High Noon: Tore Vagn Lid: Streber etter den åpne og dristige kunsten

English version.

Under Festspillene i Nord-Norge i Harstad arrangeres over flere dager debattrekken High Noon – et samarbeid mellom festivalen og High North News.

Tirsdag ble kunstens ansvar diskutert.

Når verden rundt oss preges av store samfunnsomveltninger og verdier blir satt på prøve, hva er kunstens oppgave? Hvilket ansvar og mulighet har kunstnerne for å kommentere tragediene fra scenen? Og hvordan står det til med ytringsrommet innenfor kunsten?

Hvem: Tore Vagn Lid, regissør, kunstnerisk leder for Transteateret-Bergen og professor ved Institutt for kunst- og medievitenskap, NTNU.

Aktuell med: Festspillprofil for årene 2024/2025. Lid har blant annet regissert forestillingene «Tilstander av unntak» om terrorangrepene 22. juli 2011 – og en nyversjon av Nordahl Griegs skuespill fra 1935 kalt «Vår ære/vår makt».

Kunsten som motstemme

Hvordan tar kunsten din for seg denne tematikken?

– Jeg håper at den gjør det på den måten at den hele tiden er i en rastløs søken etter et vis å tilnærme seg virkeligheten på som andre medier ikke kan gjøre. At den prøver å holde seg selv åpen, risikovillig og dristig – og hva dette er avhenger av samfunnet rundt. Hvis man for eksempel presses mot det kommersielle, er det kanskje motstand mot det man skal yte. Kunsten kan kontinuerlig fungere som en motstemme som gjør at samfunnsdiskusjoner, så langt det er mulig, holdes åpne og flerstemte.

Hva kan særlig kunsten spille inn i denne debatten (om den selv)?

– Jeg tror at dette er et spørsmål om medium i ordets gamle forstand: Ulike måter å gripe virkeligheten an på og fortelle om den. Kunsten har et preg av refleksjon, emosjon og konsentrasjon som man sliter med å oppdrive i andre medier. Det er akkurat det som gjør at det kunstneriske mediet, når arbeider med seg selv og holder seg søkende, har noe komme med.

Tillit og takhøyde

Hvis du skal trekke fram et hovedpoeng fra debatten, hva er det?

– Vi trenger en tillit mellom oss slik at kunstrommet får lov til å holdes åpent og risikovillig. I dette rommet trenger vi ikke instrumentelle føringer. Dette dreier seg ikke bare om kunstens ve og vel, men også om et samfunn som evner å legge an selvkritiske blikk. Slik tillitsbygging handler både om tilnærmingene til kunstnerne og samfunnsinstitusjonene – samt hvordan de andre mediene og medborgerne agerer. Her står mye på spill. Den tyske filosofen Adorno omtalte kunsten som en «skyttergrav» – den graver seg ned og holder stand. Tidvis er det tendenser til at «nedgravingsstrategier» trengs selv i vårt samfunn. 

Hva bør vi fortsette å diskutere framover innenfor denne konteksten?

– Vi bør hele tiden etterstrebe å være et samfunn som reflekterer rundt hvordan vi kan holde ytringsrommene våre kritiske, flerstemte og åpne. Dette omfatter ikke minst kunstnerisk arbeid.

Hele panelet

Disse deltok også i debatten:

• Egill Pálsson, teatersjef ved Hålogaland teater
• Susanne Næss Nielsen, direktør ved Davvi – Senter for scenekunst
• Hans Eirik Voktor, filmregissør og professor i dokumentarisme ved Universitetet i Stavanger
• Anki Gerhardsen, samfunnsdebattant, kritiker og redaktør for Lytring
• Andreas Kühne, multimediakunstner og doktorgradsstipendiat ved Musikkonservatoriet, UiT Norges arktiske universitet

Debattrekken

High Noon inkluderer også følgende debatter: 

• Mandag 26. juni: Konsekvensene av fornorskningspolitikken
• Onsdag 28. juni: Fortellingen om det moderne Nord-Norge
• Torsdag 29. juni: Å leve i skyggen av krigen