Tre tøffe, men lærerike år som sjef i Store Norske

Etter tre år i sjefsstolen for Store Norske, kan Wenche Ravlo, hun som ledet gruveselskapet gjennom store omstillinger og kraftige nedbemanninger på Svalbard, se tilbake. Nå er jobbepoken over og hvordan gikk det egentlig?

- Først og fremst sitter jeg igjen med minner etter tre flotte år og møter med mange fine mennesker som jeg dessverre har måttet si farvel til når jeg nå flyttet fra Longyearbyen. Likevel kjenner jeg fortsatt at jeg er trist for beslutningen som ble tatt om å legge ned Lunckefjellgruva. For jeg mener fortsatt det ville vært lønnsomt og fornuftig å ta ut kullet som var igjen og samtidig få mer tid til en mer samfunnsvennlig opprydningsprosess. Vi skulle gitt det ti år, tatt ut kull av høy kvalitet – industrikull, som vi i dag må importere til Norge, sier Ravlo.

For det er en stor jobb å ta vekk et helt samfunn, si opp mennesker og rydde opp.

- Store Norske var avhengig av egenkapital fra eieren staten for å ta ut kullet i Lunckefjell. De mente risikoen ble for stor, og at gruvedriften i beste fall ville gå i null, i verste fall tape masse penger. Det var eiers valg, men jeg er fremdeles overbevist om at Lunckefjell burde fått mer tid og at det ville være lønnsomt å gjennomføre, sier hun.

Lokalt på godt og vondt

Ravlo forteller om Longyearbyen, det å komme dit helt utenfra for å lede hjørnestensbedriften.

- I Longyearbyen er de vant til å ta imot folk, det er en del av kulturen. Det er et fantastisk samfunn med muligheter man ikke kan drømme om i en tilsvarende bygd på fastlandet. De har alt - cafeer, restauranter og ikke minst en fantastisk natur, sier Ravlo.

Likevel var det noen ganger vanskelig å nå inn, som da Store Norske ønsket å få med seg lokale politikere inn i tankegangen om å bevare hjørnesteinsbedriften gjennom nye muligheter og andre ben å stå.

- Det har vært lokale politiske motsetninger, som er ganske trist når jeg ser tilbake. Man skulle heller sett på det å ha en hundre prosent statlig eid bedrift med hovedsete i Longyearbyen som en mulighet, heller enn trussel for annen næring. Vi kunne bygget videre på solid kompetanse, heller enn å være så innmari redd. At enkelte lokalstyrepolitikere  gikk imot Store Norske er nok en av de tingene jeg ikke syntes var spesielt allright i løpet av disse tre årene. Noen parti gjorde det vanskelig, sier Ravlo.

Hun mener det henger sammen med en misforstått pengefordeling, og kanskje mangel på nok kunnskap om helheten. I tillegg ble Store Norske en sårbar og vanskelig prosess for mange på Svalbard.

- Det har helt klart vært en vanskelig tid for mange, men jeg synes fortsatt det er rart at lokalstyrepolitikere jobbet imot potensielle arbeidsplasser, sier Ravlo.

Unik mulighet

Det å jobbe i en statseid bedrift har både fordeler og ulemper, og det er en stor overgang å komme fra det private næringsliv, som Ravlo gjorde, og inn i både politikk og tunge beslutningsprosesser.

- Det er en unik mulighet til å møte beslutningstakere og få lov til å være med på diskusjoner om samfunnet. Likevel frustrerende til tider da det er mye byråkrati og ting tok tid, forteller Ravlo

Alt skal sjekkes på bakrommet. Ikke bare skulle hjørnestensbedriften Store Norske levere økonomisk, men også geopolitisk tilstedeværelse og norsk suverenitet på Svalbard. Det er forskjell på å være børseid og statseid.

- Det kommer ikke alltid fram hva som er underliggende for avgjørelser som blir tatt, og det er her politikken kommer inn. Det er ikke alt som ble og blir uttrykt i klartekst gjennom svalbardmeldingen for å si det sånn, forteller Ravlo.

Hva med fremtiden da?

Etter tre tøffe år med massevis av nye erfaringer og læring har Ravlo gått inn i jobben som direktør for Smufit Kappa Nordpapp AS.

- Det er enklere å være nærmere familien. Det var dette jobbtilbudet som gjorde at jeg sa opp i Store Norske. Nå pendler jeg to mil fra der jeg bor, forteller hun.

For Store Norske håper hun på god gjennomføring av prosjektene som foreligger, at de ikke drøyer, men utvikler seg i riktig tempo.

- Det er fortsatt potensiale i eiendom, logistikk og drift i Gruve 7. Selskapet er godt egnet til videre utvikling og det har fått rett mann på plass. Den nye direktøren Jan Morten Ertsaas er veldig dyktig og jeg ønsker dem virkelig lykke til, sier Ravlo.

Hva med gullutmålene på Svalbard, er det potensiale?

- Igjen handler det om hva eieren vil, smiler Ravlo.