Svalbardkjenner: - Svekker Norges posisjon

- En litt uforståelig beslutning som vil svekke Norges posisjon på Svalbard. Det sier svalbardanalytiker Per Arne Totland om kullstopp.

- Det er åpenbart at regjeringen har lagt mest vekt på økonomiske argumenter når den foreslår å legge ned kulldriften i Svea og Lunckefjell. Det reiser noen fundamentale spørsmål om norsk tilstedeværelse og posisjon på øygruppen.

Det sier forfatter og svalbardanalytiker Per Arne Totland til High North News.

Næringsminister Monica Mæland la særlig vekt på økonomisk usikkerhet og stor risiko for statlige tap da hun begrunnet regjeringens forslag i statsbudsjettet om å avvikle kullproduksjonen i Svea og Lunckefjell.

Underlig timing

Totland stusser på regjeringens regnestykker, og reiser også spørsmål om timingen for en slik beslutning.

- Regjeringen har åpenbart lagt størst vekt på økonomi og det politisk ukorrekte ved all kulldrift. Men det er verdt å merke seg at det skjer i en tid hvor det internasjonale presset mot norsk svalbardpolitikk er økende fra flere hold. Det er f. eks. bare en uke siden det russiske Forsvarsdepartementet pekte på Svalbard som en mulig konfliktarena, påpeker Per Arne Totland.

Byttet slegge med avbiter

- Store Norske har til nå vært et av de viktigste verktøyene i Norges Svalbard-verktøykasse. Det regjeringen nå i praksis gjør er å legge dette verktøyet til side, eller i beste fall erstattet storslegga med en liten avbitertang. 

Så kan man si at Store Norskes betydning for Svalbard er blitt mindre enn tidligere, og at Svalbard har klart seg godt gjennom krisen i selskapet. Det er bare delvis riktig, sett med norske øyne. Sysselsettingen går nedover og andelen nordmenn som bor på Svalbard er kraftig redusert - fra 68 prosent for fem år siden til 57 prosent i dag.

Dette har også med suverenitetshevdelse å gjøre, mener Per Arne Totland.

- En restart av kulldriften ville gitt over 200 nye arbeidsplasser de neste 12 årene, hovedsakelig nordmenn, noe som er mye i en liten økonomi som Svalbard.

Delt økonomisk bilde

Det økonomiske bildet er ikke utvetydig. Uansett om man velger avslutning og opprydding, eller man går for å gjenoppta driften i de to gruvene, vil de innebære kostnader – og en viss risiko.

Totland fremstiller dilemmaet slik:

Avviklingskostnader på mellom 500 og 1000 millioner kroner og 40 arbeidsplasser i Svea i en tre-fire års oppryddingsperiodeperiode – eller; drift i 12 år, som etter det jeg forstår ville kreve et direkte statlig kapitalbidrag på 500-700 millioner kroner (i tillegg til lån i markedet).

Risikoen ved kulldrift tilsier at disse midlene kunne gå tapt, men det er også sannsynlighet for at Lunckefjell vil gå brukbart og at kostnadene ved opprydding kunne tas over flere år. Dette alternativet ville gitt 200 arbeidsplasser over 12 år på Svalbard - og tid til omstilling.

Det blir dyrt uansett

- Uansett hvordan man velger å løse kullspørsmålene, så kommer det til å koste. Store Norske mener selv at å starte driften igjen vil kunne gi et reelt overskudd i de 12 årene det kan være noe å hente der.

Men et annet, og kanskje vel så interessant spørsmål er hva som vil skje med de utmålene (utvinningslisensene) for kull som Store Norske sitter på. Her er det kimer til konflikter for dem som ønsker det.

Totland peker på at det er knyttet aktivitetsplikt til utmålene, og at de vil bli frigitt dersom SNSK ikke lenger opprettholde sin aktivitet.

Kan nekte andre å drive

- Dermed er det slik at gruveselskaper fra andre land som har signert Svalbardtraktaten kan kreve utmålene, og forberede gruvedrift på Store Norskes gamle rettigheter. Dette kan være gruveselskaper som subsidieres av sin hjemstat, og som ikke er avhengig av lønnsomhet.

- Men det kan den norske staten nekte, gjennom Svalbardtraktaten?

- Ja, norske myndigheter kan selvsagt nekte slike aktører tillatelse til å starte en gruve, men en slik nektelse må være saklig begrunnet.

En mulighet er ved bruk av Svalbardmiljøloven - som Russland tidligere har protestert kraftig mot. Alternativt kan norske myndigheter vedta regler som generelt forbyr all ny kullgruvedrift på Svalbard.

Flere konfliktpotensialer

Problemet med begge disse alternativene er at de har potensial i seg til konflikt med fremmede stater som har interesser på Svalbard. Det kan jo hende at det finnes stater som leter etter muligheter for konflikt på Svalbard, for å legge press på Norge, understreker Per Arne Totland. 

Konklusjonen, mener han, er uansett at regjeringens beslutning åpner for flere nye utfordringer: 

- Muligens er Svalbard, gjennom avvikling av kulldriften, lagt enda mer åpent – og Norges posisjon svekket.

Regjeringen har ennå ikke klart å komme med alternative næringsmotorer av betydning på Svalbard, for å sikre robust og stabil norsk tilstedeværelse, og tomrommet etter Store Norskes kulldrift kan tenkes forsøkt fylt av andre staters kullaktører.

Dette vil norske myndigheter forsøke å hindre, og det kan oppstå nye internasjonale konflikter omkring Svalbard, i tillegg til dem som allerede er der, sier svalbardkjenner Per Arne Totland.