Tre år i lykkeland -Pajalas opptur og nedtur
Naturvernforbundet svarer Frode Nilsen, som mener et grønt skifte er umulig uten gruver. Her fra Pajala i Nord-Sverige, hvor Northland Resources drev uttak av jernmalm inntil de gikk konkurs i desember 2014. (Foto: Northland)
Da gruveselskapet Northland kom til bygda snudde alt for Pajala i Nord-Sverige. Etter 50 år med fraflytting så framtiden endelig lys ut. Så gikk Northland konkurs.
Da gruveselskapet Northland kom til bygda snudde alt for Pajala i Nord-Sverige. Etter 50 år med fraflytting så framtiden endelig lys ut. Så gikk Northland konkurs.
Historien begynner i 2006, da det canadisk-amerikanske selskapet Northland Resources kom til Pajala for å utforske en jernmalmforekomst.
- Først var folk i Pajala skeptiske til Northland, for det har tidligere vært flere selskaper og «lykkejegere» innom for å se på forekomsten, forteller Anna Kumpula Kostet. Hun er leder av sosialkomiteen i kommunen som ligger i Tornedalen i Nord-Sverige, helt på grensen til Finland.
Jernmalmforekomsten her har vært kjent i over 100 år, og tidligere har LKAB vært nær ved å åpne gruve her, men utover det var det ingen som hadde gjort så mye mer enn det. Helt til Northland kom i 2006.
- Northland var annerledes enn de andre selskapene som prøvd. De kom ikke bare for rask inntjening, de ville mer enn det. De jobbet først i det stille og gjorde et godt grunnarbeid, så tok de kontakt med kommunen og folket i Pajala for å fortelle om planene de hadde om en gruveåpning, forteller Kostet.
- Northland flørtet med oss
Og Northland hadde fra starten av en klar strategi på å involvere lokalbefolkningen. De tok for eksempel alle skoleungene i kommunen ut til myrområdet hvor de skulle ta ut malm, for å vise hvor framtiden lå. De holdt alle møtene sine i folkets hus i Kaunisvaara, og innledet en god dialog med Pajalas innbyggere.
- De jobbet smart, flørtet med oss. I tillegg til å invitere skoleungene besøkte de samene og reindriftsaktørene, forteller Kostet.
Da produksjonen var startet og malmen skulle fraktes fra gruva og til jernbanen som kjørte den til Narvik, skjedde det i malmtrailere som hadde bilde av mennesker langs hele siden, menneskene var portretter av innbyggere i Pajala.
Northland ble en del av lokalsamfunnet, og mange av innbyggerne i kommunen kjøpte aksjer i selskapet.
- Noen kjøpte vel mer enn de hadde råd til, legger Anna til.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Bilder av innbyggere i Pajala dekorerte malmtrailerne fra transportøren Cliffton. (Foto: Armi Rousu)
En fantastisk tid
I årene som fulgte opplevde Pajala en ekstrem opptur. Etter 50 år med fraflytting var det endelig folk som ville flytte til Pajala igjen. Ikke bare det, de som kom flyttende var i "riktig alder", i 20-30-årsalderen, arbeidsfolk, skattebetalere og familiefolk.
- Det var en helt fantastisk tid! Media skrev positivt om oss, og folk kom reisende i ens ærend for å se den store snuoperasjonen i Pajala.
Politikerne kom også, statsministeren sto med hvit anleggshjelm og Northlandlogoen midt i panna mens han gliste med svart malm mellom hendene og uttalte at "dette lukter penger".
Det var nesten for godt til å være sant. De flere hundre gruvearbeiderne brakte en ny tid til Pajala. Over natta endret Pajala seg fra å være et sted hvor "alle kjenner alle" til et samfunn med stadig nye impulser.
- Det kom arbeidsfolk fra alle steder, vi hørte fremmede språk, og folk fra Pajala kom flyttende hjem igjen, og hvis du var singel og kvinne ble nærbutikken plutselig «stedet å henge», forteller Kostet mens hun smiler.
Det var et eventyr som inntok bygda. Selv om innbyggerne i Pajala ikke helt lot seg rive med så lett. De sindige tornedalingene trengte litt tid forteller Anna Kompula Kostet.
Fra boligkø til boligmangel
Selv jobbet hun på Tornedalsteateret i denne perioden, og i løpet av kort tid økte de sitt årlige budsjett med en million kroner. Pajala fikk økt attraktivitet og det ble flere fritidstilbud i kommunen. Men også mangel på boliger.
Northlands etablering førte med seg mellom 400 og 600 gruvearbeidere, og for hver stilling i gruva kommer det tre andre jobber, så fra å være en kommune med 23 ledige boliger hadde Pajala brått 2000 personer i boligkø!
Så hvordan får man bygd nok boliger? Uten penger? Og hvem har ansvaret for å stille med infrastrukturen i en kommune som opplever en stor industriutbygging?
- Fra kommunalt hold klarte vi å bygge 65 boliger. I tillegg ble det bygd en del private boliger, i alt kom det vel opp pluss-minus 120 nye boliger i denne perioden, sier Kostet.
Det høres kanskje ikke så mye ut, men for en liten kommune som Pajala har det samme effekt som om Stockholm skulle fått 39.000 nye boliger i løpet av et år.
Look to Pajala
Med Northland ble Pajala virkelig satt på kartet, og Pajala ble stedet å være. Andre steder sa man "Look to Pajala" når man trengte framtidshåp for egen bygd og kommune.
- Det var en fantastisk tid. Mannen min kunne slutte i jobben i Kiruna og begynne å jobbe hjemme i Pajala. Han pleier å si at dette var de beste tre årene i vårt liv.
- Nå jobber han i Kazakhstan, legger hun til.
7. oktober 2014 stoppet aktiviteten i Northland og alle ansatte ble sagt opp. Lave jernmalmpriser ga selskapet en anstrengt økonomisk situasjon, og da produksjonsstoppen var et faktum opplyste de at målet var å sikre en langsiktig finansieringsplan og starte opp produksjonen på et senere tidspunkt.
I Pajala holdt innbyggerne pusten, og trua, på at Northland skulle klare seg gjennom krisen.
Skandinavias største konkurs
Da krisen kom for ett år siden var det ingen regjeringsmedlemmer eller andre rikspolitikere som dukket opp for å vise støtte, og 8. desember 2014 var katastrofen et faktum, Northland gikk til skifteretten. Boberetningen viste skyld og gjeld på til sammen 14 milliarder kroner.
Til sammen 780 personer mistet jobben etter det som er Skandinavias største konkurs.
I en kommune som Pajala har en sånn hendelse ekstreme konsekvenser:
- Hvis vi sammenligner med en by som Stockholm blir det som om 100.000 personer der skulle mistet jobben, mener Anna Kumpula Kostet.
Tilbake til start
Og nå er boligsituasjonen i Pajala tilbake der den var. Det er ledige boliger som venter på potensielle tilflyttere, og gruvearbeiderne er borte. Noen pendler til jobb i Kiruna, Gällivare eller Kazakhstan. Andre igjen har flyttet.
Etter tre år i lykkeland er innbyggertallet i Pajala tilbake der det var. Man har måttet legge ned eller kutte i fritidstilbudene, og neste år må man klare å kutte 18 millioner fra kommunens budsjett.
- Det er et stort beløp når totalbudsjettet er på 400 millioner, sier Kostet. Hun forteller at både skoler og sykehjem står i fare for å bli nedlagt, men aller verst er det kanskje at kommunen ikke lenger er så attraktiv som den var for bare to år siden. Med tilflyttingen økte kvaliteten og kvantiteten på fritidstilbud, nå er nesten alt borte igjen.
Det søte liv
Bostyrer Hans Andersson opplyser til High North News at ambisjonen fortsatt er å få solgt gruva til noen som kan drive den videre. Målet er å ha en avklaring før jul. Fortsatt har boet et 20-talls ansatte som holder gruva ved like.
- Det er som en kollektiv depresjon i Pajala nå. Men samtidig, så håper vi fortsatt at noen skal åpne gruva igjen, sier Anna Kumpula Kostet.
- Kanskje får Pajala enda en gang lov til å smake det søte liv?
I årene som fulgte opplevde Pajala en ekstrem opptur. Etter 50 år med fraflytting var det endelig folk som ville flytte til Pajala igjen. Ikke bare det, de som kom flyttende var i "riktig alder", i 20-30-årsalderen, arbeidsfolk, skattebetalere og familiefolk.
- Det var en helt fantastisk tid! Media skrev positivt om oss, og folk kom reisende i ens ærend for å se den store snuoperasjonen i Pajala.
Politikerne kom også, statsministeren sto med hvit anleggshjelm og Northlandlogoen midt i panna mens han gliste med svart malm mellom hendene og uttalte at "dette lukter penger".
Det var nesten for godt til å være sant. De flere hundre gruvearbeiderne brakte en ny tid til Pajala. Over natta endret Pajala seg fra å være et sted hvor "alle kjenner alle" til et samfunn med stadig nye impulser.
- Det kom arbeidsfolk fra alle steder, vi hørte fremmede språk, og folk fra Pajala kom flyttende hjem igjen, og hvis du var singel og kvinne ble nærbutikken plutselig «stedet å henge», forteller Kostet mens hun smiler.
Det var et eventyr som inntok bygda. Selv om innbyggerne i Pajala ikke helt lot seg rive med så lett. De sindige tornedalingene trengte litt tid forteller Anna Kompula Kostet.
Fra boligkø til boligmangel
Selv jobbet hun på Tornedalsteateret i denne perioden, og i løpet av kort tid økte de sitt årlige budsjett med en million kroner. Pajala fikk økt attraktivitet og det ble flere fritidstilbud i kommunen. Men også mangel på boliger.
Northlands etablering førte med seg mellom 400 og 600 gruvearbeidere, og for hver stilling i gruva kommer det tre andre jobber, så fra å være en kommune med 23 ledige boliger hadde Pajala brått 2000 personer i boligkø!
Så hvordan får man bygd nok boliger? Uten penger? Og hvem har ansvaret for å stille med infrastrukturen i en kommune som opplever en stor industriutbygging?
- Fra kommunalt hold klarte vi å bygge 65 boliger. I tillegg ble det bygd en del private boliger, i alt kom det vel opp pluss-minus 120 nye boliger i denne perioden, sier Kostet.
Det høres kanskje ikke så mye ut, men for en liten kommune som Pajala har det samme effekt som om Stockholm skulle fått 39.000 nye boliger i løpet av et år.
Look to Pajala
Med Northland ble Pajala virkelig satt på kartet, og Pajala ble stedet å være. Andre steder sa man "Look to Pajala" når man trengte framtidshåp for egen bygd og kommune.
- Det var en fantastisk tid. Mannen min kunne slutte i jobben i Kiruna og begynne å jobbe hjemme i Pajala. Han pleier å si at dette var de beste tre årene i vårt liv.
- Nå jobber han i Kazakhstan, legger hun til.
7. oktober 2014 stoppet aktiviteten i Northland og alle ansatte ble sagt opp. Lave jernmalmpriser ga selskapet en anstrengt økonomisk situasjon, og da produksjonsstoppen var et faktum opplyste de at målet var å sikre en langsiktig finansieringsplan og starte opp produksjonen på et senere tidspunkt.
I Pajala holdt innbyggerne pusten, og trua, på at Northland skulle klare seg gjennom krisen.
Skandinavias største konkurs
Da krisen kom for ett år siden var det ingen regjeringsmedlemmer eller andre rikspolitikere som dukket opp for å vise støtte, og 8. desember 2014 var katastrofen et faktum, Northland gikk til skifteretten. Boberetningen viste skyld og gjeld på til sammen 14 milliarder kroner.
Til sammen 780 personer mistet jobben etter det som er Skandinavias største konkurs.
I en kommune som Pajala har en sånn hendelse ekstreme konsekvenser:
- Hvis vi sammenligner med en by som Stockholm blir det som om 100.000 personer der skulle mistet jobben, mener Anna Kumpula Kostet.
Tilbake til start
Og nå er boligsituasjonen i Pajala tilbake der den var. Det er ledige boliger som venter på potensielle tilflyttere, og gruvearbeiderne er borte. Noen pendler til jobb i Kiruna, Gällivare eller Kazakhstan. Andre igjen har flyttet.
Etter tre år i lykkeland er innbyggertallet i Pajala tilbake der det var. Man har måttet legge ned eller kutte i fritidstilbudene, og neste år må man klare å kutte 18 millioner fra kommunens budsjett.
- Det er et stort beløp når totalbudsjettet er på 400 millioner, sier Kostet. Hun forteller at både skoler og sykehjem står i fare for å bli nedlagt, men aller verst er det kanskje at kommunen ikke lenger er så attraktiv som den var for bare to år siden. Med tilflyttingen økte kvaliteten og kvantiteten på fritidstilbud, nå er nesten alt borte igjen.
Det søte liv
Bostyrer Hans Andersson opplyser til High North News at ambisjonen fortsatt er å få solgt gruva til noen som kan drive den videre. Målet er å ha en avklaring før jul. Fortsatt har boet et 20-talls ansatte som holder gruva ved like.
- Det er som en kollektiv depresjon i Pajala nå. Men samtidig, så håper vi fortsatt at noen skal åpne gruva igjen, sier Anna Kumpula Kostet.
- Kanskje får Pajala enda en gang lov til å smake det søte liv?
Anna Kumpula Kostet. (Foto: Linda Storholm)
Northland
Northland Resources AB tok ut jernmalm fra Kaunisvaara i Nord-Sverige, og hadde planer om å utvinne gull og kobber i Hannukainen i Finland.
Jernmalmen ble sendt med tog til Narvik for utskiping.
Produksjonen startet i fjerde kvartal 2012, etter omfattende investeringer i gruven, jernbane, omlastingsplass i Svappavaara med mer.
Konsernet hadde datterselskaper i både Norge og Finland, og gikk konkurs i desember 2014.
Northland Resources AB tok ut jernmalm fra Kaunisvaara i Nord-Sverige, og hadde planer om å utvinne gull og kobber i Hannukainen i Finland.
Jernmalmen ble sendt med tog til Narvik for utskiping.
Produksjonen startet i fjerde kvartal 2012, etter omfattende investeringer i gruven, jernbane, omlastingsplass i Svappavaara med mer.
Konsernet hadde datterselskaper i både Norge og Finland, og gikk konkurs i desember 2014.
Northland tok ut jernmalm fra Kaunisvaara i Pajala kommune i Nord-Sverige. (Kart: Google)