Tok Arktis med til Brussel: - Spesielt viktig i år, sier EUs ferske ambassadør

Brussel: Årets konferanse – den tiende i rekken - har fått navnet «Adressing new challenges for a new decade in the Arctic» og samler folk fra EU-institusjoner, regionkontor og øvrige aktører i og fra nordområdene for å informere og utdanne i temaer som er viktige for de polare områdene. Temaer som transport, handel, likestilling og klima, blant annet.

Konferansen samlet om lag 100 deltakere fra mange land, både sør for og nord for polarsirkelen. For, som Veronika Veits i EU-kommisjonen sa i sitt åpningsforedrag: «Det som er viktig for aktører i Arktis, er viktig for resten av oss også.»

Symposiet dekker temaer fra Arktisk råd og sikkerhetspolitikk, til likestilling og bærekraft for næringslivet. Men det mange så aller mest fram til, var å få truffet EUs ferske ambassadør til Arktis og høre han dele sine tanker og visjoner for jobben han har framfor seg.

EU vil bli mer synlig i nord

Lars-Gunnar Wigemark er en svensk diplomat som har jobbet i både Washington, Kabul og Moskva. Han har også flere år bak seg i EU-kommisjonen.

- Det er bra at Arktis kommer til Brussel, i alle fall en gang i året. Spesielt i år, når arbeidet med å fornye EU-strategien begynner, innleder han.  

Wigemark deltok på det første møte i Senior Arctic officials-møtet (SAO) under det islandske formannskapet i Arktisk råd i forrige uke, og sier han ble overrasket over hvor mange innen EU som er involvert og interessert i arktiske temaer.

- Bare tre av åtte land representert i Arktis råd er EU-medlemmer, men EU er likevel tungt engasjert i flere konkrete prosjekter i Arktis, spesielt innen klima- og miljøspørsmål. Unionen er også engasjert, og i mange sammenhenger direkte involvert, i utviklingen av lokalsamfunn, både innenfor og utenfor unionen.

Han peker også på regionens ressursmangfold, ressurser som er viktige, både for de som bor der, men også for resten av verden. Og sist, men ikke minst:

- Å løse klimautfordringene i Arktis er helt kritisk for EU-land. Også dette med å balansere de ulike interessene blir viktig. Og jeg er her i dag for å høre og lære fra dere som har mer erfaring enn meg.

Wiegemark tar over stafettpinnen etter Marie-Anne Coninsx.

- EUs involvering i Arktis får ikke alltid den oppmerksomheten det fortjener. Marie-Anne gjorde en god jobb, men den jobben må videreføres og forsterkes slik at vi blir enda mer synlige.  Arktis favner store geografiske områder, med sosiale ulikheter og svært ulike forutsetninger. Skal EU klare å oppdatere og utvikle sin strategi, må vi klare å overvåke hele Arktis, og det er en stor oppgave som krever store ressurser.

En globalisert region

Arktiske spørsmål vil få enda større oppmerksomhet i fremtiden, tror Wigemark, og viser blant annet til den store interessen fra ikke-arktiske stater for å få observatørstatus i Arktisk råd.

- Land som tidligere ikke har viet regionen særlig interesse. Vi ser den samme utviklingen innen investorer og næringslivet for øvrig, i både Kina, Japan, Singapore og India. Flere EU-land hever også sin arktiske stemme, i form av egne strategier og politikkdokumenter for Arktis, blant andre Tyskland, Polen og Frankrike.

Han mener det er et klart tegn på at Arktis har blitt globalisert, noe som forandrer spillereglene og vil føre til endringer i verdensøkonomien og i klimaspørsmålet.

- Jeg vil ikke bli overrasket om Arktis blir nevnt mer enn en gang under de kommende klimaforhandlingene i Madrid, sier han.  

Avslutningsvis peker han på at det neste tiåret bare er fem uker unna og vil at den kommende EU- strategien adresserer en rekke spørsmål:  

Er Arktisk råd i stand til å løse de oppgavene de har? Vil ikke-arktiske forum, som FN, være rigget for morgendagens utfordringer? Hvis de multilaterale forum slår sprekker, vil vi oppleve en bilateralisering av arktiske spørsmål? Og vil dette i så fall undergrave de eksisterende forumene? Vil lokalsamfunnene i Arktis klare å innrette seg til en ny hverdag? Og hva med befolkningsutviklingen, vil den falle eller vokse? Hvordan kan EU bidra?

Ny strategi på trappene

Den gjeldende EU-strategien er bygget opp rundt tre grunnpilarer: Klima og miljø, bærekraftig utvikling og internasjonalt samarbeid.

Arbeidet med den oppdaterte strategien begynner etter alt å dømme 1. desember, og de tre pilarene vil stå fast, men:

- Den fredelige samarbeidet vi har i Arktis i dag, kan ikke tas for gitt. Og EU vil følge nøye med på utviklingen. Vi er dypt bekymret for både miljøet og samarbeidet, sier Veronica Veits i EU-kommisjonen, og påpeker at EU har ansvar for en halv million innbyggere som vil påvirkes av det som skjer i Arktis, der effektene av klimaendringene allerede er tydelige:

- På Grønland smelter isen fire ganger raskere enn antatt. Miljøet forandrer seg raskt og vi får flere utslipp på grunn av at permafrosten smelter. Vi er helt nødt å tilpasse oss.

Det er tidligere varslet at også sikkerhetspolitikk og geoøkonomi vil være felt som må inn i den kommende EU-strategien.

Glad for oppmerksomheten

De neste to årene er det Island som har formannskapet i Arktisk råd. Og formann Einar Gunnarsson mener rådet trenger oppmerksomheten som EU tilbyr.  

- Vi har et nytt tiår foran oss, med nye utfordringer vil må adressere. Utfordringer verken et land, en region, ei heller et kontinent klarer å løse alene.

Han kaller situasjonen i Arktis for akutt.

- Isen smelter, havnivået øker, nye arter kommer, mens andre forsvinner og hele økosystemer er forstyrret. Samtidig ser stadig flere mot Arktis, enten det er turister eller næringsliv. Arktis er blitt en smeltedigel for aktivitet, og vi må passe oss for at det ikke koker over, sier han og fortsetter:

- Alt vi gjør må være bærekraftig. Både eksisterende og kommende aktiviteter. Ansvaret er vårt. Vi har verktøyene. Og arbeidsgruppene i Arktisk råd har kunnskapen.

Han viser videre til at kunnskap som har kommet ut av arbeidsgruppene i Arktisk råd ved flere anledninger har blitt lagt til grunn i store internasjonale rapporter, som eksempelvis Minimata-rapporten, så vel som rapporter fra FNs klimapanel (IPCC).   

«Det er ekte - og det skjer nå»

Jean-Pascale van Ypersele er professor ved UCLovain og tidligere nestleder i FNs klimapanel (IPCC). Han er for anledningen iført et slips som illustrerer den globale oppvarmingen de siste hundre årene.

- Men, advarer han, hadde slipset tatt utgangspunkt i Arktis, hadde det sett helt annerledes ut.

Og fastslår:

- Klimaforandringene er ekte og den globale oppvarmingen skjer nå. Det er oss – menneskene – som har ansvaret. Ekspertene er samstemte om at klimaendringene er menneskeskapte. Og om at situasjonen er alvorlig og vil påvirke menneskeheten.

Men, legger han til, det er håp:

- Vi ar teknologien som trengs for å unngå de verste konsekvensene.  

Havisen i Arktis var på sitt laveste nivå på 40 år i oktober og isen reduseres og blir tynnere for hver måned som går. Ved en global oppvarming på 1,5 grader, vil de arktiske havene sjeldent være fri for is i september måned. Men, ved en oppvarming på 2 grader, vil dette skje ett av tre år, advarer professoren.

- Slår IPCCs ekstremscenarioer til, kan den globale oppvarmingen komme til å bli fire grader i snitt. Og jeg understreker at det er snittet. For, jo nærmere Arktis, jo varmere blir det. Og det kan bli opptil ti grader mer innen slutten av dette århundret.

Styrer mot dramatiske scenarier

Høyere temperaturer fører til issmelting, ikke bar i hav, men også på land. Dersom isdekket på Grønland og Antarktis smelter, vil det globale havnivået øke dramatisk «og sannsynligheten for at det skjer er stor de neste årene», ifølge van Ypersele.

- Isdekket på Grønland mister et gigatonn med vann hver 30. time. Og kombinerer vi smelting på Grønland og i Antarktis og ser fram mot år 2300, vil havnivået – i beste fall – ha økt med en meter. I verste fall, dersom vi fortsetter som nå, vil havet stige med mellom 2,5 og 5 meter.

Et annet stort problem i kjølvannet av en varmere klode, er at det blir mindre permafrost.

- Permafrosten inneholder dobbelt så mye karbon som i atmosfæren. Smelter permafrosten, vil disse klimagassene slippes ut. Karbon bør forbli nedfryst i permafrosten, men for å få til det, må vi holde oss innenfor 1,5-gradersmålet. Hvis utslippene fortsetter å stige, kan rundt 70 prosent av permafrosten være borte innen 2100.

Må tilpasse oss

En ting er at vi ødelegger kloden. Men lenge før det skjer, vil folka som bor i denne delen av verden merke konsekvensene.

- Allerede må urfolksamfunn justere sine liv og jaktmuligheter på grunn endrede av is- og snøforhold. Men for at de skal lykkes, kreves det finansiering, vilje og institusjonell støtte, sier professor Jean-Pascale van Ypsele.

Og avslutter:

- Menneskeheten har to valg: En verden med mye lidelse. Eller å begynne jobben med å tilpasse seg. Og, jo tidligere vi handler, jo bedre vil vi være i stand til å håndtere de uunngåelige endringene, styre risikoene, forbedre livene våre og oppnå bærekraftige for økosystemer.