Statsbudsjettet: - Tar ikke folketallsutviklingen på alvor

- Det er ingen nordområdesatsing i budsjettforslaget. Det mangler forståelse for den negative befolkningsutviklingen, sier Tomas Norvoll, fylkesrådsleder i Nordland.

"Det er folk som skaper utviklingen – også i Nord-Norge". Det var hovedbudskapet da regjeringen la frem Nordområdestrategien sin i april 2017.

Statsminister Erna Solberg stilte i Bodø med hele fire fagstatsråder da strategien ble presentert for halvannet år siden.


Ikke et ord i statsbudsjettet

Når den samme regjeringen nå har lagt frem sitt forslag til statsbudsjett for kommende år sies det ikke et ord om den skremmende befolkningsutviklingen i det samme området: Nord-Norge.

I budsjettforslaget gjentas det at det er "Regjeringens mål å utvikle Nord-Norge til en av landets mest skapende og bærekraftige regioner".

Det kan imidlertid se ut til at regjeringen ikke tar tilstrekkelig hensyn til sammenhengen mellom befolkningsutvikling og annen samfunnsutvikling.

Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at antall arbeidsdyktige nordlendinger går jevnt og trutt nedover. I tabellen under har vi tatt med kvinner og menn i de tre nordligste fylkene, i alderen 20 til 69 år.

Mens det inneværende år bor (tilnærmet) 311.500 personer innenfor dette alderssegmentet i Nord-Norge, vil antallet i 2040, altså om bare 22 år, være nede i 299.000 personer.

Det er en nedgang på 12.500 mennesker i arbeidsfør alder. Samtidig viser tallene at antallet eldre – over 70 – øker nesten like dramatisk.


Et budsjett uten krafttak

- Dette er ikke et statsbudsjett med krafttak i nordområdepolitikken. Regjeringen overser befolkningsutviklingen.

Fylkesrådsleder Tomas Norvoll (A) i Nordland finner ingen overraskelser i forsaget til statsbudsjett, men han finner skuffelser.

- Det er et faktum at den demografiske utviklingen i Nord-Norge er svært ulik den økonomiske utviklingen. Vi klarer ikke å generere attraktive arbeidsplasser som gjør at vi holder på folk, og her virker det som det er en forståelse som mangler, eller i alle fall ikke kommer frem, sier Norvoll.


Økonomi er ikke nok

Fylkesrådslederen i Nordland peker på at økonomiske parametere ikke er tilstrekkelig til å kunne beskrive en utvikling i landsdelen.

- Det er paradoksalt at vi, innenfor så å si alle næringer, hører om utfordringene med å skaffe folk med rett kompetanse til å gjøre jobbene, samtidig som det gjentas og gjentas at Nord-Norge går så det suser. Dette innebærer en alvorlig ubalanse, mener Norvoll.

Han innser at nedgang i folketallet er en megatrend i Europa som ikke rammer bare Nord-Norge. Men;

- Tendensene treffer oss med ekstra kraft, og de forsterkes av det flyttemønsteret landsdelen opplever.


Sats på universitetene

Under Arendalsuka tidligere i år lanserte Tomas Norvoll tanken om å doble budsjettene til de to nordnorske universitetene. Han har ikke forlatt denne ideen:

- Det å styrke universitetene vil være et vesentlig virkemiddel og et kraftfullt grep for å vise at regjeringen mener alvor når den sier at nordområdene er viktige for landet.

Vi ser i budsjettforslaget at UiT Norges arktiske universitet får en svak økning, mens Nord universitet får en realnedgang. Det er ikke akkurat en satsing.

Det vi må etterlyse, sier Norvoll, er det ekstra løftet for å få bedrifter og sektorer høyere opp i verdikjeden. Da må det ekstraordinære tiltak til, ikke det samme over hele fjøla.


Kommer ikke til uttrykk

- Er regjeringens gjentagelser om nordområdenes viktighet bare talemåter?

- Nei, jeg tror jo de mener det, og vi kommuniserer dette så ofte som mulig, også i det regionale nordområdeforumet og i andre møter med statlige myndigheter. Man mener dette, men det er lett å se at det ikke kommer til uttrykk i budsjettene, sier Norvoll.

Han peker på et annet forhold han mener fremstår som et paradoks i regjeringens forslag til statsbudsjett, nemlig at de regionale utviklingsmidlene kuttes.

- Dette er kanskje det det blir mest strid om fremover. Mist i en regionreform, der det ikke minst diskuteres hva de nye regionene skal gjøre, så kutter man i de midlene som skal sette oss i stand til å utvikle virksomhet, til å bidra til å skape næringsutvikling i regionene. Jeg tror dette, sammen med forståelsen for demografien, blir en viktig kampsak fremover, sier fylkesrådslederen i Nordland.