Statsbudsjettet: Vil styrke internasjonalt samarbeid i nordområdene

Barentssamarbeidet og Arktisk råd trekkes frem som to sentrale arenaer når regjeringen i statsbudsjettet for 2019 legger stor vekt på å styrke og videreutvikle det internasjonale samarbeidet med de andre arktiske statene – og andre internasjonale aktører – i nordområdene.

Det kommer frem i et eget kapittel i statsbudsjettet viet nordområdepolitikk.

Her understrekes det at det internasjonale samarbeidet er viktig for å ivareta norske interesser knyttet til sikkerhet, miljø og ressurser i Arktis – samt for å utløse det fulle potensialet for bærekraftig vekst.

Det er altså særlig innenfor disse feltene regjeringen ønsker å styrke og viderutvikle det internasjonale samarbeidet i Arktis.

Norge overtar formannskap

Det internasjonale høynivåforumet Arktisk råd er i dag det eneste forumet hvor samtlige av de åtte arktiske statene møtes.

«I dialog med de andre medlemslandene bidrar Norge til det pågående arbeidet med en ny strategi for Arktisk råd. Barentssamarbeidet, der Norge overtar formannskapet fra Sverige i 2019, står også sentralt i norsk nordområdepolitikk», heter det i forslaget til neste års statsbudsjett.

I kapittelet trekkes også det nordiske samarbeidet i nordområdene frem. I dag samarbeides det om alt fra infrastruktur til fjerning av grensehindre, og kunnskaps- og næringsutvikling.

Ønsker tett dialog med Russland

«Bredt bilateralt tillitsskapende samarbeid og tett dialog med Russland er viktig for å sikre stabilitet og gode resultater på områder av felles interesse», heter det i budsjettet – hvor EUs arktismelding (2016) trekkes frem som et godt utgangspunkt for det videre samarbeidet mellom Norge og EU om arktiske spørsmål.

I statsbudsjettets nordområdekapittel varsles det også at regjeringens nordområdestrategi fra 2017, som beskriver visjoner og tiltak for videreutvikling av nordområdepolitikken, skal følges opp med en stortingsmelding om nordområdene i løpet av høsten 2020.

Les også: Nordområdestrategien: Det er folk som skaper utviklingen

Regjeringen legger i neste års statsbudsjett også opp til å fortsette den langsiktige satsingen på kunnskap, næring, infrastruktur og beredskap i nord.

«Landets mest skapende region»

- Det er viktig for Norge å opprettholde Arktis som en fredelig og stabil region, basert på internasjonalt samarbeid og respekt for folkerettslige prinsipper. Samtidig er regjeringens mål å utvikle Nord-Norge til en av landets mest skapende og bærekraftige regioner, heter det videre i kapittelet.

Det er Utenriksdepartementet som har det overordnede ansvaret for å koordinere regjeringens nordområdepolitikk. Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) og Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) har de siste årene fått tydeligere roller i regjeringens nordområdesatsing.

Ser betydelig potensial i havnæringene

I nordområdekapittelet i statsbudsjettet gjøres det for øvrig et poeng av at nordområdepolitikk også er havpolitikk, og at regjeringen i fjor lanserte den første stortingsmeldingen i utenriks- og utviklingspolitikken, samt en egen strategi om norsk verdiskapning knyttet til havet.

Verdiskapning og næringsutvikling står sentralt i arbeidet med regjeringens nordområdepolitikk, og i forslaget til statsbudsjettet trekkes det frem at særlig havnæringene har et betydelig framtidig potensial – med at etterspørselen etter både oppdrettsfisk og villfisk øker.

«Den videre næringsutviklingen i nord skal gi ringvirkninger og en samfunnsmessig, miljømessig og økonomisk bærekraft for landsdelen. Omstilling og innovasjon skal gi mer lønnsom bearbeiding av råvarer og således løfte nordnorsk næringsliv oppover i verdikjedene», heter det i budsjettet.


Flere konsesjoner og bedre transportforbindelser

Regjeringen trekker blant annet frem at det arbeides med å etablere et nytt leverandørutviklingsprogram for Nord-Norge via Innovasjon Norge.

Hva olje- og petroleum gjelder tar regjeringen sikte på å tildele nye utvinningstillatelser første halvår i 2019.

Regjeringen vil også følge opp planene i Nasjonal transportplan 2018-2029, hvor det er satt av 40 milliarder kroner til investeringsprosjekter i Nord-Norge i planperioden.

Regjeringen vil også prioritere arbeidet med å bedre transportforbindelsene på tvers av Barentsregionen gjennom samarbeidet med Sverige, Finland og Russland om Felles Barents transportplan.