Statoils milepæl i Sør-Korea filmet fra Bodø med unik kamerateknologi

Utsatt oppstart på Aasta Hansteen-feltet til tross; en milepæl er nådd i byggingen av Statoils nye gigantplattform. Når den første megamodulen til skroget ble løftet på plass i forrige uke, ble det hele – takket være et egenutviklet og fjernstyrt kamerasystem – dokumentert av det nordnorske produksjonsselskapet News On Request.

Forleden publiserte Statoil filmen som viser hvordan en enorm kranlekter, med kapasitet på 10.000 tonn, løfter den første av i alt fire megamoduler på plass:

- Filmen er produsert av News On Request i Bodø, ved hjelp av et egenutviklet, unikt og  fjernstyrt kamerasystem. Vi filmer altså fra Norge mens operasjonen skjer i Sør-Korea på en av verdens største skipsverft, Hyundai Heavy Industries.

Det forteller Trond Eide, daglig leder og produsent hos produksjonsselskapet News On Request (NOR), til High North News.


Største oljeplattform i sitt slag

Nedenfor kan du se filmen som viser hvordan det så ut når den første megamodulen, på 2.200 tonn, ble løftet på plass på den nye Aasta Hansteen-plattformen.

Ifølge bransjenettstedet petro.no utgjør modulen, med dimensjonene 50 x 20 x 25 meter, en tidel av den såkalte «hardtanken» på det som blir verdens største oljeplattform i sitt slag. 

Plattformen, som er en såkalt Spar-plattform, er en flytende installasjon bestående av et vertikalt sylindrisk skrog som er forankret til havbunnen. Denne typen plattformer - som per i dag er mest utbredt i den amerikanske delen av Mexico - brukes der hvor det er svært dypt vann, og de er utformet slik at den skal være mindre påvirket av vind, bølger og strøm.

- Vi bygger den største Spar-plattformen i verden, og vi setter ny dybderekord på 1300 meter for en feltutvikling og rørledning på norsk sokkel, uttalte Torolf Christensen, Statoils direktør for Aasta Hansteen, da han presenterte prosjektet på oljemessa ONS i Stavanger i fjor.

Plan for utbygging og drift ble godkjent i 2013, og i dag er prosjektet under utvikling over hele verden. Skrog og plattform er under bygging i Sør-Korea, mens utstyrspakker, havbunnsutstyr og rørledningsleveranser kommer fra hele verden.


Realisering først i 2018

De såkalte stigerørene, som skal ta gassen fra havbunnen og opp til plattformen og ut til gassrørledningen Polarled, vil være rene stålrør - og de første av sitt slag på norsk sokkel.

Oppstart av Aasta Hansteen var opprinnelig planlagt til 2017, men er nå utsatt til andre halvdel av 2018. Det kom frem i slutten av oktober, da Statoil la frem selskapets kvartalsrapport – og varslet flere prosjektutsettelser.

NOR bruker forøvrig det samme fjernstyrte systemet blant annet hos Statens vegvesen, under byggingen av den nye Hålogalandsbrua i Narvik kommune. 

Brua ble påbegynt i februar 2013, og skal etter planen åpnes for trafikk i 2017.

Kostnadseffektiv løsning

- Systemet er noe vi har utviklet 100 prosent hos oss over lang tid, men vi bruker selvfølgelig tilgjengelig teknologi. Vi er opptatt både av at vi skal ha gode bilder, og at det skal være høy kvalitet på det vi leverer, sier Trond Eide i NOR.

Han forteller at det fjernstyrte kamerasystemet første gang ble satt opp for ENI Norge og deres Goliat-plattform.

- Det var i 2010. Nå har vi videreutviklet dette, og har en mer modernisert og avansert løsning, sier han.

Filmene brukes både til prosjektledelse og kommunikasjon.

- De har blitt godt mottatt, og vi har også fått tilbakemeldinger på at det er kostnadseffektivt, med at vi slipper å reise ned for å filme.

Fakta om Aasta Hansteen-feltet:

Aasta Hansteen-feltet, som ble funnet i 1997, er et gass- og kondensatfelt som ligger om lag 300 kilometer vest for Bodø. Produksjonsstarten var opprinnelig planlagt til i 2017, men er utsatt til andre kvartal 2018.

Feltet skal driftes fra Harstad, Statoils nye driftsområde i nord. Forsyningsbasen plasseres i Sandnessjøen, og helikopterbasen i Brønnøysund.

Aasta Hansteen vil bestå av et flytende feltsenter, en plattform og to undervannsinstallasjoner.

Investeringene i feltet har tidligere vært anslått til 30 milliarder kroner. Kostnadene har imidlertid økt med rundt ni prosent siden planen for utbygging og drift (PUD) ble lagt fram. Tall fra TDN Finans gir et kostnadsestimat på 37 milliarder kroner.

Den 480 kilometer lange gassrørledningen Polarled, fra Aasta Hansteen til Nyhamna i Møre og Romsdal, er ferdig bygget - men på grunn av den utsatte produksjonsoppstarten blir den ikke tatt i bruk med det første.