Svalbard Venstre krever vurdering av fortsatt kulldrift

Svalbard Venstres Eirik Berger mener det er det håpløst å gjøre en ekstern kvalitetssikring med avvikling som eneste perspektiv for Svea-gruven.  – Videre gruvedrift og gradvis opprydding må også tas med i de økonomiske vurderingene, sier han

For å sørge for en mest mulig effektiv bruk av fellesskapets ressurser skal statlige investeringsprosjekter med antatt kostnad over 750 millioner kroner gjennomgå ekstern kvalitetssikring før prosjektet eventuelt legges fram for Stortinget. Nedleggelse av Svea har nå nådd denne kostnadsrammen.

Les også: – Ny drift i Svea og Lunckefjell er lønnsom

- Statsråden annonserte i torsdagens svalbarddebatt at de ville gjennomføre en slik ekstern kvalitetssikring, både KS1 og KS2, men uten å samtidig vurdere de ulike alternativene for gruvene. Beslutningen om avvikling virker å stå fast. En omfattende ekstern kvalitetssikring blir meningsløs dersom nedleggelse av gruven allerede er bestemt, sier Berger.

Målet med kvalitetssikringsordningen som ble innført i år 2000 (KS2) og senere utvidet i 2005 (KS1) er å sørge for at prosjekter er tilstrekkelig utredet og at beslutningstakerne har all nødvendig informasjon når de skal fatte beslutninger om statlige investeringer.

- I finansdepartementets føringer for ekstern kvalitetssikring er det et krav at samfunnsøkonomiske analyser skal inngå i vurderingen av ulike alternativer, sier Berger.

Han mener det er selvsagt at også videre drift med samtidig gradvis opprydding må tas med i kvalitetssikringen før beslutningene tas, da kostnadsrammene er relativt like.

- Hvis kapitalbehovet for å avvikle og rydde opp med samtidig drift blir noe tilsvarende, kan en kvalitetssikrings-prosess fort vise at videre drift likevel er det alternativet som gir best lønnsomhet, sier Berger.

Underlig argumentasjon

I forslaget til statsbudsjett har Nærings- og fiskeridepartementets (NFD) rådgiver Deloitte anslått et mulig kapitalbehov på over en milliard kroner hvis gruvene skal drives videre med gradvis opprydning underveis. 

- Skal de kun kvalitetssikre grunnlaget for å bevilge penger til et avviklingsprosjekt? Dette er underlig, siden NFD utelukkende har argumentert med økonomi som grunnlag for å si nei til videre drift, sier han.

Han mener regjeringen forsøker å unngå en reell kvalitetssikring av sin beslutning om å avvikle Svea.

- Næringsminister Monica Mæland har understreket det selv i møte med ansatte i Store Norske, Longyearbyen lokalstyre og innbyggerne i Longyearbyen - at det er økonomi og bare økonomi som ligger bak beslutningen om nedleggelse, sier Berger

I finansdepartementets føringer for ekstern kvalitetssikring er det et krav at samfunnsøkonomiske analyser skal inngå i vurderingen av ulike alternativer.

- Ingen har til nå vurdert det samfunnsøkonomiske aspektet med videre drift og gradvis opprydning opp mot nedleggelse etter at de reelle tallene har kommet på bordet. Føringene er også klare på hva som skal til for at man kan hoppe over analyse av alternativer og samfunnsøkonomi. Dette er, så langt vi kan se, ikke et slikt tilfelle, sier han.

Les også: Minst dobbelt så dyrt å rydde på Svalbard

Følelser og klima

Berger registrerer at de fleste på Stortinget er lite motivert for å tenke tanken om fortsatt gruvedrift i Svea.

- Jeg har inntrykk av at følelser omkring kull og klima styrer dette og er årsaken til manglende vilje for en helhetlig kvalitetssikring, ikke økonomi og kapitalrisiko, sier venstrepolitikeren.

Han er klar på at samfunnsøkonomi, miljø og andre svalbardpolitiske hensyn må bli belyst tydeligere når regjeringen nå erkjenner behovet for ekstern kvalitetssikring. Og ikke bare økonomi og kapitalrisiko.

- Det er det på tide å kalle en spade for en spade, og gjøre reelle analyser av miljø- og klimakonsekvenser av videre drift. Ikke bare hive de norske industriarbeidsplassene på båten med en vikarierende argumentasjon om kapitalrisiko, sier Berger.

Han tror at industrikullet fra gruvene i Svea vil komme godt ut av en eventuell vurdering av klimakonsekvenser – på samme måte som Stortinget har godkjent metallurgisk kull men ekskludert energikull fra oljefondet.

- Vi håper Stortinget bidrar til løfte dette inn i riktig spor, og at beslutningen blir til det beste for både Longyearbyen og norsk svalbardpolitikk. For vi vet ikke enda, hva som er det beste løsningen, avslutter Berger.

Les også: Hvis svalbardgruvene produserte sjokolade