Sutrer ikke - både folk og fisk fraktes med fergene

De politiske lederne i Nord-Norge nekter å akseptere regjeringens kuttforslag, og fnyser av beskyldninger om sutring og nedsnakking av landsdelen.
 
-Resultatet av det nye inntektssystemet blir økt sentralisering. Folk flytter fra distriktene. Og fylkeskommunene blir mindre viktige utviklere av samfunnet, sa Cecilie Myrseth, fylkesrådsleder i Troms under høringen i Stortinget mandag.
 
Som representanter for Nordnorsk råd, ønsket Myrseth og fylkesråd i Nordland Knut Petter Torgersen, å tydeliggjøre den negative effekten det nye inntektssystemet har for fylkeskommunene. Et system de mener Nord-Norge vil tape 754 millioner kroner på hvert år.
 
-Det er et flertall på Stortinget for et regionalt nivå. Og da får også Stortinget sørge for at fylkeskommunene, som i dag er det regionale nivået, er i stand til å være utviklingsaktører. For vi ønsker ikke kun å være forvaltere av statlige pålagte oppgaver, sa Cecilie Myrseth
 

Les også: Nord-Norge kan miste 754 millioner per år
 
Færre hurtigbåter og ferger
 
Myrseth påpekte at hurtigbåter og ferger er viktig for å sikre befolkningsvekst og økt verdiskapning. Og dersom regjeringen velger det nye inntektssystemet, innebærer dette å måtte kutte i drift av ferger og hurtigbåter langs kysten.

Bare Nordland fylkeskommune bruker om lag 900 millioner kroner årlig på samferdsel. Og mellom 500 og 600 millioner av dette går til å drifte ferger og hurtigbåter.
 
-Hurtigbåter og ferger er viktig for å sikre næringslivet og befolkningen gode transportløsninger. Og kystfylkene har høye kostnader til samferdsel i forhold til befolkningsgrunnlaget, sa Myrseth.
 
Hun la fram behovet for økt kapasitet for å kunne legge til rette for verdiskapningen langs kysten i nord. Og mente at ekstra midler til fylkesveier ikke kompenserte, for kutt i overføringer.
 
-For å si det sånn, så fraktes også fisken med ferga. Og nedgang i rutetilbudet, gir nedgang i verdiskapning, sa Myrseth og la til at ekstra penger regjeringen overfører fylkesveier, blir brukt på etterslep det vil ta minst 40 år å ta igjen.

Les også: Dårlige ferger ødelegger for oppdrettsnæringen

Sutring og «nedsnakking» av landsdelen
 
Statssekretær Per-Willy Amundsen (Frp) i kommunal- og moderniseringsdepartementet, mener fylkespolitikerne i nord bekrefter myten om den sutrete nordlendingen.
 
-Problemet er ikke at landsdelen får for lite til drift, det er heller at man har fått for mye over tid, sier Amundsen.
 
Han mener det aldri før er brukt mer penger til fylkesveier, enn det blir gjort i dag.
 
-Vi har flyttet penger til samferdsel, i tillegg til å øke disse midlene. Og i den landsdelen hvor det går best, så velger Nordnorsk råd å ha fokus på det staten overfører, heller enn den gode økonomiske veksten og økte skatteinntekter, sier Amundsen.
 
Han tror ikke politikerne i Nordnorsk råd tar inn over seg at det i Nordland, Troms og Finnmark er en betydelig høyere tilførsel av penger per innbygger, enn i for eksempel Østfold.
 
-De har lavere arbeidsgiveravgift, og det er snakk om flere hundre millioner i betydelige fordeler som Nord-Norge ikke trekkes for. Så kritiseres vi for trekk, som vi fordobler i samferdsel. Vi lytter til næringslivet, som mener det viktigste nå er å bygge infrastruktur, sier Amundsen, som mener opprøret møt inntektssystemet handler om svartmaling av sittende regjerings politikk.
 
-Alt er faglig begrunnet, og ingen har foreslått å reversere forslaget. Alt de bidrar med er å snakke ned landsdelen. Og som nordlending selv, er det trist å høre at fylkespolitikere velger å snakke ned landsdelen, avslutter Amundsen.

-Begynn å jobb for landsdelen din
 
Fylkesrådsleder Cecilie Myrseth (Ap) mener det er på tide at Amundsen setter seg inn i tall, og at han samtidig begynner å jobbe for landsdelen sin.
 
- Amundsen er fullstendig på villspor, han er rett og slett utidig, sier Myrseth, som synes det er urovekkende at en representant som er valgt inn for å representere landsdelen går i strupen på Nordnorsk råd.
 
-Dette handler om en regjering som gir med ei hand og tar tilbake med to. Situasjonen er prekær, og for meg ser det ut som om Amundsen ikke kjenner tallene, sier Myrseth, som var svært fornøyd med at de nordligste fylkeskommunene viser styrke ved å stå samlet.
 
- Vi har lagt fram våre bekymringer. Men det er litt sånn fort inn og fort ut under en høring på Stortinget. Man får fem minutter til å legge fram en stor sak, men i denne saken er det godt at vi står samlet i nord, sier Myrseth.