territorialfarvann 12 nautiske mil fra land.
Fiskevernsonen rundt Svalbard. (Utklipp fra Kartverkets oversikt over Norges maritime grenser).
Norske myndigheter mener likebehandlingsprinsippet i Svalbardtraktaten bare gjelder for landområdet og i territorialfarvannet tolv nautiske mil ut fra land. I havet utenfor gjelder havretten. Den gir Norge suverene rettigheter over ressursene som måtte være i havet og på svalbardsokkelen: mineraler, olje, fisk og krabbe, skriver Svalbardposten.
Spesifikt framholder det latviske rederiet at Svalbardtraktatens artikkel 2 og 3 også gjelder på kontinentalsokkelen utenfor Svalbard, og at vedtaket og den norske forskriften derfor er i strid med likebehandlingsprinsippet i Svalbardtraktaten, skriver Høyesterett på deres nettside.
Etter en samlet og enhetlig tolkning av traktatteksten, tolket i samsvar med ordenes vanlige betydning i den sammenheng de inngår i, og i lys av traktatens gjenstand og formål, kommer Høyesterett til at likebehandlingsregelen i artikkel 2 gjelder i Svalbards indre farvann og sjøterritorium – som strekker seg 12 nautiske mil fra grunnlinjene –men ikke på kontinentalsokkelen utenfor Svalbard. Heller ikke likebehandlingsregelen i artikkel 3 kommer til anvendelse på kontinentalsokkelen utenfor Svalbard, mener Høyesterett.
Både tingretten og lagmannsretten har tidligere kommet fram til at Svalbardtraktatens artikkel 2 og 3 ikke gjelder på kontinentalsokkelen.
Norge og EU
Norge og EU har lenge vært uenige etter at unionen tildelte kvoter på fangst av snøkrabbe i vernesonen rundt Svalbard. EU mener europeiske fartøy har like stor rett til å fange snøkrabber som norske fartøy.
Ifølge havretten kan ikke andre land gi fartøyene sine lisenser til snøkrabbefangst på norsk kontinentalsokkel uten samtykke fra Norge. Det vil si at EU-fartøy bare kan fangste snøkrabbe på norsk sokkel dersom de har fått kvote til dette gjennom den bilaterale fiskeriavtalen mellom Norge og EU.
Det latviske skipet "Senator", eid av SIA North STAR Ltd, ble i 2017 tatt i arrest for ulovlig snøkrabbefangst på kontinentalsokkelen i Smutthullet i Barentshavet. Mannskapet viste til at de hadde fått tillatelse fra EU til å fiske i området.
Denne saken endte opp med en høyesterettsdom i 2019, som slår fast at Norge har full anledning til å straffe fartøy fra EU som fisker snøkrabbe i vernesonen ved Svalbard. Saken som pågår denne uken er et sivilt søksmål fra de latviske krabbefiskerne.
Svalbardtraktaten
Svalbardtraktaten, også kjent som Paris-traktaten, er en traktat inngått 9. februar 1920 i Paris mellom flere land om øygruppa Svalbard.
Den ble inngått i forbindelse med fredskonferansene etter første verdenskrig.
Først i 1925 ble traktatens bestemmelser om norsk overhøyhet over øygruppen nedfelt i norsk rett gjennom Svalbardloven, som regulerer Norges suverenitets- og myndighetsutøvelse på Svalbard.
Traktaten slår fast «Norges fulle og uindskrenkede høihetsret over Svalbardøgruppen».
Avtalen gir Norge suverenitet over Svalbard; Spitsbergen og øyene omkring, Bjørnøya og Hopen.
Traktatpartene har likevel «like rett til fiske og fangst» i disse områdene og i deres territoriale farvann.