- Tror ikke USA vil endre sin politikk i Arktis

Lederen av Arktisk Råd, og SAO (Senior Arctic official) David Balton tror det er en fordel for Trumpadministrasjonen at USA har hatt formannskapet i Arktisk Råd de siste to årene.

- Vi så at det tok litt tid før Obamaadministrasjonen begynte å snakke om arktiske spørsmål, og det tok enda lengre tid før man begynte å snakke om det i George W. Bush sin periode. Det er vanskelig å si når Trumpadministrasjonen vil begynne å se på dette, men det kommende ministermøtet i Arktisk Råd i Fairbanks tror jeg er en god anledning for vår nye utenriksminister å fokusere på dette.

Balton mener det faktisk kan være litt beleilig for oppmerksomheten rundt Arktis at landet har hatt formannskapet gjennom et presidentskifte.

- Det kunne sikkert vært enklere å sitte med formannskapet i Arktis Råd uten at det var midt i et presidentskifte, men samtidig visste vi dette da vi planla vår formannskapsperiode og i handlingsplanen vår la vi inn noe som passer for begge sidene. Slik kan både den forrige og den nåværende administrasjonen peke på noe og si "se på dette som vi har gjort", sier Balton.

Gunstig timing

Han tror timingen kan være bra, at Trumpadministrasjonens oppmerksomhet om Arktis kan få en flying start. Og kanskje er det en fordel for den nye presidenten og hans stab at USA har formannskapet i Arktisk Råd akkurat nå.

- De har noe arktisrelatert å snakke om fra starten av sin periode, sier han.

For det spørsmålet som "alle" nordområdeinteresserte spør seg i disse dager er hva Trump vil med Arktis, og hvordan engasjementet fra USA blir framover?

- Jeg aner ikke

Da Balton ble spurt om dette under Arctic Frontiers forrige uke svarte han rett ut at han ikke aner hvordan det blir. Men han beroliget også dem som eventuelt måtte være urolig:

- Men, hvis jeg kan snakke som meg selv, en som har jobbet med dette i over tretti år, så har ikke amerikansk arktispolitikk egentlig endret seg betraktelig gjennom årene. 

Under Obamaperioden ble det laget en nasjonal strategi for Arktis, men fundamentet fra tidligere er beholdt, så Balton argumenterer for at det faktisk ikke har vært de store endringene i amerikansk arktispolitikk de siste tiårene, og han tror heller ikke det kommer til å bli noen dramatisk endring heller.  

- USA har dype og varige interesser i Arktis, og de er nesten utelukkende basert på Alaska, og siden faktorer som folk, økonomi og beslutningstakere i Alaska ikke endrer seg selv om en ny president overtat tror jeg ikke det vil endre seg stort. Vi har stor interesse av å beholde Arktis som et fredelig og stabilt område, og jeg ser ikke at det kommer til å endre seg heller, slår han fast.

Inkluderer urfolk

Balton viser også til den nasjonale politikken som inkluderer urfolk i beslutninger som tas om Arktis, det tror han ikke vil endre seg.  

- Også er det mitt synspunkt at enhver politisk ledelse må forholde seg til klimaendringene i Arktis. Bevisene er for overbevisende til å kunne ignorere, det er bare å reise dit og se selv, enten i Alaska eller et annet sted, sier han.

Alaska har tradisjonelt vært en republikansk stat, og det er knyttet store forventninger til maktskiftet nasjonalt. I følge David Balton er det vanlig å høre klaging på nasjonale myndigheter i denne delstaten, hvor føderale myndigheter eier mye land.

- Obamaadministrasjonen gjorde mye som var upopulært i Alaska, så det er mange der som nå håper Trump kan reversere en del beslutninger, sier Balton.

En glede

USA er i mai ferdige med sitt formannskap i Arktisk Råd, og Finland tar over. Det betyr at Balton erstattes av en finsk leder.

- Det har vært en glede å jobbe med dette, og vi har fortsatt en del jobb igjen før Finland overtar, sier han og viser til flere prosjekter som er på gang: Blant annet en analyse av is- og permafrosten, og et prosjekt som ser på hvordan Parisavtalen vil påvirke Arktis dersom den fullt ut implementeres.

- Vi har også klart å øke oppmerksomheten rundt Arktis, blant annet gjennom å ta vår forrige president til Alaska, som den første sittende amerikanske presidentetn noen gang. Jeg tror vi har mye å være stolte av, avslutter han.