Sveriges forsvarssjef vil styrke det militære nærværet i Nord-Sverige

Øverstkommanderende for Försvarsmakten general Micael Bydén. (Foto: Antonia Sehlstedt/Försvarsmakten).

Øverstkommanderende for det svenske forsvaret general Micael Bydén har overlevert sitt militære råd til den svenske regjeringen.

Rådet er en rekke anbefalinger for hvordan Försvarsmakten bør utvikles fram mot 2035 for maksimal forsvarskraft innenfor de økonomiske rammene.

Årets militærstrategiske råd handler også, så langt det lar seg gjøre, om hvordan Sverige skal omfavne Nato-medlemskapet, sa Bydén under tirsdagens pressekonferanse.

– Et slikt militært råd denne høsten må ta utgangspunkt i omverdenens utvikling, og drøyt åtte måneder inn i Russlands invasjon av Ukraina er det åpenbart; det er en svært alvorlig sikkerhetspolitisk situasjon, og det er også en alvorlig sikkerhetssituasjon, sa forsvarssjefen. 

– Vi kan ikke utelukke en alvorligere hendelsesutvikling. Vi utelukker ingenting nå.

Norden i Nato

"Försvarskraft i allians" står det på skjermen når Bydén presenterer sine militære anbefalinger. 

Sverige vil ved et Nato-medlemskap bli en del av alliansens avskrekking. Samtidig må det investeres i eget militært forsvar; medlemskapet krever egen forsvarsevne for eget territorium, påpekte han. 

Videre legger Bydén stor vekt på mulighetene til å utvikle det nordiske samarbeidet innenfor Nato. 

Å utvikle en nordisk dimensjon er spesielt viktig som følge av at forholdene i Nord-Europa krever felles og koordinerte forsvarskonsepter. Sverige må ta et spesielt regionalt ansvar på bakgrunn av at NATOs forsvarskonsept er basert på regionalt eksisterende kapasiteter. Det svenske forsvaret foreskriver at de nordiske landene tilhører det samme operasjonsområde og ledet av samme kommandostruktur (Joint Forces Command), står det i rådet. 

Under pressekonferansen gjorde Bydén en kort sammenfatning av de nasjonale rådene og hva som kreves av Sverige i alliansen. Ifølge Forsvarsmakten bør Sverige i den fortsatte medlemskapsprosessen avstå nasjonale forbehold, tilby kapasitet for hendelsesberedskap i luften og til det forsterkede nærværet ved Natos østlige grense. Deltakelse i Natos hurtiginnsatsenheter bør prioriteres og Sverige bør etablere seg som baseområde for allierte bakke-, luft-, og marinestyrker.

På enkelte områder er det et umiddelbart behov for tiltak. Det gjelder for eksempel å styrke evnen til integrert luftforsvar samt utvikling av kapasitet for vertslandstøtte.

Ny enhet i Nord-Sverige

Ifølge de militære anbefalingene finnes det behov for økt kontinuerlig militært nærvær i øvre Norrland, blant annet for å forsterke evnen til vertslandsstøtte. 

Øverstkommanderende Bydén anbefaler at det militære nærværet i øvre Norrland forsterkes med en etablering av virksomhet i Kalixfors, i Kiruna kommune. 

– Forsyningslinjer og behovet for vertslandsstøtte i regionen krever etablering av infrastruktur og logistikk. Derfor anbefaler vi en innretning av et detasjement [mindre militær styrke, journ.anm.] i Kalixfors. 

En av de større forsyningslinjene i denne regionen er malmbanen mellom Kiruna og Narvik. Daglig frakter denne store mengder jernmalm fra gruvedriften i Kiruna. Fra Narvik skipes jernmalmen ut til det europeiske markedet. 

Som High North News omtalte forrige uke, trekker forsvarssjefene i Norge, Sverige, Danmark og Finland blant annet fram Ofotfjorden og Narvik havn som sentrale for å sikre allierte forsterkninger til hele Norden.