Tidlig opp, sist i seng for Arktisk Råd

Read this Article in English

Nina Buvang Vaaja (44) har et brennende hjerte for nordområdene. Nå skal hun lede Arktisk råds sekretariat i fire år.

-Jeg har jobbet med nordområdespørsmål siden 2001, har bodd i Russland i to år, vært i utenrikstjeneste og og har et hjerte for Arktis. Nå skal jeg ta fatt på spennende og hektiske år som direktør for Arktisk råds sekretariat, forteller Vaaja.

Arktisk råds sekretariat er fast etablert i Tromsø og er opprettet for driften av Arktisk Råd.

-Jobben min handler om å planlegge og gjennomføre møter på ulike nivå. Helt fra ekspertnivå, til forsker-, forvaltnings- og ministernivå. Jeg skal lede 13 ansatte i et sekretariat som fortsatt er i en startfase hvor vi bygger oss opp og finner riktig spor, sier Vaaja.

Tidlig opp – sist i seng

Sekretariatet finansieres av de åtte medlemslandene Canada, Danmark med Færøyene og Grønland, Finland, Island, Norge, Russland, Sverige og USA.

- Vi er helt avhengig av at medlemslandene har tillit til oss og at ting gjøres ordentlig. Det handler om tiltro, at vi sørger for å legge til rette for den politiske diskusjonen uten at medlemslandene merker det praktiske og organisatoriske rundt, forklarer Vaaja.

I kulissene er det travelt. Vaaja kommer rett fra en uke med ulike møter i Oulu i Finland, Arktisk råd har vokst og det som før kanskje varte i to-tre dager, har nå gjerne en ukes varighet.

-Vi er de første på plass og de siste som reiser. Vi er tidlig oppe og sist i seng. Vi har ansvaret for at alle dokumentene kommer til riktig mottaker, at folk får beskjedene sine og at henvendelser sendes til rett plass, hovedstad eller ekspertgruppe. Vi er ingen politisk enhet, men et administrativt organ som legger til rette, organiserer og syr sammen, forteller Vaaja.

Forurensning og utdanning

Under årets møte i Oulu, det første Arktiske rådsmøtet etter at Finland overtok formannskapet fra USA, var det ifølge Vaaja to temaer som pekte seg ut.

- Nummer én var forurensning, mens det andre temaet var utdanning. Og når slike tema blir tatt opp forsøker Arktisk råd å se tema på tvers av mange ulike vinker og ekspertgrupper. Det handler om å få presentasjoner fra alle som jobber med dette og deretter se hva som skal prioriteres. Kort sagt å skaffe oversikt, forklarer Vaaja.

At utdanning nå er tema i Arktisk råd er egentlig nytt.

- Det er Finland som har satt utdanning som nytt hovedtema. Noe hvert enkelt land egentlig har ansvar for selv med tanke på pensumnivå, men hvor man likevel kan lære av hverandre når det kommer til situasjoner som er lik og utfordrende i hele Arktis, sier Vaaja.

Et eksempel kan være utdanning for nomader og reindriftssamer – urfolk som ikke bor fast ett sted.

- Et tema for diskusjon var hvordan man kan tilrettelegge for utdanning gjennom å koble opp mot telefonforbindelser og satellitt. Noe som i dag er umulig på de mest avsidesliggende stedene i Arktis. Dermed blir diskusjonen større enn seg selv. Utdanning trekkes videre og i retning av Internett, telefonforbindelser og satellitt-muligheter. «Connectivity» er et annet tema som har høy prioritet under det finske formannskapet, og det var fint å se flere av temaene i sammenheng, sier direktøren.

Dagliglivet

Og det er en slik arena Arktis råd er. Det å ha et bord å diskutere rundt, treffes ansikt til ansikt. En plass å presentere seg og sitt i en nordområde-kontekst. Der tilhørerne forstår og kan komme med innspill.

- Det handler ofte om erfaringsutveksling. Vi feiret 20 år i fjor, og det at vi finnes, at åtte stater med territorium nord for polarsirkelen, samles og møtes for å diskutere altomfattende tema er viktig. Det handler om dagliglivet vårt, selv om det noen ganger er vanskelig å forstå nettopp det i det store bildet, sier rådsdirektøren.

Hun mener også at de seks faste representantene fra urbefolkningen bidrar til viktige perspektiver.

- Vi blir minnet om at Arktisk råd gjelder folk og livene deres. Det har en stor verdi som kan være vanskelig å måle. Likevel har rådet overlevd i 20 år, til tross for geopolitisk spenning på ulikt nivå de senere årene. Det mener jeg viser at Arktisk råd har en rolle å fylle, sier Vaaja.

Stort ansvar

Vaaja kjenner på et stort ansvar som direktør for logistikken og kulissene til Arktisk råd.

- Jeg kjenner på ansvaret til å bidra til fortsatt utvikling, fungering og et fortsatt fredelig Arktis, sier direktøren.

Rollen framover innebærer et langsiktig mål som krever arbeid.

- Etter at Oulu og den nye rollen har sunket inn, så må vi tenke oss om og planlegge det videre arbeidet. Det er besluttet å utvikle en ny og fremtidig 10 – 15-års strategi for Arktisk råd. Det er Finlands hovedoppgave de neste to årene, og vi skal støtte dette arbeidet, sier Vaaja.

Strategien vil være overordnet for det sirkumpolare Arktis.

-Det er stor forskjell på Nord-Norge, Grønland, Alaska og Canada som eksempel. Likevel har vi mange fellestrekk. Det er store avstander, vi har et likt klima i endring, mer ekstremvær og vi har alle en urbefolkning som skal balanseres med resten av befolkningen, sier hun.

Derfor er det viktig å ivareta dialogen, dele kunnskap og legge strategier basert på erfaring.

-Det er mange fellestrekk når man ser dypere enn det umiddelbare som møter en når man lander på en flyplass, det er helt sikker, smiler den nyansatte direktøren, som brenner for et godt Arktis - også i kulissene av de store beslutningene.