Svalbard kan gi svar på fremtidig issmelting i Antarktis

Oscar Fransner har forsket på issmelting i nordområdene, sammenlignet Barentshavets isdekke utenfor Svalbard for 20.000 år siden med dagens is vest i Antarktis, rett og slett for å forutse hva som vil skje i fremtiden.

- Isdekke som har en overflate større enn 50.000 kvadratkilometer kalles for isdekke, og i dag har vi tre slike på jorden. Ett som dekker Grønland og to som dekker Antarktis. Disse inneholder såpass mye vann, at skulle de forsvinne – så ville det globale havnivået stige med ca. 65 meter, forklarer forskeren som nylig avla doktorgradsavhandlingen om temaet ved UNIS – universitetssenteret på Svalbard.

Sårbart for havets krefter

Den største delen av isdekket på Grønland og på østre Antarktis ligger først og fremst på land ovenfor havnivået. Disse har begge en naturlig beskyttelse mot havet som «gnager» på den delen av isen som møter vannet.

- Her er det bare de ytre delene av isdekket som har direkte kontakt med havet, forteller Fransner.

Derimot står det annerledes til med vestre Antarktis. Her møter størsteparten av isen havet, som igjen fører til at isblokker brytes løs, flyter ut i havet og smelter.

- Dette gjør at vestre Antarktis mister betydelig mer is enn de to andre isdekkene. Om det globale havnivået fortsetter å stige kommer vestre Antarktis til å bli enda mer eksponert for havets krefter. Så selv om alle disse tre områdene er følsomme for klimaendringer, så er isdekket på vestre Antarktis det mest følsomme, sier forskeren.

Hva skjedde med is som forsvant?

Isdekkene har eksistert i tusenvis av år, og siden 1957 har de blitt overvåket av satellitter – ganske så nylig sett i et isdekke-perspektiv. Derfor er det vanskelig å vite hvordan utviklingen har foregått før satellittovervåkingen.

- Siden vårt mest sårbare isdekke også er det eneste som påvirkes så sterkt av havet og er såkalt marinbasert, så er det ekstra vanskelig å forstå og forutse hvordan dette vil fungere og reagere i fremtiden, sier Fransner.

Derfor har forskeren fordypet seg og tilegnet seg kunnskap om tidligere isdekke, de som allerede har smeltet og forsvunnet.

- For 20 000 år siden var Svalbard og Barentshavet dekket av is. Dette isdekket var på lik linje med det moderne isdekket på vestre Antarktis havutsatt. Ved å studere hvordan og hvorfor Svalbard- Barentshavisen forsvant, så kan det hjelpe oss med å forstå hvordan det moderne isdekket på vestre Antarktis vil reagere med fremtidige klimautfordringer, forklarer Fransner.

Svalbard som utgangspunkt

Ved å undersøke Rijpfjorden og Duvefjorden på den nordlige delen av Nordaustlandet har det vært mulig å forstå hvordan isdekket nord for Svalbard forsvant.

- Vi vet at avisingen nord for Nordaustlandet tok omkring 8000 år. Vi vet også at issmeltingen økte fra 11 meter per år i begynnelsen til 31 meter per år mot slutten av perioden. Denne tredoblingen i smeltingshastighet skyldes i trolig grad at havnivået økte underveis, som igjen gjorde at det haveksponerte isdekket rundt Svalbard ble enda mer eksponert for "gnagende" prosesser, forteller forskeren.

Dette tilsier en økt sårbarhet for haveksponert isdekke når havet stiger.

- Det er fult mulig at vestre Antarktis reagerer på samme måte i fremtiden, avslutter Fransner.