Troms brøt forhandlingene med Finnmark

Forhandlingsutvalget fra Finnmark, fra venstre: Johnny Ingebrigtsen, Geir Ove Bakken, Ragnhild Vassvik, Lise Svenning og Arne Liaklev. (Foto: Harald F. Hereide)
Troms sin forhandlingsdelegasjon valgte fredag å bryte forhandlingene med Finnmark om fylkessammenslåingen.



Troms sin forhandlingsdelegasjon valgte fredag å bryte forhandlingene med Finnmark om fylkessammenslåingen.

Fylkesordfører i Finnmark Ragnhild Vassvik har følgende kommentarer etter forhandlingen på Finnmark Fylkeskommunes hjemmesider:

- Vi synes det er synd at Troms forhandlingsutvalg nå går til brudd. Vi er klare for videre forhandling, men forstår at det er vanskelig for Troms sitt forhandlingsutvalg å forhandle når de allerede har stilt ultimatum.

- Jeg registrerer også at Troms brøt forhandlingene før vår 4+ modell ble diskutert på samme måte som vi har diskutert deres modell. Det synes jeg er veldig synd. Det er et gjennomarbeidet forslag fra oss som stadig høster støtte, også utenfor forhandlingsrommet. Essensen i 4+ er maktfordeling mellom Troms og Finnmark, sier Vassvik.

Fylkeskommunen i Finnmark ønsket også videre diskusjon om sammensetning av fellesnemnda.

- Vi var forberedt på å la andre vanskeligere tema ligge for om mulig å komme til en enighet der. Dessverre valgte Troms sin forhandlingsdelegasjon å bryte forhandlingene før dette forslaget ble presentert, sier hun.

Finnmark fylkeskommunes utgangspunkt før forhandlingsmøtet var at man skulle be kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland om et felles møte dersom det ikke ble fremdrift i forhandlingene. Fylkesordfører Ragnhild Vassvik vil nå ta initiativ overfor Troms fylkeskommune for å få til et slikt møte.

Derfor brøt Troms forhandlingene

Fylkesrådsleder i Troms, Willy Ørnebakk (Ap), sier forhandlingsutvalget nå vil be Kommunal- og moderniseringsdepartementet om å opprette fellesnemda, i tråd med fylkestingsvedtaket fra desember.

- Vi er svært skuffet over å måtte konstatere at ikke var grunnlag for å få videre fremdrift i forhandlingene om gjennomføring av Stortingets vedtak om tvangssammenslåing av Troms og Finnmark Fylkeskommune.  Forslaget som ble lagt på bordet fra Troms innebar en sikkerhet for alle de ansatte i Harstad, på Finnsnes, i Tromsø og i Vadsø. Vi imøtekom også Finnmarks ønske om en fellesnemd bestående av begge fylkesting, og vi beveget oss vekk fra vårt opprinnelige ståsted om parlamentarisme som styringsform. Vår modell ga de ansatte i Troms og Finnmark beslutningsmyndighet, karrièremuligheter og ville sørget for at man både beholdt og fortsatt rekrutterte kompetanse, sier fylkesrådslederen på Troms Fylkeskommunes hjemmesider.

Ørnebakk konstaterer at det ble tydelig i løpet av fredags morgen at det ikke var grunnlag for å fortsette forhandlingene.

– Da vi avsluttet forhandlingene torsdags ettermiddag fikk vi ros fra forhandlingsutvalget til Finnmark på at vi hadde beveget oss mye i forhandlingene. Det var og et ønske om at Troms skulle komme opp med eksempel på hvordan man skulle sikre ledelse i Vadsø, hvis administrasjonssjefen i det nye fylket skulle sitte i Tromsø. Det leverte vi på, og responsen fra Finnmark var da at man gikk tilbake på at administrasjonssjefen kunne ha hovedsete i Tromsø, sier Ørnebakk.

 

Troms fylkesråd. Fra venstre Ivar B. Prestbakmo (Sp), Sigrid Ina Simonsen (Ap), Willy Ørnebakk (Ap), Ane-Marte Sani (Krf) og Roar Sollied (V).

- Tromsø beste alternativ

Han sier delegasjonen fra Troms gjentatte ganger etterspurte en begrunnelse for hvorfor Vadsø var det best egnete sted som administrativt hovedsete for hele det nye fylket.

- Det fikk vi aldri, utover at det var viktig for Vadsø. Vi mener vi må organisere oss på en best mulig måte for å tjene hele det nye fylket, og vårt forslag har hele tiden vært at Tromsø er det beste alternativet for hele det nye fylket Troms og Finnmark. Vi har i begge de to møtene i år vært tydelig på at vi kunne forhandle på alt, men at vi la til grunn at Tromsø ble valgt som administrativt hovedsete, men også med administrativ ledelse i Vadsø, sier fylkesrådslederen.

- I nord er vi som regel enige i at vi ikke liker at folk sørfra tar beslutninger over hodet på oss. Nå blir vi dessverre nødt til å vente på at politikere i hovedstaden skal bestemme veien videre. Dette er trist på vegne av innbyggere og næringsliv i hele det nye fylket, avslutter Ørnebakk.


FAKTA OM REGIONREFORMEN:

  • De fire samarbeidspartiene er enige om å erstatte de eksisterende fylkene med elleve nye regioner:
  • Telemark og Vestfold går sammen i én region.
  • Buskerud, Akershus og Østfold blir til ny Viken-region.
  • Aust-Agder og Vest-Agder blir til ett Agder.
  • Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag blir ett Trøndelag.
  • Hedmark og Oppland blir til region Innlandet.
  • Hordaland og Sogn og Fjordane blir til region Vestlandet.
  • Møre og Romsdal, Rogaland og Oslo fortsetter som i dag.
  • De tre nordligste fylkene skal reduseres til to. Troms og Finnmark slås sammen, mens Nordland består som i dag.
  • Sammenslåingen av Trøndelag er alt vedtatt, med virkning fra 1. januar 2018. De øvrige endringene skal tre i kraft fra 1. januar 2020
(Kilde: NTB)


 

Nøkkelord