Tromsø klargjør atomubåt-havn. Professor advarer mot en «overhengende krigsfare»

De siste årene har det vært en stor økning i antall anløp av militære reaktordrevne fartøy til Norge. Mens det for få år siden var mellom 10 til 15 anløp årlig, er tallet nå oppe i mellom 30 og 40, opplyser Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet i sin trusselvurdering for 2018.

Forsvaret har derfor i en tid jobbet for å etablere en ny havn for anløp av reaktordrevne ubåter.

Til nå har anløpene i hovedsak vært til Haakonsvern orlogsstasjon utenfor Bergen, men det har blitt stadig flere anløp til åpent farvann utenfor Tromsø. Der har bytte av mannskap foregått like vest for Kvaløya, i rom sjø.

Et slikt anløp skjedde blant annet i oktober 2016, da en amerikansk atomubåt kom opp utenfor Kvaløya for det som Forsvaret beskriver som et «administrativ stopp».

Forsvaret har derfor sett etter et «alternativ på land». Den kommunalt eide havnen i Tønsvik noen kilometer nord for Tromsø sentrum ble etter hvert det foretrukne alternativet for Forsvaret.

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet er fagmyndighet for Forsvarsdepartementet i arbeidet med å klargjøre Tønsvik for mottak av atomdrevne ubåter.

– Vi er øverste nasjonale atomsikkerhetsmyndighet, og innstiller til konsesjon for hvert anløp av reaktordrevne fartøy. For militære fartøy, er det Forsvarsdepartementet som gir konsesjon. Før det blir anløp til den nye havnen, er det nødvendig å gjøre et omfattende arbeid, både praktisk og organisatorisk, sier seksjonssjef Inger Margrethe Hætta Eikelmann i Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet.

Det finnes i dag ikke tilsvarende sivile havner i Norge, der det blir tatt imot anløp av reaktordrevne fartøy. Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet må derfor se til utlandet for å hente erfaringer og se til at anløpene følger internasjonale standarder, opplyser Eikelmann.

Det er ventet at den første atomdrevne ubåten ankommer Tromsø første halvår 2020, opplyser direktoratet.

Advarer om norsk fare

Anløp av allierte atomubåter til Tromsø vil øke utryggheten radikalt, mener forfatter og filosof Jon Hellesnes. Under et arrangement i regi av Nei til atomvåpen i Tromsø denne uken advarte Hellesnes om en overhengede krigsfare i verden, og der Tromsø nå er blitt et bombemål.

I sin bok Nato-komplekset: Om militærpolitikk, atomvåpen og norsk USA-servilitet argumenterer Hellesnes for at et fredelig naboskap til Russland er avsluttet, og at Norge er tiltenkt rollen som bondeoffer på det store sjakkbrettet.

– En god sjakkspiller kan ofre en bonde, for deretter å slå til fra en annen kant, sa Hellesnes i samtale med blant andre Arbeiderpartiets Jarle Heitmann og SV-politiker Pål Julius Skogholt.

Hellesnes utdyper sine argumenter overfor High North News.

– Vi er inne i en ny kald krig, og den er mer ustabil enn den forrige. Etter Cuba-krisen ble det etablert under hånden en avtale mellom stormaktene om hvor langt man kunne drive maktkamp uten at det bikket over i full krig. Det var den gang rasjonelle aktører på begge sidene som var opptatte av dette. Det har vi ikke i dag.

– Så du tenker at verden er mer utsatt for en atomkrig i dag enn under den kalde krigen?

– Ja, etter Cuba-krisen vel å merke. Under Cuba-krisen forstod en hvor nært dette var, det var på hengende håret at det ikke ble atomkrig.

– Hvordan vil denne nye havnen for mottak av allierte atomubåter endre forholdet til Russland, etter din mening?

– Dette vil øke utryggheten radikalt, vil jeg tro. Dette handler om sikkerheten ved at de ligger til kai her. Russland får med dette Tromsø som et bombemål. Russland er jo også en aktør oppe i dette her. Tidligere hadde man sikringsmekanismer på begge sider som skulle motvirke at dette kom ut av kontroll. Det har vi ikke i dag, og det gjelder på begge sider, sier Hellesnes.

Kan ikke nekte atomubåter

Selv om havnen i Tønsvik er sivil, kan ikke eieren, Tromsø kommune, nekte atomubåter å legge til kai. Gjennom den såkalte havneloven har kaimyndighetene en forpliktelse til å ta imot alle typer fartøyer, også orlogsfartøyer, opplyser Jarle Heitmann, leder for Arbeiderpartiets kommunestyregruppe i Tromsø.

– Vi tillater mottak av oljerigger, lakseproduksjonsutstyr og vindmøller. Da kan vi heller ikke nekte å ta imot en atomubåt. Problemet vårt er at vi ikke har vært tydelige på hva vi ønsker å bruke Tønsnes havn til. Vi har bygd dette som et næringsareal, og da har vi mottaksplikt for alle typer fartøyer, sier Heitmann.

Kommunen ønsker nå å se på muligheten for å jobbe fram en plan, der kaiområdet blir avsatt til grønne næringer. Heitmann håper at kommunen på den måten kan avvise atomubåtene.

– For å avvise å ta imot visse typer fartøyer, må vi kunne begrunne dette. At området er avsatt til helt spesifikke næringsområder kan være en slik grunn.

Heitmann legger ikke skjul på at han er en sterk motstander av at Tønsnes nå blir en havn for atomubåter. Også Tromsø kommunes tidligere finansbyråd, Jens Ingvald Olsen fra Rødt, har gått hardt ut mot planene.

– En ting er sikkerheten rundt dette, at Tromsø og byen min nå blir et angrepsmål i tilfelle krig. Et annet aspekt her er at vi ønsker å utvikle denne havnen for sivile næringslivsformål. Det er ikke bra for Tromsø kommune å ha atomubåter liggende som kan komme i konflikt med de næringene vi ønsker å satse på, som fiskerier og havbruk, sier Heitmann.

Naboer av havnen har uttrykt bekymring for etableringen. Major Eirik Strøm ved Forsvarets operative hovedkvarter sa til avisen iTromsø i februar at Tønsnes ikke blir en permanent militær base.

– Anløp vil ikke være aktuelt før planverket er godkjent, og alle sikkerhetsaspektene er på plass. Planverket skal godkjennes av alle involverte etater. Jeg vil understreke at vi overhodet ikke er i ferd med å etablere havnen i Grøtsund (Tønsnes, red. anm.) som militær base, sa Strøm til avisen.

Moskva: – Vi vil svare

Klargjøringen av den nye ubåthavnen i Tromsø fanger også oppmerksomhet i Moskva. I februar sa talsperson Maria Zakharova i russisk UD at «Russland kommer til å ta alle mulige skritt for å bevare sin egen sikkerhet».

– I strid med historiske tradisjoner som handler om naboskap og samarbeid i Arktis, fortsetter Oslo å trappe opp spenningen og øke risikoen for militær handling. Dette kommer ikke til å stå ubesvart, sa Zakharova, ifølge Reuters.

Både Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet og Fylkesmannen i Troms og Finnmark er involvert i arbeidet med planverket.

– I vårt beredskapsansvar ligger også atomtrusselen. Vi deltar derfor i disse møtene for å bli holdt oppdatert på hvordan vi best mulig skal ivareta beredskapen. Ut over dette er det andre som tar beslutningen om bruken av havnen og vilkårene for mottak av atomdrevne ubåter, sier fylkesmann Elisabeth Aspaker.

Eikelmann i Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet understreker at de foreløpig ikke har gitt klarsignal til anløp til Tønsnes.

– Vi samarbeider med Forsvaret og andre sivile myndigheter, både nasjonalt, regionalt og lokalt. Arbeid fortsetter på ulike områder før det kan komme anløp til den nye havnen. Forsvarets operative hovedkvarter arbeider med etableringen, og vi veileder dem i dette arbeidet. Vi har ikke gitt klarsignal til anløp til den nye havnen. Direktoratet skal se til at anløpene er forsvarlige, og at sikkerhetsopplegg, beredskapsplaner og miljøovervåkning er tilfredsstillende, sier Eikelmann.