Kronikk: Statsminister Jonas Gahr Støre har lyttet - bare ikke til oppdrettsnæringen

Dette er en kronikk. Alle meninger og oppfatninger er forfatterens egne.

I Stortingets spørretime den 22. mars sa Statsminister Jonas Gahr Støre at når stortingsproposisjonen om grunnrenteskatt på havbruk ble lagt fram ville man «…se at man har lyttet til høringsinnspillene og funnet en balansert løsning».

Proposisjonen ble lagt fram den 28. mars. Direktør i Sjømat Norge – Geir Ove Ystmarks umiddelbare reaksjon var; «Vi er skuffet fordi de ikke har lyttet, og vi er bekymret fordi de ikke har forstått», med underforstått henvisning til regjeringen.

Jonas Gahr Støre har lyttet, men ikke så innstendig oppmerksomt til oppdrettsnæringen som næringen selv forventet. I høringsinnspillene har oppdrettsnæringen unisont samlet seg om en såkalt produksjonsavgift etter færøyisk modell.

I et forsøk på dreining av debatten har oppdrettsnæringen krevd at denne alternative modellen må utredes, og regjeringens foreslåtte modell må utsettes. I kompensasjon har næringen sagt seg villig til å betale 3,65-3,8 milliarder kroner i ekstra skatt i 2023.

Oppdrettsnæringen vil dermed få tid og anledning til å bruke sitt påvirkningsapparat i 2023 til å begrave den foreslåtte skattemodellen og arbeide for produksjonsavgift i stedet. I den siste tiden har de også fått betydelig markedsføringshjelp fra partiet Høyre. 

Skatte-vilje

I 2018 kom Havbruksskatteutvalgets utredning om grunnrenteskatt. Den etterfølgende diskusjon viste tydelig at oppdrettsnæringen ikke ville betale èn krone mer i skatt. Utredningen kom heller aldri ut på høring.

At oppdrettsnæringen inneværende år nå har kommet til at de vil betale 3,65 til 3,8 milliarder kroner mer i skatt er en overraskende, men velkommen holdningsendring. De fleste som har fulgt ordskiftet omkring lakseskatten tett har imidlertid forstått Sjømat Norges og lakseoppdretternes motiver.

Prisene på laks er nå så høye at 2023 sannsynligvis vil bli ett  meget godt år økonomisk for oppdrettsnæringen som helhet. Regjeringens foreslåtte skattemodell vil sannsynligvis gi betydelig høyere skatteinntekter enn de 3,65-3,8 milliarder som oppdrettsnæringen sier seg villige til å betale.

Noen anslår at denne spesifikke skatten med regjeringens foreslåtte modell vil innbringe i nærheten av 8-10 milliarder kroner i 2023. Det betyr i så fall et beregnet overskudd på grovt regnet 30-40 milliarder kroner i næringen som helhet. Det er altså kun laksoppdrettsnæringens skatte-vilje som er utfordringen, ikke skatte-evne.

Godt utredede modeller

For å ta det viktigste først – alle fagøkonomer er stort sett enige om at grunnrenteskatter i form av regjeringens foreslåtte modell er å foretrekke fremfor produksjonsavgift. Begge de foreslåtte modeller er fagøkonomisk så godt utredet at det ikke er behov for ytterligere utredninger.

Produksjonsavgifter i form av et kronebeløp pr kg eller prosent av en omsetningsstørrelse må betales, uansett om virksomheten gir overskudd eller om avgiften bidrar til et underskudd. Slike avgifter er det fagøkonomer kaller mindre nøytrale - de endrer skattyteres atferd.

Slike avgifter har vi mange av i Norge, eksempelvis sukkeravgift, alkoholavgifter, tobakksavgifter og CO2-avgift - for å nevne noen. Dess høyere alkoholavgift dess mindre alkohol forventes etterspurt av forbrukerne. Like ens vil høyere CO2-avgift på fossilt forbrennende biler for eksempel medføre større etterspørsel etter elektriske biler.

Nøytrale skattemodeller som regjeringens foreslåtte grunnrentemodell er ikke slik innrettet. Den beskatter kun et overskudd, og vil gi høye skatteinntekter i gode tider og lavere i mindre gode tider. Om den foreslåtte grunnrenteskatten vil gi 8-10 milliarder kroner til statskassen, skyldes det at det går meget godt med oppdrettsnæringen.

Produksjonsavgiften er heller ikke spesielt populær skal vi tro direktøren i den største oppdrettsselskapet på Færøyene, Regin Jacobsen i Bakkafrost. Den er også videre foreslått betydelig skjerpet på Færøyene. Også Sjømat Norge innrømmer at modellen er utfordrende etter en studietur til Færøyene i månedsskiftet februar – mars, begge deler ifølge reportasjer på Intrafish.no. 

Overskudd på 70 millioner kroner

I regjeringens reviderte modell får de kommunene som legger til rette for oppdrettsaktivitet en større andel av de forventede skatteinntektene. Dette er en viktig omfordeling som forhåpentligvis vil gi kystkommunene insentiv til å yte bedre tjenester til sine innbyggere.

Den generelle satsen for grunnrenteskatt er foreslått redusert til 35% fra 40% i høringsutkastet. Videre vil de oppdrettere som har kjøpt produksjonsøkning hos den norske stat på auksjon i 2018 og 2020 få trekke fra 40% av det de har betalt, fordelt over 5 år. Dette betyr at anslagsvis 4 milliarder kroner tilbakeføres til oppdretterne. Dette er viktig for å unngå dobbeltbetaling.  

Ett tredje viktig moment er at oppdretterne først må ha et overskudd på 70 millioner kroner før de må betale grunnrenteskatt. Det vil skjerme de mindre, ikke børsnoterte oppdrettsselskapene betydelig. I den reviderte modellen skal selskapenes faktisk oppnådde priser legges til grunn for 2023, og påfølgende år fastsettes av et prisråd.

Risikoen for at ikke-realiserte inntekter blir beskattet er dermed betydelig redusert. Det kan skje når lakseoppdretternes fastprisavtaler er lavere enn spotprisene, men her er det også viktig å ta med seg at det motsatte også kunne inntreffe.

Til sist skal nevnes at regjeringen foreslår å redusere formuesskatt for aksjonærer i ikke-børsnoterte oppdrettsselskap, gjennom en delvis reversering av et formuesskattegrunnlag på oppdrettskonsesjoner som daværende fiskeriminister Odd-Emil Ingebrigtsen og hans sjef Erna Solberg innførte. 

På tide at oppdrettsnæringen lytter

Nå er det tiden inne for at oppdrettsnæringen og Sjømat Norge lytter. Regjeringspartienes forslag er en betraktelig bedre modell enn den foreslåtte produksjonsavgiften.

Selv om det finnes rom for forbedring i regjeringens forslag, kommer denne modellen for grunnrenteskatt til å bli vedtatt, sannsynligvis innen 15. mai. De justeringer som stortingsforhandlingene måtte avstedkomme vil medføre at modellen vil stå seg over tid.

Høyre bør og må vise seg som et styringsdyktig og ansvarlig parti, og finne sammen med regjeringspartiene om et bredt forlik. I motsatt fall vil Høyre bidra til å opprettholde og forsterke en usikkerhet som laksoppdrettsnæringen og de selv er opptatt av å unngå.

Høyre vil stå seg langt bedre på  å redusere formuesskatt for aksjonærer i ikke-børsnoterte selskap om de kommer i posisjon ved neste stortingsvalg.

Selv om enkelte anser skatt som en kronisk sykdom, så har skatt og kronisk sykdom det til felles at man dør sannsynligvis ikke av den – men man må lære seg å leve med den.