Svalbard dynges ned av utviklingsplaner

 
- Vi hadde kommet langt med å realisere foreliggende planer, men det betyr ikke at jeg ikke ser frem til en nærings- og innovasjonsstrategi.

Det sier lederen i Longyearbyen lokalstyre (LL), Arild Olsen (A), etter at næringsminister Torbjørn Røe Isaksen har vært på et nytt innspillsmøte for utviklingen av fremtidens Svalbard.


Vi har kommet i gang

 Det er ingen tvil om at Svalbard har fått sin solide dose av planer og strategier de senere årene. Det har heller ikke manglet på konferanser og seminarer for å trekke opp retningen for Svalbards fremtidige næringsutvikling.

- Men, sier Arild Olsen, - det er viktig å huske at vi har kommet i gang også, med noe. For eksempel er prosjektarbeidet med ny havn kommet godt i gang. Og arbeidet med utredning av fremtidens energiforsyning for Svalbard er lagt ut på anbud.


Variert næringsliv

I tillegg har næringslivet blitt som Stortinget ba om - variert, og har så godt som absorbert den tidligere dominerende gruvenæringen. Men alle sliter med unormalt høye kostnader for drift, og det er like viktig å ivareta eksisterende næringsliv, som å skape nytt.

Dette er viktige faktorer, understreker lokalstyrelederen.

For LL og for Arild Olsen er det infrastrukturen som er viktig. Den eksisterende infrastrukturen i Longyearbyen er ikke beregnet på et moderne norsk famillelokalsamfunn, men er innrettet på det gamle industrisamfunnet.


Omstillingsbehovet kom fort

- Omstillingsbehovet for Longyearbyen kom tidligere enn mange hadde forutsett, og vi lever fremdeles med veldig høye driftsutgifter, påpeker Olsen.

Han viser til at bevilgningene til lokalstyret er like store (eller små) som tilbake i 2002, men at samfunnet Longyearbyen er et helt annet.

- Grunnlaget i sin tid, også for f.eks. for energiverket, var industri og litt satt på spissen finansiert over statsbudsjettet. Nå, når private og næringsliv skal betale for driften blir situasjonen en annen.


Svært høye driftskostnader

Driftskostnadene er veldig høye, og de blir høyere. Vi har veldig høy strømpris i Longyearbyen, med et energiverk og –system som ikke er i stand til å håndtere et moderne samfunn.

Det gjelder for eksempel overgang til fornybar energi, noe som gjør at vi mister strøminntekter når noen installerer eget anlegg, uten at driftskostnaden går tilsvarende ned.

Utgiften til drift er satt til like under 2 milliarder frem til 2038, i tillegg kommer uforutsette utgifter. Dette skal betales av 2200 mennesker. Og det er ingen tvil om at et stabilt energisystem er grunnlaget for et stabilt samfunn, sier Olsen.

Bolyst, trygghet og utvikling

Administrasjonsutvalget (formannskapet) i Longyearbyen drøftet lokalsamfunnsutviklingen i møte den 20. februar. I vedtaket heter det at:

Administrasjonsutvalget anbefaler at følgende blir lagt til grunn for rulleringen og utforming av nye hovedmål for lokalsamfunnsutviklingen:

- Bolyst /-stedsutvikling /-kvalitet

- Skredsikring og trygge/nye boliger

- Rammer og utvikling av næringslivet

- Robust organisasjon

Administrasjonen tar med seg det som kom fram under drøftingen i møtet i det videre arbeidet.

Visjonen "Longyearbyen - unikt, trygt og skapende" skal benyttes i det videre arbeidet. Prosessen for rulleringen av planen bør følge Alternativ 2 i denne saksutredningen.

Det står ikke på mulighetene

 Han mener også at grunnlaget for næringsutvikling i Longyearbyen er stort.

 -Det vi har sett gjennom alle de planene og høringene og konferansene vi har fått, er at det ikke er mulighetene det står på.

Men for å kunne legge til rette for næringsutviklingen trenger vi økonomi, og da trenges det investeringer i effektiv infrastruktur som tar ned driftskostnadene. Vi bruker neste tre ganger av hva vi burde hatt i energiforbruk på Svalbard.

Det er ikke menneskelig svikt, men systemsvikt. Det er både sløsing av midlene til det offentlige og det private næringsliv.


Trygghet og stabilitet

Hvis Arild Olsen fikk frie hender og kunne prioritert tre områder akkurat nå, ville listen sett slik ut:

1   Boliger i trygge områder med priser som er akseptable

2   Stabil energiforsyning, i et energieffektivt system og til konkurransedyktige priser

3   Forsert utbygging av forskningsparken.

- Da snakker vi ikke om luksuskrav, men om infrastruktur tilpasset et moderne samfunn – som igjen bidrar til at uforholdsmessig høye driftsutgifter går ned, og dermed oppnå noen av målsettingene i stortingsmeldingen.


Gjentagelser hjelper

- Får dere sentrale myndigheter, som f. eks. den nye næringsministeren Torbjørn Røe Isaksen, til å skjønne og akseptere dette?

- Vi har lært, og sett, at gjentagelser hjelper. Vi jobbet mye for å få Isaksens forgjenger, Monica Mæland, til å se på Svalbard som mer enn Store Norske – og det mener jeg vi lykkes godt med.

Dette arbeidet er mye av bakgrunnen for det som nå skjer med utarbeiding av en egen nærings- og innovasjonsstrategi, mener Olsen.


Ikke bare statsansatte

Han, og resten av lokalstyret i Longyearbyen, ser at andelen nordmenn på Svalbard stadig går nedover.

- Vi må forsøke å sørge for at det ikke bare er attraktivt for statsansatte å flytte til Svalbard, og da snakker vi om akseptable levekostnader og boligpriser. For tiden er det en høy terskel for nordmenn å flytte fra fastlandet til Svalbard.

Vi må sette en normal norske familie, og hva den forventer av et moderen samfunn, i sentrum for den videre utvikling av Longyearbyen.

Og som sagt: Jeg tror vi hadde kommet langt hvis vi begynte med å gjennomføre eksisterende planer for å få en infrastruktur som er tilpasset et moderne samfunn, og ikke et statlig industrisamfunn, avslutter Arild Olsen.